| Simon van der Meer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. november 1925 Haag, Nederland | ||
| Død | 4. mars 2011 (85 år) Genève, Sveits | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, oppfinner | ||
| Utdannet ved | Det tekniske universitetet i Delft Christelijk Gymnasium Sorghvliet | ||
| Ektefelle(r) | Catharina M. Koopman | ||
| Søsken | Gay van der Meer | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1984) | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Kjent for | Stokastisk kjøling | ||
Simon van der Meer (født 24. november 1925 i Haag, død 4. mars 2011 i Genève, Sveits) var en nederlandsk fysiker. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1984 sammen med Carlo Rubbia «for deres avgjørende bidrag til det store prosjektet, som førte til oppdagelsen av feltpartiklene W og Z, formidlere av svak vekselvirkning».
Som et av fire barn ble Simon van der Meer født i og voks opp i Haag, Nederland, i en familie hvor begge foreldrene var lærere. Han ble utdannet ved byens gymnasium hvor han var ferdig i 1943 under Tysklands okkupasjon av Nederland. Han studerte teknisk fysikk ved det tekniske universitetet i Delft hvor han fikk en ingeniørgrad i 1952. Etter å ha jobbet med høyspentutstyr for elektronmikroskopi for Philips Research i Eindhoven noen år begynte han i CERN i 1956. Han ble her til sin avgang i 1990.