Vanlige dagligvarer, som for eksempel sukker og salt, kan stå som eksempler på mildere psykoaktive stoffer[trenger referanse], da disse i en gitt utstrekning kan virke vanedannende og stimulerende.
Mange av disse substansene (særlig stimulantene og de beroligende stoffene (sedativer) kan være vanedannende og forårsake kjemisk avhengighet og lede til rusmiddelavhengighet. Omvendt kan andre stoffer – psykedeliske stoffer – bidra til å behandle og til og med helbrede slik avhengighet. De fleste psykoaktive stoffene står på narkotikalisten. Det blir også fra tid til annen avdekket nye psykoaktive stoffer som har blitt fremstilt kjemisk.
Det følgende Venn-diagrammet forsøker å organisere og tilby en grunnleggende oversikt over de mest vanlige psykoaktive stoffer inn i overlappende grupper og undergrupper basert på farmakologisk klassifisering og virkningsmetode.
Navn innen hver enkelt undergruppe er nær de med mest lik virkning og følger også en generell plassering i henhold til tegnforklaringen under diagrammet. Primær overlapping vises gjennom fargeblanding.
Blått: Stimulanter øker generelt i effekt øverst til venstre.
Rødt: Beroligende stoffer øker generelt i effekt nederst til høyre.
Grønt: «Hallusinogener» er psykedelika mot venstre, dissosiative mot høyre, generelt mindre forutsigbare nedover og til høyre, og generelt sterkere i effekt mot bunnen.
Lyserød farge: De såkalte «antipsykotika». Et nytt og kontroversielt tillegg til diagrammet.
Underseksjoner
Hvitt: Overlapping av alle tre hovedseksjoner (Stimulanter, Beroligende og Hallusinogener) — Eksempel: cannabis utviser virkninger i alle tre seksjoner.
Magenta (purpurfarge): Overlapping av Stimulanter (Blått) og Beroligende (Rødt) — Eksempel: nikotin og SSRIer utviser virkninger av begge.
Cyan (lyseblått): Overlapping av Stimulanter (Blått) og Psykedeliske hallusinogener (Grønt) — Primære psykedelika utviser en stimulerende virkning.
Gult: Overlapping av Beroligende (Rødt) og Dissosiative hallusinogener (Grønt) — Primært beroligende stoffer utviser en beroligende virkning.
En kort historisk oversikt over bruk av stoff
Stoffbruk er ikke på noe vis et nytt fenomen. Det finnes arkeologiske beviser på bruken av psykoaktive substanser datert minst 10000 år tilbake og historiske beviser for kulturell anvendelse i de siste 5000 årene.
Mens medisinsk bruk spiller en svært stor rolle, har det blitt foreslått at en driftsimpuls til å endre sin bevissthet er like grunnleggende som impulsen til å stille tørst, sult eller den seksuelle driften.
Mens noen vil rette fingeren mot markedsføring, tilgjengelighet eller det moderne livets press som årsaker til at mennesker bruker så mange psykoaktive stoffer i sitt daglige liv, behøver man bare å rette blikket mot historien, eller ganske enkelt mot barns lyst på å snurre, svinge, skli blant flere aktiviteter for å se at driften til å forandre på sin bevissthetstilstand er universell.
Dette forholdet begrenser seg ikke til mennesker. Mange dyr konsumerer forskjellige psykoaktive planter og dyr, bær og til og med gjæret frukt, og blir åpenbart beruset. Tradisjonelle legender om hellige planter inneholder ofte henvisninger til dyr som introduserer mennesket til bruken av dem.
Biologi antyder en evolusjonær forbindelse mellom psykoaktive planter og dyr for hvorfor disse kjemiske stoffene og deres reseptorer eksisterer som del av nervesystemet.
Det fins mange måter psykoaktive stoffer kan påvirke hjernen på. Mens noen stoffer affekterer nevroner presynaptisk, virker andre postsynaptisk og noen stoffer angriper ikke en gang synapsen, men virker på det nevrale aksonet i stedet[trenger referanse].
Her er en generell oversikt over på hvilke måter psykoaktive stoffer kan virke.
Lidokain, TTX (de binder seg til spenningskontrollerte natriumkanaler, så ikke noe aksjonspotensial begynner selv når et generatorpotensial overstiger terskelen)
Nevrotransmittersyntese
Økning – L-Dopa, tryptofan, kolin (forstadier)
Reduksjon – PCPA (hemmer syntese av 5HT)
Forårsaker økt sensitivitet for de fem sanser fordi et økt antall signaler blir sendt til hjernen.
Nevrotransmitterpakking
Økning – MAO-hemmere
Reduksjon – Resperin (kakker hull i katekolaminenes synaptiske vesikler)
↑Knut T. Reinås (24. november 2003). «Hva er rus?». www.fmr.no. Foreningen mot rusgift. Besøkt 9. mai 2025.
↑Bretteville-Jensen, Anne Line (23. april 2025). «rusmidler». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 9. mai 2025.
↑Krabseth, Hege M.; Tuv, Silja S.; Strand, Maren Cecilie; Karinen, Ritva A.; Wiik, Elisabeth; Vevelstad, Merete S.; Westin, Andreas Austgulen; Øiestad, Elisabeth L.; Vindenes, Vigdis (3. mai 2016). «Nye psykoaktive stoffer». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.15.1278. Besøkt 9. mai 2025.
↑William A. McKim Drugs and Behavior: An Introduction to Behavioral Pharmacology (5th Edition) Prentice Hall (2002), ISBN 0-13-048118-1
Ronald K Siegel Intoxication: The Universal Drive for Mind-Altering Substances Park Street Press, Rochester, Vermont (2005) ISBN 1-59477-069-7 (paperback) merknad: ny ISBN kommer 1. januar 2007 og er 978-1-59477-069-2
Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
