Skatval

Skatval
Flyfoto av Skatval, sett fra vest.
Foto: Erik Fløan
LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
KommuneStjørdal
InnbyggernavnSkatvalsbygg
Postnummer7510 Skatval
Areal93,97 kvadratkilometer
Befolkning2 595 (2026)
Bef.tetthet27,62 innb./kvadratkilometer

Skatval
63°30′39″N 10°48′59″Ø
Skatval på Commons

Skatval er en bygd, et kirkesogn og et delområde i Stjørdal kommune i Trøndelag fylke. Skatvalshalvøya ligger omsluttet av Trondheimsfjorden. Østover mot Langstein og Vassbygda er det mer skog- og berglendt. Forbordsfjellet ruver i terrenget, og fra toppen er det milevis utsikt over Trøndelags fjordlandskap.

Renessanseslottet på Steinvikholmen, oppført av erkebiskop Olav Engelbrektsson før reformasjonen, er Skatvals mest kjente kulturminne.

Skatval er en av de trønderske flatbygdene, som er et av landets fremste jordbruksområder, blant annet for korndyrking. Det er også en del potetdyrking og kjøttproduksjon fra storfe og svin, mens melkebrukene er blitt færre. Historisk sett har fiske og sjøbruk også vært viktig for skatvalsbyggene.

Skatval har forbindelser nord–sør med Europavei 6 og Skatval stasjon på Nordlandsbanen. Skatval regnes til bolig- og arbeidsmarkedet i Trondheimsregionen. Det er barneskole, helsestasjon og dagligvarehandel i bygda.

Etymologi

Navnet Skatval uttales på lokal dialekt som Skattval med lang a og tykk l i siste stavelse. Det er vanlig å bruke preposisjonen «på Skatval». Innbyggerne kalles «skatvalsbygger», der det trønderske «-bygg» har sammenheng med «å bo».

Skatval har vært brukt som sognenavn siden 1500-tallet, da det ble bygd en ny kirke for hele bygda ved gården Skatval. Navnet kommer fra norrønt Skat(a)válir. Det siste leddet, váll, betyr «bråte» eller «rydning». Bygdenavnet Brandval i Solør har en lignende betydning. Det første leddet viser trolig til en topp eller spiss, jamfør skate på moderne svensk, som kan passe med landskapsforholdene.

Et eldre navn på bygda er det norrøne Aglo eller Ǫglo, som var navn på skipreidet som omfattet det meste av bygda nord for Vollsdalen. Aglo-navnet er kjent fra både Heimskringla og Fagrskinna, som er nedskrevet på 1200-tallet. Det siste leddet, lo, viser trolig til en slette, som i navnet Oslo, mens det første leddet er mer uklart. Det har blitt foreslått at Aglo er identisk med gårdsnavnet Auran.

Da Skatval ble utskilt som egen kommune i 1902, stemte et mindretall i kommunestyret for Oglo som kommunenavn.

Naturgeografi

«Folk i de andre Stjørdalsbygdene må nok halvt misunnelig erkjenne at Skatval er den sterkeste jordbruksbygda i dalføret. Mellom de skogkledte kollene er jorda grøderik og ‘sjøgårdene’ kan komme i gang med våronna lenge før de andre. Velstelte jorder og velstelte hus – kvite låner og røde driftsbygninger i symmetrisk firkantsgruppering rundt tunet, fine bølinger på beite, preger Skatval for den som farer gjennom bygda.»

Haakon Storøy i Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene (1970).

Topografi

Nordsiden av Skatval sett fra Strukhauvet.
Foto: Erik Fløan

Skatvalshalvøya ligger omsluttet av Trondheimsfjorden. Bortsett fra noen skjær og småholmer like utenfor land, er det få øyer i fjorden. Fjordarmen Åsenfjorden, som skiller Skatval fra Åsen og Frosta i nord, er grunnere. De trange bergpartiene ved Langstein danner ellers en naturlig grense mot Åsen. Sør for Skatvalshalvøya skjærer Stjørdalsfjorden inn. Fjordstykket vest for Skatval kalles Strindfjorden. Kystlinjen rundt Skatval, inkludert Saltøya, måler rundt 18 km.

