| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet. Dynastiet henter navn fra deres stamfar, den turkmenske høvdingen Seldsjuk, som på 900-tallet slo seg ned ved Bukhara. Fra Sentral-Asia erobret seldsjukkene i 1040 Khorasan, hvorfra de ekspanderte og erobret Persia. I 1055 erobret seldsjukkene Bagdad under høvdingen Toghril, hvoretter han ble kronet sultan av kalifen.
Toghrils etterkommere Alp Arslan (1063–72) og Malik sjah (1072–92) underla videre Syria, Palestina og Lilleasia seldsjukkriket, slik at riket strakk seg fra Bysants i vest til Kina i øst. Da Malik sjah døde i 1092, fragmenterte seldsjukkriket gjennom krangel om rikets fordeling mellom Maliks bror og etterkommere. Etter rikets fall fortsatte sidelinjer av seldsjukkene å regjere i Kerman (1041–1186), Irak (1118–94) og Syria (1078–1117) samt i Lilleasia til 1299, i form av Rum-sultanatet.
Den siste oversultan av seldsjukkene var Ahmed Sandsjar (1118–57), som regjerte i Khorasan. Ahmed Sanjar ble fanget og holdt i fangenskap av tyrkiske nomader fra 1153 til 1156 og døde året etter. I en kort periode var Toghril 3. sultan over alle seldsjukker, unntatt sidelinjen i Lilleasia. I 1194 ble Toghril beseiret i kamp av Ala ad-Din Tekisj, Khoresm-rikets sjah, og riket falt.[trenger referanse] Etter mongolenes inntog i Lilleasia i 1260-årene ble Lilleasia delt inn i mindre fyrstedømmer. Ut av ett av disse kom osmandynastiet til å utvide og erobre de resterende fyrstedømmene og deretter etablere Det osmanske rike.
Seldsjukkene er regnet som forfedre til dagens vesttyrkere, det vil si Tyrkia-tyrkere og aserbajdsjanere. Seldsjukkene og deres etterfølgere, osmanene, spilte en betydelig rolle i middelalderen, ved å utgjøre en barriere mellom Europa og mongolske erobrere fra øst i sør, ved å delta i forsvaret av den islamske verden mot korsfarerne fra vest og ved å erobre brorparten av Det bysantinske riket og Balkan.
