Politihund

Tidlig historie

Hunder har vært brukt i rettshåndhevelse siden middelalderen. I landsbyene ble det innkrevd midler til vedlikehold av lensmannens blodhunder, som ble brukt til å spore opp fredløse personer. Den første dokumenterte bruken av politihunder var tidlig på 1300-tallet i St. Malo i Frankrike, der hunder ble brukt til å vokte kaianlegg og brygger. Mot slutten av 1300-tallet ble blodhunder tatt i bruk i Skottland, kjent som «slough dogs». Ordet sleuth (etterforsker) stammer fra denne betegnelsen.

Fra 1100- til 1900-tallet ble politihunder på De britiske øyer og det europeiske kontinentet først og fremst brukt for sine sporingsevner.

På 1800-tallet førte den raske urbaniseringen i byer som London og Paris til økende bekymring for kriminalitet og lovløshet. Den eksisterende politistyrken i London, Bow Street Runners, slet med å bekjempe kriminaliteten alene, og private foreninger ble etablert for å bistå i kriminalitetsbekjempelsen. I denne perioden ble hunder i økende grad sett på som et nyttig supplement til politiets arbeid.

Moderne tid

Et av de første forsøkene på å bruke hunder i politiarbeid ble gjort i 1889 av politimesteren for Metropolitan Police i London, Charles Warren. Warrens gjentatte mislykkede forsøk på å identifisere og pågripe seriemorderen Jack the Ripper hadde ført til sterk kritikk fra pressen, inkludert anklager om at han ikke brukte blodhunder til å spore gjerningsmannen. Han fikk derfor trent opp to blodhunder til å gjennomføre en enkel sporingstest fra åstedet for et nytt av drapene. Resultatet var langt fra vellykket – en av hundene bet politimesteren, og begge hundene rømte senere, noe som førte til at politiet måtte lete etter dem.

Det var på det europeiske kontinentet at hunder først ble brukt i stor skala. Politiet i Paris begynte å bruke hunder mot kriminelle gjenger som opererte om natten, men det var politiet i Gent, Belgia som i 1899 introduserte det første organiserte programmet for politihunder. Metodene spredte seg raskt til Østerrike-Ungarn og Tyskland, hvor de første vitenskapelige fremskrittene på feltet ble gjort med eksperimenter innen hundeavl og trening. Det tyske politiet valgte schäferhund som den ideelle rasen for politiarbeid og åpnet den første politihundskolen i 1920 i Greenheide. Hundene ble systematisk trent i lydighet, sporing og pågripelse av kriminelle.

I Storbritannia var North Eastern Railway Police blant de første til å bruke politihunder i 1908 for å stanse tyveri fra havneområdene i Hull. Innen 1910 eksperimenterte jernbanepolitiet med andre raser som belgisk malinois, labrador retriever og schäferhund.

Trening

Opplæringen av politihunder varierer noe mellom land og politidistrikter, men følger ofte en strukturert prosess der hund og fører utdannes sammen. Den grunnleggende treningen tar vanligvis mellom åtte måneder og ett år, avhengig av formålet og metoden som benyttes.

Treningen omfatter grunnleggende lydighet, søk etter narkotika eller sprengstoff, sporing av personer, søk etter bevis og beskyttelse av føreren. Hundene læres også å tolke og reagere på både verbale kommandoer og håndsignaler. Politihunder kan enten trenes til å generalisere, slik at de utfører flere ulike oppgaver, eller til å spesialisere seg på ett bestemt felt. Generelle tjenestehunder kan kombineres til patruljering, pågripelse, søk etter savnede personer og narkotikasøk. Spesialiserte hunder trenes for mer avgrensede oppgaver, for eksempel liksøk (kadaversøk), søk etter valuta, lavinesøk, deteksjon av ildsteder i brannetterforskning, eller søk etter digitale lagringsmedier som kan være skjult ved overgreps- og datakriminalitet.

Ved pågripelse av mistenkte kan en hund som bjeffer høyt virke avskrekkende og bidra til at mistenkte overgir seg umiddelbart. Politihundens nærvær reduserer også risikoen for angrep på polititjenestepersoner, enten de skal gripe inn mot enkeltpersoner eller håndtere folkemengder.

Videreutdanning

Politihøgskolen videreutdanner ekvipasjer innenfor flere fag:

• Brannsøkshund
• Bombesøk
• Våpensøk
• Kriminalsøk
• Narkotikasøk
• Redningstjeneste
• Lavinetjeneste