Halvøya er karakteristisk for de flate jordbruksbygdene rundt Trondheimsfjorden: et lett kupert landskap med sletter, myrer og lave åskammer. Den østre delen av bygda fra Forbordsfjellet og inn mot Langstein og Vassbygda er mer berglendt med berghamre, åser, små innsjøer, myrer og skog. De høyeste toppene er Forbordsfjellet (590 moh.), Bjørklihaugen, Hammerbergkammen (452 moh.), Lundkneppfjellet (485 moh.), Trongsteinklimpen, Holberga, Bukammen (510 moh.) og Skordalsvola (510 moh.).

Skatval og Borås statsallmenning omfatter 8 000 dekar barskog og 7 500 dekar høyfjell fra Forbordsfjellet og sør- og østover.

De største innsjøene på Skatval tilhører alle nedslagsfeltet til Mælaselva: Liavatnet i Vassbygda (0,48 km²), Buvatnet–Almovatnet (oppdemmet til 1,3 km²) og deler av Ausetvatnet (totalt 1,43 km²), som er delt mellom Skatval og Skjelstadmark.

Flyfoto av Skatval fra sørvest, Sørbygda i forgrunnen.
Foto: Erlend Bjørtvedt

Geologi

Skatval ligger i Trondheimsfeltet. De åpne fjelloverflatene på Skatval består av relativt gamle og sterkt omdannede bergarter. Den vanligste bergarten på Skatval er grønnstein, som finnes sammen med saussurittgabbro i de høyere fjellpartiene. Det er også en del kalkstein, sandstein og skifer, og to hovedtyper stedegne konglomerater.

Under siste istid ble det langs iskanten avsatt en stor endemorene, Skatval-Midtsandryggen ved terskelen til Stjørdalsfjorden. Dette er en av de største endemorenene i landet. Ved istidens slutt lå det meste av Skatvalshalvøya under vannoverflaten (marin grense er ca. 180 moh), men som følge av postglasial landhevning var halvøya tørrlagt for ca. 8 000 år siden.

Løsmassene på Skatvalshalvøya er for en stor del et sammenhengende dekke med fjordavsetninger eller marine strandavsetninger, som blandet med humus har skapt et rikt jordsmonn. På Nordbygda er det også en del moreneleire. I de høyereliggende strøkene er det mest morenemateriale.

Fauna

Bygda har et variert dyre- og planteliv, og spenner seg alt fra virvelløse dyr i saltvann til fuglelivet.

Entomologi. Insektene trives på de sydvendte skråningene og tørre bergknausene på Skatval, og huser flere sjeldenheter. Mange sommerfuglarter har sin nordgrense i Nord-Trøndelag, og mange av dem kommer ikke lengre nord enn til Stjørdal og Skatval.

Fisker. I fjordene rundt Skatval har alltid fisken vært en ressurs som man har utnyttet godt, da særlig i Stjørdalsfjorden der både skatvalsbygger, stjørdalinger og malvikinger fisket. Svømming var i tidligere tider en ikke så altfor utbredt ferdighet blant de lokale fiskerne, og mange endte sitt liv ute på fjorden. De vanligste torskefiskene i Stjørdalsfjorden er torsk, hvitting, hyse og sei. Ellers finnes sjøørret, sild og makrell. Ferskvannsfisk av nevneverdig størrelse finne i form av ørret i Buvatnet og Ausetvatnet.

Ornitologi. Fuglelivet er svært variert, og kan blant annet by på ærfugl og flere typer ender, deriblant stokkand og siland. De fleste endene som hekker på Skatval, drar når vinteren kommer. Den overvintrende bestanden ligger vanligvis på noen få hundre individer. Den eneste vadefuglen som regelmessig overvintrer i Stjørdal er fjæreplytt, og overvintringen skjer på Skatval.

Øvrig zoologi. Elgen og rådyret lever tallrikt rundt om i bygda, og ved hver jaktsesong felles det en del dyr. De siste tiårene har også hjort blitt en naturlig part av faunaen. Av rovdyr finnes først og fremst rødrev i lavlandet og jerv i fjellet. Gaupe påtreffes både i bygda og på fjellet.

