Robert Wilhelm Bunsen

Robert Wilhelm Bunsen
Født30. mars 1811Rediger på Wikidata
Göttingen
Død16. aug. 1899Rediger på Wikidata (88 år)
Heidelberg
BeskjeftigelseKjemiker, fysiker, oppfinner, universitetslærer, lærer, eksperimentalist, naturviter, professor Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktor nauk i kjemi (1831; deles ut av: Georg-August-Universität Göttingen)
professor (1834; deles ut av: Georg-August-Universität Göttingen)
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen (1828–)
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin
Universitetet i Wien
Doktorgrads-
veileder
Friedrich Stromeyer
FarChristian Bunsen
MorAuguste Friederike Bunsen
SøskenGustav Bunsen (eldre bror)
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtBergfriedhof
Medlem av
17 oppføringer
Utmerkelser
8 oppføringer
Davymedaljen (1877; sammen med: Gustav Kirchhoff)
Copleymedaljen (1860)
Albert-medaljen (1898)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1864)
Helmholtz-medaljen (1892)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1865)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1858)
Honorary member of the Physics Association (Frankfurt am Main, Germany; 1839)
ArbeidsstedUniversitetet i Wrocław (1851–1852)
Universitetet i Heidelberg (1852–)
Philipps-Universität Marburg (1839–1851)
Georg-August-Universität Göttingen (1834–1836) (verv eller stilling: Jus docendi)
Höhere Gewerbeschule Kassel (1836–1839)
FagfeltSpectrochemical analysis, kjemi, spectral analysis
Doktorgrads-
studenter
17 oppføringer
Viktor Meyer (1867)
Adolf Wilhelm Hermann Kolbe (1843)
Edward Frankland (1849)
Georg Ludwig Carius (1853)
Carl Graebe
Adolf Baeyer
Philipp von Lenard (1886)
Albert Ladenburg
Adolf Lieben
Heinrich Weber
Loránd Eötvös
Johann August Streng
Georg Ludwig Carius
Thomas Edward Thorpe
Francis Robert Japp
Walther Hempel (1873)
John Tyndall
Signatur
Robert Wilhelm Bunsens signatur

Robert Wilhelm Bunsen (1811–1899) var en tysk kjemiker og professor.

Liv og virke

Bakgrunn

Robert Bunsen kom til verden som den yngste sønn av fire til litteraturprofessoren for moderne filologi og bibliotekaren Christian Bunsen (sønn av Philipp Christian Bunsen), og hans hustru Auguste Friederike Bunsen født Quensel (1775–1855) (som var datter av Carl Quensel, britisk-hannoverisk major og syndikus i Goslar og hans hustru Melanie Heldberg, som kom fra en juristfamilie).

Utdannelse

Etter skolegang i Holzminden ble Robert Bunsen immatrikulert ved universitetet i Göttingen i 1828. Der studerte han kjemi under Friedrich Stromeyer såvel som mineralogi med Johann Friedrich Ludwig Hausmann, og matematikk under Carl Friedrich Gauss. Etter å ha tatt doktorgrad i 1831, tilbragte han årene 1832 og 1833 med reiser i Frankrike, Tyskland og Østerrike. Under reisene møtte Bunsen vitenskapsfolk som Friedlieb Runge (som oppdaget anilin og i 1819 isolaterte kaffein), Justus von Liebig i Giessen, og Eilhard Mitscherlich i Bonn.

Vitenskapelig karriere og forskning

Bunsen begynte som foreleser ved universitetet i Göttingen i 1833 der han ledet flere eksperimentelle forsøk. Han ble i 1836 professor ved den polytekniske skolen i Kassel, og mottok et fullt professorat ved universitetet i Marburg i 1841. Mens han var tilknyttet Marburg deltok Bunsen på 1846 års ekspedisjon til Island for å forske på vulkanene der.

Tidlig i 1851 tok Bunsen imot et professorat ved universitetet i Breslau, der han underviste i de tre neste semestrene. I 1852 endte han så opp i Heidelberg, og ble der til han fratrådte professoratet i 1889.

Bunsen beriket vitenskapen med en mengde oppdagelser. Av stor betydning var i særdeleshet hans undersøkelser om kruttet, dobbelcyanurer, kakodylserien, den spesifikke vekten, lovene for gassabsorpsjonen, trykkets innflytelse på smeltede emnets overgang til fast form, kondensasjonen av gasser på glass, diffusjonen og foreteelsene ved gassers forbrenning, den elektrolyttiske metode for utvinning av alkalimetaller og dessuten fotokjemien - ved sistnevnte undersøkelse ble han bistått av Henry Enfield Roscoe. Bunsen oppdaget de kjemiske grunnstoffene cesium i 1860 og rubidium i 1861. Bunsens navn er også knyttet til atskillige forbedrede apparater, som bunsenbrenneren, Bunsens fotometer, Bunsens iskalorimeter og dampkalorimeter, med flere.

Bunsen var en av de best likte vitenskapsfolk i sin generasjon. Han var en meget dyktig lærer som var engasjert i sine studenter. I en tid med heftige og bitende vitenskapelige debatter, utmerket Bunsen seg med kjølig ro og distanse. Han foretrakk å arbeide i stillhet i sitt laboratorium, fortsatte å berike sin vitenskap med nyttige oppdagelser. Av prinsipp tok han aldri ut et patent. Han giftet seg aldri.

Da Bunsen pensjonerte seg 78 år gammel, endret han sitt arbeidsfelt helt til geologi og mineralogi, interesser som han hadde utviklet i løpet av sin karriere.

Han døde i Heidelberg, 88 år gammel.

Se også