| Owen Lattimore | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. juli 1900 Washington D.C. | ||
| Død | 31. mai 1989 Providence | ||
| Beskjeftigelse | Sinolog, universitetslærer, diplomat | ||
| Utdannet ved | Harvard University (1928–1929) St. Bees School | ||
| Ektefelle(r) | Eleanor Holgate Lattimore | ||
| Søsken | Richmond Lattimore Eleanor Frances Lattimore | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Philosophical Society (1943–) | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1930) Patron’s Medal (1942; neste: Halford Mackinder, forrige: Isaiah Bowman) | ||

Owen Lattimore (født 29. juli 1900 i Washington, DC i USA, død 31. mai 1989 i Providence i Rhode Island i USA) var en amerikansk sinolog og mongolog som på 1950-tallet ble anklaget for å være kommunistisk agent i USA.
Owen Lattimore vokste opp i Tianjin i Kina. Fra 1926 ble han opptatt av sin forskning og forfatterskap, og gjennomførte forskningsreiser i Mongolia, Xinjiang og Mandsjuria. Hans innflytelsesrike verker Manchuria: Cradle of Conflict (1932) og The Mongols of Manchuria (1934) ble til i denne perioden.
Han underviste ved Johns Hopkins University i Baltimore 1938 til 1963.
I 1950 ble han av senator Joseph McCarthy beskyldt for å være Sovjetunionens fremste spion i USA, men en senere granskning renvasket ham for anklagen. Det skulle imidlertid gå helt til 1955 før alle anklager mot ham var avvist.
Årene 1963–70 underviste han i kinesiske studier ved Leeds University i England.
Blant hans senere bøker kan nevnes America and Asia (1943), The Situation in Asia (1949), Pivot of Asia (1950), Ordeal by Slander (1950), Studies in Asian Frontier History (1962) og Silks, Spices and Empire (1968).