


Ranger-programmet var en serie månesonder fra NASA som ble sendt opp for å ta nærbilder av måneoverflaten på 60-tallet. Systemet gikk ut på å sende kamikazesonder på kollisjonskurs med Månen med et batteri av TV-kameraer. Dette kunne gjøres relativt enkelt, men NASAs avdeling for romsonder, JPL, valgte å bruke programmet til å utvikle avanserte dypromssonder. Eksempelvis kan strømforbruket på Rangers tredøgnsflyvninger saktens dekkes av friske batterier (kun få af de sovjetiske Lunasondene brukte solceller), men JPL valgte å utstyre Rangersondene med solcellepaneler. Disse krever et system som automatisk peker solcellene mot Solen. Simple satellitter er spin-stabilisete; det fordeler solvarmen omtrent som en grillkylling. Ranger var 3-akse stabilisert, hvilket krever temperaturkontroll og et aktivt stabilisasjonssystem med monitoring av ledestjerner. Kommunikasjonssystemet var forbedret, grunnet seks TV-kameraer, og det var en slags computer ombord. De avanserte sondene forsinket Ranger-programmet, men førte til at NASA, som den eneste romorganisasjon, har besøkt samtlige planeter i Solsystemet.
Rangersondene skulle bruke de uprøvde Atlas-Agena-rakettene, som var en kombinasjon av to atommissiler. Atlas-Agena skulle brukes av Samos spion- og Midas rakettvarslingssatellittene og Rangersondene var prøvekaniner.