Myrtust
Myrtust (Carex simpliciuscula eller Kobresia simpliciuscula) er en flerårig art i starrfamilien.
Beskrivelse
Den blir 10–30 cm høy og vokser i tette tuer. Bladene er 1 mm brede, ru, utbøyde og kortere enn halve strået. Grunnbladslirene er blekbrune, ikke blanke, og med plater. Blomstene sitter i et aks som består av 1 hunnblomst og 0–1 hannblomst. Aksstanden er 5–8 mm tjukk med 4–6 aks. Frukten er en trekantet, matt, blekbrun nøtt.
Underarter
Myrtust deles i tre underarter med følgende utbredelse:
- stor myrtust (subsp. simpliciuscula) – Nord-Amerika og Europa sørover til New Mexico, Pyreneene, Alpene, Tyrkia og Transkaukasia
- subsp. subfilifolia – Sibir og Sentral-Asia (Altaj, Kamtsjatka, Khabarovsk, Krasnojarsk, Magadan, Mongolia, Tibet og Sakha)
- polarmyrtust (subsp. subholarctica) – nesten sirkumpolar i Arktis, men svært sjelden ved Nord-Atlanteren
Fastlands-Norge
På det norske fastlandet forekommer underarten stor myrtust (Carex simpliciuscula subsp. simpliciuscula). Den er knyttet til myr og fuktig hei i fjellet, både under og over skoggrensa. Den er vanligst i den sentrale delen av fjellkjeden fra Jotunheimen nordover til sørlige deler av Trøndelag. Mer spredte forekomster finnes fra Hardangervidda til Hattfjelldal og Rana.
Myrtust er knyttet til arealer som tidligere ble utnyttet til myrslått og utmarksbeite. Nydyrking, drenering i myrene, og opphør av tradisjonelle driftsformer har medført tilbakegang i artens populasjonsstørrelse. Arten er vurdert til nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021 på grunn av habitatforringelse og negativ påvirkning fra konkurrerende arter.
Svalbard
Polarmyrtust (Carex simpliciuscula subsp. subholarctica) er kjent fra seks lokaliteter på Svalbard. Den vokser i fuktig tundra og myr, ofte i områder med sigevatn fra smeltende permafrost. Dette er de eneste kjente forekomstene i Europa vest for Russland, og planten er dermed en norsk ansvarsart i europeisk sammenheng.
Underarten er vurdert til sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021 på grunn av svært liten populasjonsstørrelse. Det er en oppgradering fra vurderingene i 2010 og 2015 der status var sterkt truet (EN). Oppgraderingen skyldes nyoppdagede forekomster, blant annet tre på østsida av Wijdefjorden.
