| James Cronin | |||
|---|---|---|---|
Cronin i 2010 | |||
| Født | 29. sep. 1931 Chicago | ||
| Død | 25. aug. 2016 Saint Paul | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, kjernefysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Southern Methodist University University of Chicago Highland Park High School | ||
| Doktorgrads- veileder | Samuel King Allison | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1980; sammen med: Val Logsdon Fitch)
John Price Wetherill Medal (1976; sammen med: Val Logsdon Fitch) National Medal of Science (1999) Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (1994) Fellow of the American Physical Society Honorary doctorate of the University of Santiago de Compostela (2009) Utenlandsk medlem av Royal Society (2007) Ernest Orlando Lawrence Award (1976) Guggenheim-stipendiet Honorary doctor of the Marie and Louis Pasteur University (1998) | ||
| Arbeidssted | University of Chicago Collège de France University of Utah Princeton University | ||
| Fagfelt | Kjernefysikk | ||
| Kjent for | Kjernefysikk | ||
James Watson Cronin (født 29. september 1931 i Chicago i Illinois i USA, død 25. august 2016 i Saint Paul i Minnesota) var en amerikansk fysiker. Cronin mottok Nobelprisen i fysikk i 1980 «for oppdagelsen av brudd mot fundamentale symmetriprinsipper i nøytrale K-mesoners henfall».[trenger referanse] Han delte prisen med Val Fitch.
James Cronins far, James Farley Cronin, var uteksaminert i klassiske språk fra University of Chicago. Etter at faren hadde tatt sin doktorgrad flyttet gfemilien først til Alabama, og senere til Dallas i Texas, der faren ble professor i latin og gresk ved Southern Methodist University.
Cronin fullførte i 1951 sine studier ved Southern Methodist University i Dallas og dro for videre utdannelse til University of Chicago, der han tok doktorgraden i 1955. Han arbeidet deretter ved Brookhaven National Laboratory. Fra 1958 til 1971 var han ved Princeton University og ble så professor ved University of Chicago.
Cronin arbeidet med hyperoners henfall og myoners tilblivelse. Han bestemte det totaler virkningstverrsnitt for pion-proton-spredning og perfeksjonerte de gnistkammer som han som første fysiker benyttet for å påvise delelementer ved fotografering av gnistsporene.
Han gransket også Cronin-effekten. Han beskrev hadron-henfall i kjerner i betraktning av hva man ville ha forventet dersom man betraktet kjernen som mengde av uavhengige nukleoner.[trenger referanse]
Cronin mottok Nobelprisen i fysikk i 1980 «for oppdagelsen av brudd mot fundamentale symmetriprinsipper i nøytrale K-mesoners henfall».[trenger referanse] Han delte prisen med Val Fitch. Dette bygget på eksperimenter utført i 1964 ved Brookhaven National Laboratory.
Senere beskjeftiget han seg med kosmisk stråling ved Pierre-Auger-observatoriet.
I 1963 ble han Fellow i American Physical Society. Fra 1967 var han medlem av American Academy of Arts and Sciences, og fra 1970 av National Academy of Sciences.