Flora

Broddbergknapp er svært utbredt på Skatval, og den er også Stjørdals kommuneblomst

Kystplanter. Noen av disse artene tåler, globalt sett, lite kulde, mens andre overlever ekstremt kalde temperaturer og en masse vind. Noen slike kystplanter har også funnet veien inn Trondheimsfjorden, og et fåtall er å observere på Skatval. Junkerbregnen har funnet et passende levemiljø ved Hollan, mens myske vokser på flere lokaliteter på Skatval og i Hegra.

Delvis sjeldne arter. Knollerteknapp vokser på begrensede steder på Skatval. Skatval er da sammen med Leka de eneste stedene nord for Dovre der denne planten vokser. Den er lettest å finne i og ved berghauger i området Forbord–Tiller. En mulig forklaring på hvorfor knollerteknapp vokser langs gamle ferdselsveier, som dette området er et eksempel på, er at omreisende handelsfolk hadde den spiselige knollen som niste, og også plantet noen langs veien. Sopparten vårfagerhatt vokser på Skatval, som én av fem lokaliteter nord for Dovre, de andre fire sør på Innherred.

Strandplanter. Strandplantene hører nært sammen med kystplantene og miljøet rundt sjøvann. Bukkebeinurt, en meget spesiell urt som det lukter bukk av, vokser i et isolert område i strandområdet Auran–Fiskvik–Bremset.

Varmekjær flora. På Saltøya, Vikan, Velvang, Holbergene og Hjellbergene, hvor det er godt med sollys om sommeren, vokser det store mengder varmekjære planter. Alm og hassel vokser over hele bygda, og trollhegg trives godt ved Bremset. Rognasal og sølvasal er to sjeldne arter som helst vokser på Hegge, Bremset, Fiskvik og Saltøya. På Saltøya vokser bare sølvasal av de to.

Broddbergknapp er vedtatt som Stjørdals kommuneblomst, og er svært vanlig på Skatval. Broddbergknapp trives godt, og forekommer vanlig, på åpen grus eller hellemark.

Samfunn

Daværende Skatval kommune (1960) med grunnkretser: Langstein (1), Vassbygda (2), Vold (3), Mæhre (4), Forbord (5), Alstad (6), Drægset (7), Auran (8), Vinge (9).
Befolkningsutvikling
År Bef. ± %
1835 1 717 —
1845 1 914 +11,5 %
1855 2 082 +8,8 %
1865 2 279 +9,5 %
1875 2 197 −3,6 %
1890 1 964 −10,6 %
1900 2 125 +8,2 %
1910 1 800 −15,3 %
1920 1 827 +1,5 %
1930 1 864 +2,0 %
1939 1 810 −2,9 %
1950 2 062 +13,9 %
1960 1 889 −8,4 %
1970 1 945 +3,0 %
1980 2 084 +7,1 %
1986 2 121 +1,8 %
2000 2 243 +5,8 %
2010 2 781 +24,0 %
2020 2 591 −6,8 %
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Hele bygda har rundt 2 500 innbyggere. Skatval sentrum regnes av Statistisk sentralbyrå som et tettsted med 980 innbyggere per 1. januar 2025.

Skatval kan inndeles i flere bygdelag, slik som Midtbygda, Sørbygda, Nordbygda, Langstein og Vassbygda.

Administrativ historikk og politikk

Med formannskapslovene av 1837 ble Skatval en del av Stjørdalen formannskapsdistrikt (kommune), som i 1850 ble delt i Nedre og Øvre Stjørdalen, som svarte til prestegjeldene. I 1902 ble Nedre Stjørdalen delt i Skatval, Lånke og Stjørdal kommuner. Skatval hadde en utstrekning på 97,9 km², som sammenfalt med sognet. I 1962 ble Skatval, Lånke, Stjørdal og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.

Høyre og Venstre var jevnstore partier på Skatval før den første verdenskrig. Deretter var Bondepartiet (senere Senterpartiet), Arbeiderpartiet og Venstre de eneste partiene som stilte lister ved kommunevalgene. Partiene organiserte seg med egne partilag: Skatval arbeiderlag, stiftet i 1903, Skatval bondeparti, stiftet i 1921, og Skatval venstrelag.

