Osebergfunnet

Osebergfunnet er det mest omfattende gravfunnet fra vikingtida. Det ble oppdaga i Oseberghaugen i Slagen i Sem kommune (nå Tønsberg) i Vestfold fylke. Haugen ble åpna og gravd ut i 1904 under ledelse av arkeologiprofessor Gabriel Gustafson ved Universitetets Oldsaksamling assistert av Haakon Shetelig. Skipsgrava, som siden er datert til år 834, inneholdt restene etter to ukjente kvinnelik, en mengde dyreoffer og et svært rikholdig gravgods, deriblant et vikingskip med et teltforma gravkammer, treskjærerkunst og tekstiler. «Osebergskipet», og mange av bruks- og praktgjenstandene fra funnet, er stilt ut i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo sammen med «Gokstadskipet» og «Tuneskipet». Museet åpna i 1926. Det stengte i 2022 for ombygging. Det nye Vikingtidsmuseet skal etter planen åpnes i 2027.

Utgraving

Gravhaugen ble åpna og gravd ut fra 13. juni til 5. november 1904 under ledelse av arkeologiprofessor Gabriel Gustafson ved Universitetets Oldsaksamling assistert av Haakon Shetelig.

Staten bevilget 5000 kroner til utgravingen. Lov om kulturminner som bestemmer at oldridsfunn tilfaller staten, fantes ikke, og eieren av gården kunne i prinsippet selge funnet til hvem han ville.

Godseier Fritz Michael Treschow kjøpte funnet for 12 000 kroner og donerte det til Oldsaksamlingen. Bryggerieier Ellef Ringnes og konsul Axel Heiberg gav 6 000 kroner til bevaring og restaurering av Osebergskipet, mens Kristiania kommune bidro med 10 000 kroner.

Innhold i gravhaugen

Fire utskårne dyrehodestolper fra Osebergfunnet står utstilt i Vikingskiphuset: «Det akademiske dyrehodet», «Løvehodet», «Det karolingiske dyrehodet» og «Barokkhodet». Skulpturene er fra tidlig på 800-tallet og har dyreornamentikk i «osebergstil».

Foto: Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum (beskårne versjoner av lisensfrie bilder)

Gravgodset i «Revehaugen» på gården Oseberg er det rikeste som er funnet i noen enkeltgrav i Norden. Haugen inneholdt, kort oppsummert, følgende gjenstander og levninger:

• «Osebergskipet», ei rikt utsmykka, 21,5 meter lang eikeskute med 9–13 meter høy mast og plass til 30 roere.
• Et teltforma, tømra gravkammer om bord i skipet med
  • skjelettet av en kvinne på 70-80 år. Kvinnen var av høy status og ble antatt å være dronning Åsa, Harald Hårfagres farmor. I 2007 analyserte professor Per Holck ved universitetet i Oslo strontium-nivået i skjelettrestene hennes, og kom til at hun hadde levd sitt liv i Agder, slik tilfellet var med dronning Åsa. Holck fant spor av kreft i skjelettet og trolig døde hun av bryst- eller underlivskreft med spredning til skjelettet. Hun hadde en hormonubalanse som ga henne et mannlig utseende blant annet med skjeggvekst og trolig uten mulighet til å få barn.
  • Skjelettet av en kvinne på ca. 50 år og rundt 153 cm høy. Opprinnelig fremstilt som en ofret trellkvinne. Analyse av denne yngre kvinnens tenner og skjelett viser at hun spinte fin mat noe som tyder på at også hun kom fra overklassen. Hun brukte en tannpirker av metall. Slitasjeskader i knær og kraftige muskelfester tyder på fysisk arbeid.
  • Personlig utstyr

Gravgodset ellers var stablet utenfor kammeret:

