Robert Badinter

Bakgrunn

Familien til hans mor Shiffra (kalt Charlotte) Rosenberg emigrerte til Frankrike i 1903 som et resultat av pogromene i Tsar-Russland. Hans far Samuel, kalt Simon, ble født i Bessarabia i 1895 og emigrerte til Frankrike i 1919. Han studerte anvendt økonomi ved Universitetet i Nancy i 1920, og etter endt utdanning grunnla han en engros buntmakervirksomhet i Paris. Charlotte og Simon giftet seg 7. juni 1923 i Fontenay-sous-Bois; i januar 1928 fikk de begge fransk statsborgerskap. Hans foreldre elsket landet, der det under Dreyfussaken og den utbredte antisemittisme var store sinn reiste seg til fordel for en jødisk kaptein mistenkt for forræderi.

Robert Badinters familie bodde i Paris før okkupasjonen av Frankrike og flyktet deretter først til Nantes og senere til Lyon. Den 9. februar 1943 ble Simon Badinter arrestert i Lyon under et raid bestilt av Klaus Barbie; han ble deportert og senere myrdet i utryddelsesleiren Sobibor.

Robert Badinter, som så vidt slapp unna arrestasjon selv, fant ly hos sin mor og sin eldre bror i landsbyen Cognin (nær Chambéry) i Savoie frem til frigjøringen i 1944. Takket være forfalskede personlige papirer og hemmeligholdet til landsbyboerne, hadde han kunnet fortsette å gå på gymnasium der.

Badinter ble uteksaminert i jus fra Universitet i Paris. Deretter dro han til USA for å fortsette studiene ved Columbia University i New York City, hvor han tok sin MA. Han fortsatte studiene igjen ved Sorbonne til 1954.

I 1965 ble Badinter utnevnt til professor ved University of Sorbonne. Han fortsatte som emeritusprofessor til 1996.

Advokat

Robert Badinter ble fremtredende som forsvarsadvokat i 1960-årene, og deltok som forsvarsadvokat i den beryktede rettssaken mot Claude Buffet og Roger Bontems i 1972. Badinter, som forsvarte Bontems og ble kjent med ham personlig, ble dypt berørt da paret ble dømt til døden ved halshugging, for et dobbeltdrap som Buffet begikk under et opprør i Clairvaux-fengselet.

Senere forsvarte han barnemorderen Patrick Henry med hell, og lyktes i å overtale juryen i den lavere rettsinstans, court d'assise i Troyes, til ikke å avsi en dødsdom, til tross for de svært sterke reaksjonene mot forbrytelsen. Badinter vendte dyktig juryen mot en dødsdom ved å snu prosessen mot selve dødsstraffen, og påberopte seg den tidligere henrettede barnemorderen Christian Ranucci og de personlige konsekvensene henrettelsen hadde for hans nærmeste. Henry ble dermed dømt til livsvarig fengsel, og ble løslatt i 2001. De umiddelbare reaksjonene antas å ha ført til at Jerome Carrein ble dømt til døden noen måneder senere i Douai, etter et lignende seksualdrap på en liten jente.

Den siste henrettelsen fant sted samme år, av Hamida Djandoubi. Deretter ble alle dødsdommer tilsidesatt av presidenten.

Badinter forsvarte også Philippe Maurice, hvis dødsdom var den siste som ble avsagt i Frankrike, i 1981. Etter Parti Socialistes seier i president- og parlamentsvalget samme år ble Maurice benådet.

Justisminister

Badinter ble utnevnt til justisminister i 1981, og høsten samme år la han fram for nasjonalforsamlingen et lovforslag om avskaffelse av dødsstraff. Forbudet ble vedtatt, kort tid etter likeså av Senatet. Badinter ble værende som justisminister til 1986.

Senere virke

I 1986 ble han utnevnt av Mitterrand til formann for Det konstitusjonelle råd, som fører tilsyn med lovgivende etterlevelse av grunnloven. Da han trakk seg fra dette rådet i 1995, ble Badinter valgt til senator, og forble det til han gikk av i 2011.

Robert Badinter var gift med filosof og feministforfatterinne Élisabeth Bleustein-Blanchet, datter av Marcel Bleustein-Blanchet, som hadde grunnlagt Publicis, et multinasjonal reklame- og public relations-selskap.

Han døde i Paris den 9. februar 2024, i en alder av 95 år.