Salettinerne

Valfartsbasilikaen til Vår Frue av La Salette
Vår Frue av La Salette

Vår Frue av La Salettes misjonærer (på latin Missionarii Dominae Nostrae a La Salette) er et mannlig ordensinstitutt av pavelig rett. Medlemmene av denne ordenskongregasjon, populært kjent som salettinerne, legger til initialene M.S. til sine navn.

Historie

Den 19. september 1846 fortalte to gjeterbarn fra alpelandsbyen La Salette, den 13-årige Mélanie Calvat og den 11-årige Maximin Giraud, at de hadde mottatt et syn av Jomfru Maria. Etter å ha erklært åpenbaringen autentisk, forordret den 19. september 1851 biskop Philibert de Bruillard av Grenoble byggingen av et helligdom og etableringen av en kongregasjon av sekulæreprester for å hjelpe pilegrimer til La Salette, høre skriftemål og holde folkemisjoner i bispedømmet den 19. september 1851. Modellen for denne kongregasjonen var Oblati dei Santi Ambrogio e Carlo, opprettet av erkebiskop Carlo Borromeo i 1578.

Biskop Jacques-Marie-Achille Ginoulhiac, som var biskop de Bruillards etterfølger, omdannet selskapet til et ordensinstitutt den 2. februar 1858. Sylvain-Marie Giraud (1830-1885), generaloverordnet for misjonærene fra 1865 til 1876, var en viktig leder for kongregasjonen: en produktiv åndelig forfatter, han spredte budskapet om mariaåpenbaringen, og bidro til å gjøre La Salette til et viktig mål for internasjonale pilegrimsferder.

Ny lovgivning i den antiklerikale nye franske republikk tvang dem til å emigrere til USA, Italia, Belgia og Sveits. Noen av disse nye grunnleggelsene fra slutten av 1800-tallet skulle selv bli grunnleggere for ytterligere spredning.

De kom også til Norge, og etablerte et presteseminar i Trondheim.

Kongregasjonen fikk pavelig approbasjonsdekret den 27. mai 1879, og ble endelig godkjent av Den hellige stol den 14. mai 1890. Dens konstitusjoner ble godkjent den 29. januar 1909.

Aktiviteter og spredning

Misjonærene til Vår Frue av La Salette er viet til forkynnelse, kamp mot feil i samtidens tankegang, formasjon av presteskapet, menighetstjeneste og ivaretagelse av helligdommer.

De er til stede i Europa og Nord-Amerika, og som misjonskongregasjon i Madagaskar, Angola, Namibia, India, Filippinene, Burma, Øst-Europa og Sør-Amerika. Hovedsetet ligger i Roma, ved kirken Nostra Signora de La Salette.

Ved utgangen av 2005 telte kongregasjonen 224 hus og 958 ordensfolk, hvorav 700 var prester.

Salesianerne i Norge

Prefekt Bernard Bernard, prefekt for det katolske kirkedistriktet som omfattet hele Norge, kom i 1870-årene til den overbevisning at ville gagne å opprettet et presteseminar i Norge. Her kunne så de fremtidige misjonsprester ikke bare fullføre sine teologiske studier, men også sette seg grundig inn i det norske språk, og kjent med norsk mentalitet. Han henvendte seg til «Les missionaires de Notre Dame de la Salette», som med Pavestolens samtykke sa seg villig til å lede seminaret. Ordenen søkte allerede fotfeste en rekke steder utenlands. Det var meningen at de ferdigutdannede skulle gå inn i prestetjeneste i Norge. Prosjektet skulle ha en prøvetid på ti år. De første patres kom til Norge med skip fra Le Havre og anløp Christiania den 29. juli 1880. Det var en gruppe på 11 medlemmer, ledet av pater Henri Berthier. De andre salettinerne var pater Noyrey, syv studenter (Pierre Jacquemet som ble presteviet i Belgia i 1882, Coelestin Riesterer, Joseph Vignon, August Blache, Place, Bérard, og Jørg Berge som var nordmann), og to legbrødre fra henholdsvis Sveits og Belgia. Senere tilkom følgende patres: Alphonse Besson, Jean Ramel, Ferdinand Plasse og Vincens Burille. Prefekt Bernard Bernard trådte i 1880 også selv inn i kongregasjonen. Seminaret med først med et allerede bestående huskapell (St. Eriks kapell, innviet 1875) og senere tilkom Jesu Hjerte-kirken, innviet 1881) ble etablert og bygget på Abelsborg i Trondhjem (Ila).

Seminaret fikk ikke så lang levetid; det ble opphevet etter at dets leder pater Berthier druknet i skipsforlis i 1885. Men det rakk i 1885 å bli stedet for den første katolske prestevielse i Norge siden reformasjonen. Den forrettende biskop var den belgiske msgr. Victor-Jean-Joseph-Marie van den Branden de Reeth, titulærbiskop av Eritrea og hjelpebiskop i Mechelen. Etter en rekke lavere vielser og diakonvielser ble den 2. august tre ordinander presteviet, nemlig Blache, Riesterer og Vignon. Biskopen besøkte så Stiklestad og reiste videre til Stockholm. Flere av disse prestene og andre salettinere ble postert til tjeneste i Nord-Norge. Pater Pierre Jacquemet lærte seg lappisk (samisk), og det var en del samer som ble katolikker i Finnmarken.

Personer

Litteratur

Referanser

  1. 1 2 3 Ann. Pont. 2007, ss. 1481-1482.
  2. ↑ «Our History». National Shrine of Our Lady of La Salette. Attleboro, Massachusetts. Arkivert fra originalen 13. januar 2019. Besøkt 12. januar 2019.
  3. 1 2 3 DIP, vol. V (1978), coll. 1453-1456, voce a cura di Ch. Novel.
  4. 1 2 Enciclopedia Rizzoli Larousse, vol. X (1969), s.136, voce Missionario.
  5. ↑ La Salette à travers le monde Arkivert 26. juni 2009 hos Wayback Machine., 18-6-2009
  6. ↑ Norvegia Catholica, 1942, 2.utg. 2013, s.120
  7. ↑ Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 39. ISBN 978-82-573-1762-1.
  8. ↑ Norvegia Catholica, 1942, 2.utg. 2013, s.120-122
  9. ↑ Norvegia Catholica, 1942, 2.utg. 2013, s.161-162
  10. ↑ Norvegia Catholica, 1942, 2.utg. 2013, s.124-126
  11. ↑ Norvegia Catholica, 1942, 2.utg. 2013, s.127
  12. ↑ Norvegia Catholica, 1942, 2.utg. 2013, s.347

Eksterne lenker