• «Osebergvogna» med fire hjul og rike utskjæringer.
• «Osebergsledene», fire sleder og slededrag dekket av dyreornamentikk og geometriske mønstre.
• Fem dyrehodestolper (funnet i og utenfor gravkammeret)
• Kister med tøyrester og stykker av billedvevnader. Broderiene i veggteppene var i dårlig forfatning, men motivene ble studert og tegna av Sofie Krafft mens fargene ennå kunne skjelnes.
• Vevstoler og redskap til finere håndarbeid
• Sju senger
• Skipsutstyr (spann, øser, landgangsplanke, årer)
• Gårds- og arbeidsredskap
• Vanlig husgeråd (baljer, bøtter, gryte med skjerding, kar, fat, håndkvern, kjøkkentøy og så videre)

I og utenfor skipet:

• Flere dyreskjeletter (15 hester, fire hunder og 1 okse)

• 
  «Osebergvogna», ei rikt utskåret stasvogn funnet blant gravgodset.
• 
  Den ene av fire sleder med utskårne ornamenter.
• 
  «Det komplette slededrag» med ornamentale relieffer og beslag.
• 
  Rester av teltstengene i grava.
• 
  «Buddhabøtta» har bronsebeslag med emaljerte figurer. Praktspannet er trolig fra Irland.
• 
  Fragment av et billedteppe fra Osebergfunnet

  Foto: Eirik I. Johnsen, Kulturhistorisk museum

Skjelettrestene

Det ble funnet skjelettrester av to kvinner i skipet. DNA-analyser ble gjort av den eldste av kvinnene (rundt 80 år gammel), men beinprøven inneholdt tre ulike DNA-kilder. Tenner fra den yngre kvinnen (rundt 50 år gammel) ble analysert ved hjelp av mitokondrielt DNA, og kunne knyttes til haplogruppe U7, som er svært sjelden i Europa, men utbredt i Midtøsten og Kaukasus, med høyest forekomst i Iran, Pakistan og India. Utifra dette ble det antatt at den yngste kvinnen hadde familiebakgrunn fra Tyrkia, Iran eller områdene rundt. Dette funnet har ikke latt seg reprodusere ifølge arkeolog Frans-Arne H. Stylegar som stiller spørsmål ved funnet. Senere har funnet et U7-individ gravlagt på den tusen år gamle kristne gravplassen Kongemarken i Roskilde. Undersøkelser av skjelettrester tyder på at kvinnene spiste mye kjøtt og lite fisk, og at de formodentlig hadde høy sosial status uten å være kongelige.

Det har ikke lykkes å utarbeide en DNA-profil med utgangspunkt i skjelettene. Den ene av kvinnene var gravlagt med skip og praktutstyr og tilhørte høvdingklassen. Også den yngre kvinnen kom fra overklassen. Det ble antatt å dreie seg om dronning Åsa, beskrevet i Snorres Ynglingesaga som mor til Halvdan Svarte og farmor til Harald Hårfagre.

Dette er fullt mulig, ettersom professor Per Holck ved universitetet i Oslo analyserte strontium-nivået fra den eldre kvinnens knokler i 2007, og kom til at avdøde hadde levd sitt liv i Agder slik tilfellet var med dronning Åsa. DNA fra den eldre kvinnen var ikke tilstrekkelig intakt til at det kunne lages en profil til blant annet å undersøke om de to kvinnene var i slekt.

En tolkning av Osebergfunnet, utført av arkeologen Anne Stine Ingstad, knytter funnet til hedensk kultus og tolker den eldre kvinnen som hovgydje (kvinnelig gode). Skjelettrestene ble tilbakeført graven under rekonstruksjonen av haugen i 1948. I 2007 ble skjelettrestene på nytt hentet ut av gravhaugen av frykt for at de skulle bli ødelagt. Nyere undersøkelser viste at den eldre kvinnen var mellom 70 og 80 år og den yngre ca. 50 år.

Referanser

Se også

• «Osebergskipet»
• Oseberghaugen
• Osebergstil
• Dyrehodestolpene i Osebergfunnet

Eksterne lenker

• (en) Oseberg find – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Bildetreff på søkeordet «Oseberg» i Universitetsmuseenes fotoportal Arkivert 22. februar 2020 hos Wayback Machine.