Rude skog er en 580 hektar statsskog i Birkerød sogn i Rudersdal kommune i Danmark. Ebberødgård ble anlagt i en lysning i skogen litt vest for Maglebjerg som med 91 meter er Nordsjællands høyeste punkt. Skogen er kjent for sine gravhauger, vann, myrhull og minnesmerker. Som del av «naturpakken 2016» overgår statsskog som denne til naturområder med biodiversitet - mangfold - som viktigste formål, slik som urørt skog, naturskog.
Historie og bruk
Skogen var bebodd og ferdselsvei alt i stein-, bronse- og jernalderen. Dette ses av en boplass ved Grusgravvej, tallrike oldtidsveier og gravhauger, en kultstein fra bronsealderen og jernaldermarkene. Navnene Ebberød og Skovrød fra rundt år 1000, tyder også på at folk i vikingtiden der skogen var ryddet. I historisk tid har en betydelig del av skogen vært åkerland under Ebberødgård, mens resten var overdrev for bøndene i landsbyeneHolte, Dronningegård, Sandbjerg og Høsterkøb, samt Ebberødgård, Lollike og Skovrødhuse. Stedsnavn i skogen som Svinebjerg og Svends (dvs. «svins») dam minner fortsatt om at bøndene brukte skogens område som allmenning, der kveget gikk på beite mens grisene rotet i jorden etter eikenøtter.
I 1391 ble Rude skog krongods. Frederik 2. ble konge i 1559, og fikk bygget et slott på holmen ute i vannet, der Hørsholm kirke ligger i dag. Han likte å gå på jakt, og fra 1587 ble det anlagt kongeveier fra København til slottene i Hørsholm og Hillerød. Mot slutten av 1700-tallet var Rude skog så medtatt av streifende beitedyr at kongen i 1763 budsendte den tyske forstmannenJohann Georg von Langen for å få orden på skogen. von Langen introduserte rasjonell skogdrift i Danmark og tresorter som blant annet edelgran og lerketre. På Højbjerg vokser fortsatt bøk og eik plantet på von Langens tid.
Natt til 9. og 10. januar 1845 fant det sted et ran av en postvogn på Hørsholm kongevei. Stallmesteren hadde kopiert nøkkelen til postmagasinet. Da postvognen beveget seg langsom opp de drøye bakkene i skogen, sprang to menn ubemerket opp bakpå vognen, åpnet verdiboksen og tømte den. Da vognen var fremme i Hørsholm, måtte postmesteren innse at posten var stjålet. Tyvegodset var nedgravd, men ble siden funnet, og gjerningsmennene straffet. Også i dag følger skogsveien til Hørsholm den gamle kuperte postruten.
Mordet i Rude skog
20. oktober1943 kl. 23 ble Mathilde Marie Meyer, født Knudsen, bortført fra sin bolig i Ehlersvej 16 i Hellerup, og neste dag funnet skutt og drept i Rude skog. Ugjerningen var utført av en gjeng ungdommer, som i tillegg til drapet også hadde plyndret den døde. Saken bidro til å skade dansk motstandsbevegelses omdømme enormt.
Fru Meyer ble mishandlet mens hun fortsatt var i live; blant annet var nesen hennes knust. Politiets etterforskning førte til at tolv dansker ble fengslet; to av dem måtte hentes fra Sverige. Mordet var planlagt av to kvinner, 27 år gamle Lilly Margrethe Saxtorph og 22 år gamle Ebba Bøcher Frederiksen, som anklaget fru Meyer for å være en angiver som fortjente å likvideres; helt uten grunn fikk hun skyld for å ha røpet Karl Henrik Køsters fluktrute. Dr. Køster var reservekirurg på Bispebjerg hospital, der han i lag med sykepleiere som Signe Mogensen og funksjonærer hjalp nesten 2000 jøder til Sverige. Bare én gang ble en rute avslørt, da en tysksinnet mann i Jyderup-traktene underrettet tyskerne, og ti jøder ble arrestert. Andre ruter var ikke avslørt, selv om Schalburgmennene var mistenksomme. Fru Meyers egen mann, Michael Carl Moses Meyer (1888-1951), var ortodoks jøde og hadde i mange år drevet sin hanskefabrikk i kompaniskap med faren til Lilly Saxtorph. Før han flyktet til Sverige, signerte Meyer et dokument som ga Saxtorph full råderett over villaen i Ehlersvej 16, hanskefabrikken og firmaets kapital, mot at fru Meyer fikk en ukentlig utbetaling på kr 90. Fru Meyer var opprørt over sin manns disposisjoner og kom i åpen konflikt med familien Saxtorph. De fire mennene som dro henne med seg ut i skogen, skjøt alle på henne med pistol, før et avsluttende skudd gjennom hodet. I vesken sin hadde hun kr 120 som ble fordelt mellom drapsmennene med kr 12,50 «til dekning av omkostninger»; resten fikk sjåføren for å ha kjørt. Herr Meyer flyktet 8. oktober 1943 ved hjelp av dr. Køster, som bestemt avviste at fru Meyer skulle ha angitt noen; og retten idømte den kvinnen som hadde satt ut de falske ryktene, til den lengste straffen, selv om hun ikke deltok i selve drapet. Det illegale bladetDe frie Danske skrev 4. januar1944, at drapet på fru Meyer var begått av røvere som motstandsbevegelsen og Frihedsrådet helt tok avstand fra.
Danmark
.jpg)