Skatval er en egen stemmekrets ved kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg i Stjørdal kommune.

Oppslutning i prosent ved stortings- og kommunestyrevalg i Skatval krets

Valg Ap H FrP SV Sp KrF V MDG R Andre
2025–S 30,7 10,2 18,3 7,2 18,5 1,3 2,0 4,0 3,4 4,2
2023–K 16,7 5,5 4,6 8,9 51,6 1,4 1,8 2,9 2,9 3,5
2021–S 22,8 10,9 8,9 8,8 35,4 1,0 1,2 2,6 5,1 3,3
2019–K 22,3 5,5 3,8 6,1 48,0 1,1 3,0 4,1 6,2 —
2017–S 30,4 14,9 11,2 5,8 29,1 1,2 1,6 1,8 3,0 1,0
2015–K 34,8 7,5 4,2 4,4 39,7 1,9 3,4 1,3 2,7 0,1
2013–S 37,1 14,9 9,1 4,4 25,2 2,5 4,5 — — 2,3
2011–K 41,6 11,2 6,7 6,2 26,7 2,8 3,7 — — 1,1
2009–S 39,7 11,0 13,8 8,0 20,7 2,4 2,7 — — 1,7
2007–K 31,8 7,4 10,2 8,2 35,2 3,2 3,5 — — 0,5

Skole og helse

Det meste av bygda tilhører Skatval skolekrets, mens Vassbygda, Mæla og Nordlandsfeltet tilhører Kvislabakken skolekrets i Stjørdal. Skatval skole ble tatt i bruk for 200–300 elever på 1.–7. klassetrinn i 1994. Elever fra Skatval på 8.–10. klassetrinn sogner til Halsen ungdomsskole. På videregående nivå har elevene Ole Vig videregående skole som sin nærskole.

Etter innføringen av niårig grunnskole rundt 1970 og frem til 1994 ble elever på småskoletrinnet (1.–4. trinn) undervist ved grendeskoler på Ragnheim, Vinge og Alstad, og mellomtrinnet (5.–7. trinn) på Moen skole.

Aglo opplæringssenter på Skatval, der den største delen utgjøres av Aglo videregående skole, drives av Blå Kors. Opplæringssenteret har også barnehage, familiesenter og alternativt grunnskoletilbud.

Fra 1955 drev fylkeskommunen husmorskole og senere et bredere yrkesfaglig opplæringstilbud på Fagerhaug på Skatval. Skatval videregående skole ble slått sammen med Ole Vig videregående skole i 1997. Fra 2002 til 2018 ble skolebygningene på Fagerhaug brukt av Fagerhaug kristne skole, som senere har flyttet til Stjørdal.

Skatval helsestasjon ligger i Skatval sentrum, like ved Skatval skole, og i samme bygning som Skatval legekontor med fastlegetjeneste. Helsestasjonen er tilknyttet kommunehelsetjenesten.

Skatval bosenter i sentrum har heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Bosenteret er også base for hjemmesykepleien i bygda. Bosenteret åpnet i 2000 og avløste det gamle Skatval aldershjem (Soltun) på Voll, som hadde vært i drift siden 1957.

Samferdsel

Skatval stasjon

Europavei 6 krysser bygda (fra sør) over Bolkan, gjennom Vollsdalen, forbi Skatvalsgrenda og Skatval kirke, videre over Tiller (Tildra), nedover langs Svebakkene og ned til Langsteinpasset, og inn til kommunegrensen til Levanger ved Fætten i nordøst. De fleste kommune- og fylkesveier på Skatval har fast dekke med asfalt.

Nordlandsbanen går gjennom Skatval. Skatval stasjon og Langstein stasjon ble åpnet samtidig med jernbanestrekningen fra Hell til Levanger i 1902. Skatval stasjon ligger 42 km fra Trondheim, 66 moh. Den gamle stasjonsbygningen er i dag brukt som lokale til utleie, og det gamle stasjonsområdet er avstengt med gjerde mot jernbanelinjen. Reisende er henvist til leskur på en ny perrong, like ved den gamle stasjonen. Langstein stasjon er stengt for persontrafikk. Det har også vært stoppesteder på Alstad og Voll.

