

Nordendorf-fibulaene er to alemanniske fibulaer av sølv, bøyelige dekorerte draktspenner (samme prinsipp som en sikkerhetsnål) funnet i 1843 i Nordendorf i nærheten av Augsburg i Tyskland. Det ble funnet to fibulaer i samme kvinnegrav, på en alemannisk gravplass med 448 graver på rad. Kvinnegraven kom for en dag under byggingen av jernbanen mellom Augsburg og Donauwörth.
Utover spennenes kunstneriske og håndverksmessige verdi, har de betydning på grunn av runeinskripsjonen som gjør dem til en av svært få skriftlige kilder til sørgermansk mytologi.
Dette var den første innskriften av eldre runer funnet i Tyskland. Dette er også den eldste bevarte innskriften som omtaler Odin og fastslår at dyrkelsen av ham hadde nådd Tyskland på slutten av 500-tallet.
Inskripsjonen inneholder gudenavnene Wodan (Odin), alemannernes øverste gud, og Donar (Tor), i den følgende inskripsjon i runeskrift:
Det er fortolket som:
Det virker sannsynlig at logaþore kan være navnet på en tredje gud, slik at det er snakk om en guddommelig triade, men det finnes ingen bevarte kilder fra sørgermansk mytologi om dette. Logaþore kan da enten være en lokal gud, eller det kan være snakk om Lodur og Loke. Etymologien her er likevel svært spinkel.
Den tyske forskeren Klaus Düwel har fortolket Logaþore som «magiker», «trollmann»» og har foreslått oversettelsen «Wodan og Donar er magikere/trollmenn», som tyder på en tidlig kristen motvilje og vern mot de gamle æsene, eller tvert om en påkallelse av æsenes velvilje, foretatt av en tilhenger av den gamle tro.