Ole Eide

Ole Eide
Foto: NTNU Universitetsbiblioteket
Født7. feb. 1803Rediger på Wikidata
Stjørdal
Død26. mai 1866Rediger på Wikidata (63 år)
Frol
BeskjeftigelseForretningsdrivende, farger, politiker, predikant Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Levangers ordfører
1. januar 1854–31. desember 1854
ForgjengerHans J. Engelsen
EtterfølgerUlrich L. Elsæther

Ole Eide (1803–1866) var en norsk tekstilfarger, forretningsmann og misjonsvenn. Han var Levanger bys ordfører i 1854 og virket «betydningsfullt både i Levanger og hele omegnen til Guds rikes fremme».

Liv og virke

Han var sønn av farger John Larsen Eide og hustru Ingeborg Olsdatter på Medbroen gård i Stjørdal. Faren var også prestens medhjelper i Værnes kirke. I 1822 flyttet familien til Skogn.

Han giftet seg i 1834 med Kirsten Ranum, datter av Ingebrigt Ranum og hustru Karen Løvaas, som var bønder på Brøttem i Klæbu og senere på Ranheim i Strinda. Hun tilhørte en fremstående haugianerslekt: Hennes mors søster var Randi Solem, gift med Arent Solem, og hennes morfar Anders Løvaas hadde vært vertskap for Hans Nielsen Hauge på flere av dennes reiser til Trøndelag. En annen av morens søstre, Beret, giftet seg inn i den haugianske boktrykkerfamilien Grøndahl i Kristiania, og søstrene Anne og Karen med storbønder i Strinda.

Ole Eide etablerte sitt fargeri på Eidesøra på Skogn, men flyttet virksomheten inn til Levanger kjøpstad etter bybrannen i 1846. Eides fargeri kan «med litt velvilje» sies å ha vært byens første industriforetak. Ole og Kirsten Eide bodde på gården Halsan i Frol (daværende Levanger landsogn). Fargeriet ble overlatt til sønnen Ingebrigt Lauritz Eide, som utvidet det med spinneri og veveri, og virksomheten ble drevet av Eide-familien i mer enn 100 år.

De religiøse og politiske interessene ble overført til Ole og Kirstens etterslekt. Datteren Karen ble gift med indremisjonslederen Anders Forfang. Sønnen Konrad ble gift med Anna Kristine Guldahl, datter av ordfører og overstiger ved Ytterøy kobberverk John Guldahl og hustru Ingeborg Sandstad (datter av stortingsmann Anders Sandstad).

Referanser

  1. ↑ www.ofstad.info[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Digitalarkivet, «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 721/L0206: Ministerialbok nr. 721A01, 1864–1874», side(r) 124, type referanse kirkebok, besøkt 1. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Strømsøe, Reidar (1967). Levanger by’s historie. Tidsrommet 1836–1918. Levanger: I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen. s. 387–388.
  4. 1 2 Havik, Sveinung. «Ole Eide». Levanger bibliotek. Arkivert fra originalen 20. november 2018. Besøkt 20. november 2018.
  5. 1 2 Holst, Ola (1994). Norske farvere. Ora et labora. Vettre. s. 25.
  6. ↑ «Ministerialbok for Stjørdal prestegjeld 1797–1815 (1714Q)». Digitalarkivet. Besøkt 3. desember 2018.
  7. ↑ Stjørdalsboka. Band 2: Gards- og slektshistorie. Stjørdal herad, del 1. Stjørdal. 1950. s. 151–152.
  8. ↑ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 191.
  9. ↑ Holst, Ola (1992). Gerd Nyquists slekt. Askim. s. 26.
  10. ↑ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 179 og 273.
  11. ↑ Flønæs, I. (1915). Slægtshistorie over familjen fra Brøttem og dens efterslægt Bruraakfamiljen. Trondhjem. s. 3–4. Hos Flønæs er imidlertid Kirsten feilaktig oppført som datter av Beret.
  12. ↑ Strømsøe, Reidar (1967). Levanger by’s historie. Tidsrommet 1836–1918. Levanger: I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen. s. 274.
  13. ↑ Halse, Leif (1976). Skogn historie. Band VI. Frol II. Folk og heimar 1801–1950. Levanger: I kommisjon hos B. Thurn-Paulsen. s. 286.
  14. ↑ Rolfsjord, Leif, Wohlen, Sidsel og Meland, Frida Tove (red.) (1988). Kirkegaten i Levanger. Levanger museum. s. 34–35. ISBN 82-90842-00-7.
  15. ↑ Vigen, Sofus (1902). Stamtavle over den Sandstad-Worumske slægt. Levanger. s. 5–6.