Skatval stasjon ble, i motsetning til Langstein stasjon, ikke funnet fredningsverdig, selv om Paul Due også tegnet denne. Grunnen var sannsynligvis at Langstein stasjon er mer opprinnelig enn Skatval stasjon, blant annet har førstnevnte stort sett de samme vinduene.

Kirker

Skatval kirke

I Den norske kirke utgjør Skatval et eget kirkesogn i Nedre Stjørdal prestegjeld i Stjørdal prosti, som igjen hører under Nidaros bispedømme. Skatval kirke har eksistert siden middelalderen, men dagens kirkebygning ble oppført i 1901.

I 1589 var det tre kirker det ikke lenger var behov for, Auran kirke og Fløan kirke på Skatval og Skjelstad kirke i Hegra. Det ble da igjen fire kirker i Stjørdal prestegjeld, hovedkirken Værnes kirke og anneksene Skatval, Hegra og Leksdal (Lånke). Disse kirkene skulle betjenes av to prester. Ved kongelig resolusjon av 28. juli 1849 ble Stjørdal prestegjeld delt, og Nedre Stjørdal prestegjeld kom til å bestå av Værnes (Stjørdal) hovedsogn og anneksene Lånke og Skatval. Prestegjeldet fikk en sogneprest og en kapellan.

I historisk tid var det også angivelig en seterkirke i Vassbygda, Kaldal kirke. Det fantes også et hedensk tilbedelsessted ved Hegge, hvor man senere bygde Skatvals første kirke, Hegge kirke. Ved nedleggelsen av Hegge kirke nevnes det at menigheten overføres til Forbord, slik at man derfor har grunn til å anta at sagnkirken Forbord kirke har eksistert.

Skatval Historielag har satt opp informasjonsskilt der hvor man mener at middelalderkirkene Auran, Fløan, Forbord, Hegge, Kaldal og Skatval har stått.

Næringsliv

O.K. Mæhres butikk og kafé på Hjørnet i 1950-årene
Langstein kai i 1950-årene

Mye av næringslivet på Skatval har vært knyttet direkte til jordbruket, gjerne i form av foredlingsbedrifter. Et meieri på Vold ble oppført i 1898, og hadde sin forløper i et meieri oppført i 1878. Man antok at hovedstasjonen for Skatval ville bli liggende i Vollsdalen, slik at meieriet ville få en gunstig plassering, men dette ble ikke tilfelle. Etter skiftende forhold og produksjon ble meieriet nedlagt til fordel for Trøndermeieriet i 1949. Et slakteri ble startet i nærheten nåværende Skatval samfunnshus og Fagerhaug kristne skole i 1956. Slakteriet flyttet virksomheten til dagens Dullum slakteri ved Stjørdalshalsen i 1978.

Skatval Landbrukslag ble stiftet i 1902, kjøpte tomt noe lengre nord for Skatval Handelslag i 1939, og åpnet sine nåværende lokaler, Skatval Landbrukssenter, i 1988. Skatval regnskapskontor og Stjørdal avløserlag leier lokaler i bygget, og det gjorde også SpareBank 1 Midt-Norge avdeling Skatval i en periode fra 1995. Skatval postfilial har hatt tilhold i bygget siden 1999, og Skatval Landbrukslag er ansvarlig for driften av denne.

I årene etter 1900 ble Midtbygda det naturlige kommunikasjons- og forretningsmessige sentrum, idet jernbanen og Skatval stasjon ble anlagt her. Skatval Handelslag AL ble opprettet i 1906, og leide forretningslokaler og leilighet for bestyreren. I 1913 kjøpte handelslaget tomt og bygning midt i dagens Skatval sentrum og begynte sin handelsvirksomhet der. Handelslaget har også drevet bakeri. Handelslaget stod for butikkdriften frem til 1991, da Coop begynte å leie lokalene. Coop åpner sitt nye forretningsbygg i 2019. I sentrum har det også vært drevet blant annet bensinstasjon, landbruksverksted, frisørsalong og serveringssted.

