Olaus Islandsmoen

Olaus Islandsmoen
Født20. feb. 1873Rediger på Wikidata
Bagn
Død28. okt. 1949Rediger på Wikidata (76 år)
Brandbu
BeskjeftigelsePolitiker, lærer, forfatter Rediger på Wikidata
Embete
SøskenSigurd Islandsmoen
PartiArbeiderdemokratene
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (1948)
Olaus Islandsmoen på Commons

Olaus Trondson Islandsmoen (født 20. februar 1873 i Bagn i Sør-Aurdal, død 22. oktober 1949 samme sted) var en norsk folkehøgskolelærer, forfatter og politiker (Radikale Folkeparti). Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sikt virke som kulturarbeider.

Utdanning og virke i skolen

Islandsmoen tok artium ved Kristiania katedralskole i 1895. Han var deretter huslærer og lærer i fem år. Samtidig leste han filologi og ble cand.philos. i 1902. Deretter leste han jus i to år og var så lærer på Valdres folkehøgskole i to år. I 1906 grunnla han Vestoppland folkehøgskole i Brandbu. Her var han styrer fram til 1939. I 1910 hadde han offentlig stipend for å studere skolestellet i England og Skottland. Fra 1913 til 1915 var han formann i Noregs Høgskulelærarlag.

Han var fra 1919 formann i to komiteer om henholdsvis pliktig husstellopplæring og landsungdommens videre utdanning.

Politiker

I perioden 1913–15 var Islandsmoen vararepresentant til Stortinget, og i perioden 1916–18 innvalgt representant, begge ganger for Valdres krets av Kristians amt. Som representant var han sekretær i konstitusjonskomiteen. Han representerte Arbeiderdemokratene (seinere Det radikale Folkeparti) og var kretsformann av partiet i Valdres. Han var på tale som kirkeminister, men avviste tilbudet.

Annet virke

I og etter okkupasjonsåra var Islandsmoen bestyrer av Hadeland folkemuseum, Valdresmuseet og Bagn bygdesamling. Han var formann i Hadelands museumslag fra stiftelsen i 1913. Han drev mye med bygdehistorie og gav i 1914 ut boka Sør-Aurdal og Etnedalen. Han var formann i Valdres bygdebokskomite.

Han var formann i Noregs Mållag 1916–21, seinere æresmedlem. Han ledet Austmannalaget i flere år fra 1920, og dets fylkeslag Uppland det meste av tida mellom 1913 og 1942. Han var også styremedlem (tidvis formann) i livsforsikringsselskapet Andvake.

Islandsmoen var formann i Valdres Skyttarlag i flere år. Han var med i idrettskommisjonen fra 1917, og fra 1931 var han med i et utvalg om militær utdanning av ungdommen gjennom frivillige kurs (Leidangen). Senere satt han i kontrollnemnda for den frivillige militærtjenesten fra 1933 og fram til Leidangen ble oppløst. Fra 1931 var han rådsmedlem i Norges Forsvarsforening.

I 1934 hadde han en foredragsturne i USA for Nordmanns-Forbundet.

Familie

Han var bror av komponisten Sigurd Islandsmoen.

Referanser

  1. ↑ Hvem er hvem? (1930), side(r) 209[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Hvem er Hvem? (1948), side(r) 257[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 354[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 429[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Olaus_Islandsmoen, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 806[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Norsk biografisk leksikon, oppført som Olaus Trondsen Islandsmoen, Norsk biografisk leksikon ID Olaus_Islandsmoen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  9. 1 2 3 4 5 6 7 8 Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 354–355.
  10. 1 2 3 «Olaus Islandsmoen død», Hadeland 29. oktober 1949.
  11. ↑ Aasland, Tertit (1928-) (1961). Fra arbeiderorganisasjon til mellomparti: Det radikale folkepartis (Arbeiderdemokratenes) forhold til Venstre og sosialistene. Oslo: Universitetsforlaget.
  12. ↑ Hauge, Knut (1911-1999) (1988). Vandring i Valdres. Aurdal: Paul T. Dreyer. ISBN 8290066856.
  13. ↑ «Formenn og leiarar». Noregs Mållag. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 28. desember 2015.
  14. ↑ Artikkel i Norsk biografisk leksikon; besøkt 8. juli 2022.

Eksterne lenker