| Pachyornis | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Pachyornis (Lydekker, 1891) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Dinornithiformes | ||
| Familie | Emeidae | ||
| Underfamilie | Anomalopteryginae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 3 | ||
| Habitat | terrestrisk, flygeudyktige | ||
| Utbredelse | endemiske til New Zealand | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Pachyornis er en slekt med utdødde flygeudyktige moafugler (Dinornithiformes) i familien Emeidae. Slekten inkluderer tre kjente arter, som alle var endemiske til New Zealand, hvorav to på Sørøya og én på Nordøya. Artene døde ut kort tid etter at maoriene ankom øyene mot slutten av 1200-tallet, trolig i tidsrommet 1350–1450.
Pachyornis inkluderer tre arter som varierer ganske mye i størrelse. Et felles karaktertrekk var at disse fuglene hadde svært kvasse nebb. Minst var mantellsmoaen (P. geranoides), som trolig bare målte omkring 54 cm i høyde og veide cirka 17–36 kg. Tyngst var elefantfotmoaen (P. elephantopus), som kunne måle opp mot 120 cm i høyde og trolig veide 73–163 kg. Arten hadde relativt korte ben og svært karakteristiske og meget massive føtter. Høyest var imidlertid toppmoaen (P. australis), som trolig målte opp mot 150 cm i høyde, men ikke veide mer enn cirka 44–90 kg. Denne arten hadde dessuten en karakteristisk fjærpryd på hodet.
Inndelingen følger Worth & Scofield (2012).
Kladogrammet under følger Bunce et al. (2009):
| Dinornithiformes |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||