Per Olov Enquist

Bakgrunn

Per Olov Enquist ble født og vokste opp i Hjoggböle sogn i Västerbotten nord i Sverige. Hans mor, Maja Lindgren (1903–1992), var lærer på folkeskolen og sterkt engasjert i Evangeliska fosterlandsstiftelsen. Faren, Elof Enqvist (1903–1935) døde før P.O. Enquist var fylt ett år. Om sin barndom skrev Enquist i 2007: «Är man född djupt inne i en skog är träd och mark trygghet. Jag hade inga lekkamrater, men en stor skog helt för mig själv, det skapade min starka och obrottsliga karaktär. Jag var inte ensam. Jag hade tallarna»".

Han studerte litteraturhistorie ved Universitetet i Uppsala fra 1955 til 1964.

I midten av 1950-årene drev Enquist med friidrett. Han var en av de beste i Sverige i høydehopp, med personlig rekord på 1,98 meter.^{[trenger referanse]} Etter studiene ved Uppsala universitet arbeidet Enquist som kritiker i kutlurredaksjonene i avisene Svenska Dagbladet og Expressen.

Forfatterskap

I løpet av studietiden debuterte han som forfatter med romanen Kristallögat (1961), og fikk sitt gjennombrudd i hjemlandet med Magnetisörens femte vinter (1964). Sitt internasjonale gjennombrudd fikk han med romanen Legionärerna (1968), som omhandlet den såkalte Baltutlämningen fra 1946 da Sverige utleverte tyske krigsfanger til Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Legionärerna skapte stor debatt i Sverige ved utgivelsen og ble filmatisert i 1970. I 1969 ble Enquist tildelt Nordisk råds litteraturpris for Legionärerna.

Etter studiene arbeidet Enquist blant annet som avisspaltist og TV-programleder i perioden fra 1965 til 1976. På grunn av dette arbeidet ble han en innflytelsesrik stemme i det svenske litterære miljøet.

Enquist var stadig på reise, bodde i København i 14 år med sin danske hustru Lone Bastholm, og i Vest-Berlin (1970–71) og kom i 1973 til Los Angeles som professor/gjesteforeleser ved University of California, Los Angeles. I lange perioder var Enquist bosatt i København og i Tyskland.

Enquists bøker kjennetegnes ved et gjennomgående pessimistisk verdenssyn. De beskriver ofte begrensningene som den pietistiske levemåten påfører mennesker, særlig i Musikanternas uttåg (1978) og Lewis resa (2001). Enquists første skuespill, Tribadernas natt (1975), omhandlet August Strindbergs første ekteskap og ble en internasjonal suksess.

Enquists forfatterskap utgjorde totalt et titalls romaner og skuespill, samt et antall sakprosabøker og filmmanus. Han regisserte også et stort antall teateroppsetninger, deriblant Strindbergs Frøken Julie i København i 1984.

Per Olov Enquist var medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung.

Romaner

• 1961 – Kristallögat
• 1963 – Färdvägen
• 1964 – Magnetisörens femte vinter
• 1964 – Bröderna Casey (sammen med Leif Nylén og Torsten Ekbom under pseudonymet Peter Husberg)
• 1966 – Hess
• 1968 – Legionärerna
• 1971 – Sekonden
• 1978 – Musikanternas uttåg
• 1982 – Doktor Mabuses nya testamente (sammen med Anders Ehnmark)
• 1985 – Nedstörtad ängel (norsk utgave: Styrtet engel)
• 1987 – Protagoras sats. På spaning efter det politiska förnuftet (sammen med Anders Ehnmark)
• 1991 – Kapten Nemos bibliotek
• 1999 – Livläkarens besök (norsk utgave: Livlegens besøk)
• 2001 – Lewis resa
• 2004 – Boken om Blanche och Marie
• 2011 – Den tredje grottans hemlighet
• 2013 – Liknelseboken

Noveller

• 1974 – Berättelser från de inställda upprorens tid

Skuespill

• 1975 – Tribadernas natt
• 1976 – Chez Nous (sammen med Anders Ehnmark)
• 1979 – Mannen på trottoaren (sammen med Anders Ehnmark)
• 1980 – Till Fedra
• 1981 – Från regnormarnas tid
• 1988 – I lodjurets timma, (norsk utgave: Den 25. timen)
• 1993 – Tupilak
• 1998 – Bildmakarna

Barnebøker

• 2003 – De tre grottornas berg

Sakprosa

• 1966 – Sextiotalskritik
• 1972 – Katedralen i München (reportasje)
• 1984 – Strindberg. Ett liv
• 1986 – Två reportage om idrott
• 1992 – Kartritarna (essay)
• 2008 – Ett annat liv (selvbiografi)

Filmmanus

• 1970 – Ballutnämningen
• 1985 – August Strindberg ett liv (biografisk TV-serie i tre deler)
• 1987 – Pelle Erobreren
• 1991 – Il Capitano
• 1996 – Hamsun