| Skjeneslekta | |||
|---|---|---|---|
Schoenus antarcticus fra Ildlandet
| |||
| Nomenklatur | |||
| Schoenus L. | |||
| Populærnavn | |||
| skjeneslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | karplanter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | grasordenen | ||
| Familie | starrfamilien | ||
| Underfamilie | Cyperoideae | ||
| Tribus | Schoeneae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 155 | ||
| Habitat | som regel på våte steder | ||
| Utbredelse | |||
| Geografisk fordeling av artsrikdom i slekta | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Skjeneslekta (Schoenus) er ei planteslekt i starrfamilien.
Artene er grasaktige, flerårige urter med en kort jordstengel. De vokser som regel i tette tuer og har vanligvis rund stengel. Bladene er nesten alltid grunnstilte og trådsmale. Aksene er flattrykte med få blomster som sitter i tette hoder med ett eller to støtteblad. Blomstene har ingen til seks børster, tre støvbærere og tre arr. Frukten er en trekantet nøtt.
Slekta er hovedsakelig utbredt i sørlige strøk med flest arter i Australia, New Zealand, Sørøst-Asia og sørlige Afrika. I 2017 ble 24 arter i slektene Tetraria og Epischoenus fra sørlige Afrika flyttet til Schoenus. Taksonomiske studier i perioden rundt 2020 førte til at flere nye arter ble beskrevet fra Australia og sørlige Afrika.
Plants of the World Online fra Kew Science angir totalt 155 arter i slekta i november 2026. Utenom de sørlige områdene finnes noen få arter spredt i mange tropiske til tempererte strøk. I Europa er det to arter, brunskjene og svartskjene. Begge er funnet i Norge, men svartskjene ser ut til å være regionalt utdødd.