Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Piggepleslekta | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Datura L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Søtvierordenen | ||
| Familie | Søtvierfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ni | ||
| Habitat | ruderatmark | ||
| Utbredelse | Amerika, men er senere spredd rundt omkring i verden. | ||
| Inndelt i | |||
| |||



Piggepleslekta (Datura) er en slekt som består av ni arter. Alle artene i piggepleslekta inneholder tropanalkaloider som skopolamin, hyoscyamin, og atropin, i hele planten, men med størst konsentrasjon i frø og blomster. Alle artene bør sees på som dødelig giftige.[trenger referanse] På grunn av dette har arter i piggepleslekta i enkelte kulturer blitt brukt som gift og hallusinogener i århundrer.
I Norge er det i all hovedsak piggeple som er funnet.[trenger referanse]
Artene i piggepleslekta er relativt store urter, som alle er meget giftige. De har alle de typisk trompetformede blomstene og de piggete frøkapslene. Når frøene modner, blir frøkapselene gule, og de sprekker opp, så frøene kan falle ut.
De artene som er aktuelle i Norden, vokser på ruderatmark. Da som ugress i åkrer og annen rørt mark. Der den har kommet som forurensning i såfrø eller fuglefrøblandinger. Den blir også dyrket av noen.
I Norge er det piggeple som i all hovedsak er funnet, da kragepiggeple har kun tre funn fra området rundt Fredrikstad. Piggeple er funnet mest i den søndre halvdel av Norge, med ett funn i Nord-Norge, som ble gjort på Andørja i Troms i 1980. Bortsett fra denne kan en regne nordgrensa i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Av denne arten finnes to varianter: hvitpiggeple og blåpiggeple; den hvite har blitt funnet i Norge.
Datura er brukt som navn på piggeple i sanskrit og arabisk; den eldste kilden som bruker denne betegnelsen er en tekst skrevet av Garcia del Huerto i 1563.
|archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)