| Nesophontes | |||
|---|---|---|---|
†Nesophontes edithae
| |||
| Nomenklatur | |||
| †Nesophontes Anthony, 1916 | |||
| Populærnavn | |||
| (karibiaspissmus), (vestindiaspissmus), nesofonter | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Insektetere | ||
| Familie | †Karibiaspissmus | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 6–12 | ||
| Habitat | terrestrisk, fossorialt | ||
| Utbredelse | Antillene | ||
| Inndelt i | |||
†Nesophontes (nesofonter, karibiaspissmus eller vestindiaspissmus) er en (sannsynligvis) utdødd slekt med spissmuslignende insektetere (Eulipotyphla) som var endemiske for Antillene. Nesophontes var eneste slekt i karibiaspissmusfamilien (Nesophontidae) (Anthony, 1916), men slektskapsforholdet til familiene i denne gruppen regnes fortsatt som uavklart. Nesophontidae og Solenodontidae (Gill, 1872) er til nå de to eneste familiene med insektetere som er kjent fra Antillene.
Nesophontes er beskrevet med bakgrunn i fossile funn og skjelettrester funnet i avføring etter ugler på De store Antiller og øyene rundt. Antallet arter er uklart, men ni er beskrevet. Ut fra hva man vet i dag antar man at artene var omkring 5–15 cm i lengde og veide (estimat) cirka 97–114 gram. Bortsett fra forskjeller i den dentale utrustningen og størrelsen, så er anatomien for hjernen og fjeset hos Nesophontes relativt lik børstepinnsvinets (Tenrecidae) og (enda mer) furespissmusenes. Siden disse artene ikke er spesielt nært beslektet, antyder Orihuela (2014) at evolusjonsøkologiske årsaker (økomorfologi) må ligge til grunn for tilnærmet identisk morfologi.
Mye tyder på at Nesophontes var nattaktive, terrestriske og fossoriale pattedyr med godt utviklet luktesans og hørsel. Trolig var synet mer utviklet enn hos insektetere som Sorex.
Det har eksistert en hypotese om at Nesophontes kan ha overlevd inn i vår tid, men alle undersøkelser til nå har vært resultatløse. Hypotesen er basert på funn av skjelettrester i avføring etter lokale ugler. Vitenskapelig regner man imidlertid med at Nesophontes døde ut etter at spanjolene (med Christofer Columbus i spissen) kom til Karibia på sine andre reise over Atlanterhavet, på senhøsten året 1493, og bragte med seg rotter (Rattus), katter (Felis catus) og andre konkurrerende arter.
Det er gjort funn av skjelettrester etter rotter i samband med funn av Nesophontes, så man vet at artene sameksisterte og konkurrerte om føden. Akkurat når Nesophontes døde ut er mer uklart, men slekten kan ha overlevd inn i vår tid.
Slektskapsforholdet til de andre familiene med insektetere regnes fortsatt som uavklart. Orihuela (2014) argumenterer imidlertid i sin studie av Nesophontes for at gruppen var basal, og antyder at den kan være søstergruppen til enten Solenodontidae, Talpidae eller Soricidae.
Det er beskrevet ni arter, her presentert i alfabetisk rekkefølge, siden slektskapsforholdet dem imellom ikke er avklart. To andre arter er oppdaget på Caymanøyene (en på Cayman Brac og en på Grand Cayman), men disse har til nå ikke blitt beskrevet. En art ser ut til å være endemisk for Puerto Rico (og markant større fysisk enn de andre), mens en annen var utbredt både på Cuba og Hispaniola. De andre var enten utbredt på Cuba eller på Hispaniola.
Seks av artene er oppført som utdødd i moderne tid på IUCNs rødliste, trolig i løpet det 16. århundre. Tre av artene mangler oppføring på rødlisten, men alle anerkjennes av Integrated Taxonomic Information System (ITIS).