Skatval Sparebank ble stiftet i 1920, og drev først sin virksomhet i et lokale tilhørende Skatval Handelslag. Banken skulle styrke kapitaltilgangen for jordbruket. Banken fikk senere en egen bygning i 1934, beliggende der Skatval bosenter ligger i dag, som også fungerte som rådhus for daværende Skatval kommune. Bygningen var i bruk som sykehus av tyskerne under okkupasjonen, og fra frigjøringen i 1945 og frem til 1995 var det igjen bankvirksomhet der. Skatval Sparebank ble sammensluttet med Stjørdal Sparebank i 1983, og senere en del av Sparebanken Midt-Norge i 1991.

Vest for Skatval stasjon ble Hjørnet oppført i 1925, hvor det var handel under navnet Auran & Kyllo inntil 1928, og deretter dagligvarehandel og kafé med ny eier frem til 1939. Under okkupasjonen var huset brukt som bibliotek og kontor for NS. Etter frigjøringen ble det igjen drevet dagligvarehandel og kafé på Hjørnet, først ved O.K. Mæhre frem til 1964. Kafeen ble nedlagt i 1971 og butikken i 1985. Etter dette ble det blant annet drevet videobutikk i huset, før det ble ombygget til hybler. Bygningen ble totalskadet i brann i 2006 og revet. Det har også vært drevet handel flere andre steder på Skatval, som hos far og sønn Søren og Sigurd Tvete.

Langstein kai på Langstein ble bygd i tidsrommet 1916–1917, og sysselsatte 70 mann på det meste. Kaien var først eid av Langstein Trafikkaktieselskap AS, deretter Stjørdalens Sparebank etter at forrige eier kom i økonomiske vanskeligheter, og H. & F. Bachke som hovedaksjonær fra 1937 (senere eneeier under navnet Bachke & Co AS frem til 2011). På Langstein drev far og sønn Ole og Olav Aavik landhandel på Brusand 1898–1985. Mor og sønn Anna og Arvid Løvtangen drev Paradisbukta kafé 1964–2000.

Historie

Kartskisse av Nordbygda fra 1857 eller 1858

Utdypende artikkel: Skatvals historie

Skatval var og er en jordbruksbygd, i tillegg til at sjøen til alle tider har vært en rik ressurs. Tidligere gikk fisket inn som et fast ledd i gårdsbruket på mange gårder, og de fleste gårdene hadde naust og båt. Ved Fløan lå det elleve naust på rad. På 1850-tallet var det mange yrkesfiskere, og foruten fiske i fjorden innover, dro de også til Garten og Froan og nordover til Namdalen. Det er fortalt at i eldre tid var skatvalsbyggene helt til Lofoten på fiske. Men etter hvert som interessen ble større for jordbruket, ble det færre yrkesfiskere.

Skatval har vært åsted for flere historiske hendelser med nasjonal betydning, først og fremst Eirikssønnenes mordbrann på Oglo da Sigurd Håkonsson Ladejarl var på gjestebud der i november 962, Olav Engelbrektssons flukt fra Steinvikholm i 1537 (som i stor grad førte til at reformasjonen også kom til Norge) samt det tyske slagskipet «Tirpitz» sitt opphold i Åsenfjorden under andre verdenskrig.

«De som kommer hid med bil eller jernbane for første gang, for intryk af brede mægtige bygder med høit udviklet jordbruk og velstelte gårder. Merker, sagn og historie bekræfter at et stærkt og stribart folk har bod og bygget her.»

Johan L. Fløan (1938)

Kultur

Bygdedagen

Bygdedagen er et kulturarrangement som avholdes i Skatval sentrum annethvert år. Arrangementet har fokus på tradisjoner innen husflid, landbruk med mer. Bygdedagene arrangeres i samarbeid mellom mange lokale foreninger og bedrifter, med Skatval Bygdeutvikling som organisator.

Skatval samfunnshus

Skatval samfunnshus ble innviet i 1962, på tomten til Skatval Ungdomslags gamle forsamlingslokale, Varden, som ble innviet i 1905. Etter innvielsen i 1962 er det bare utført mindre bygningsmessige endringer. Samfunnshuset eies av Skatval Samfunnhus AL.

Et av de mest besøkte arrangementene i samfunnshuset er Skatvalsrevyen. Revyen startet opp i 1971, da som en såkalt bygdekveld, men har siden 1980 hatt årlige temaer selve forestillingen har vært konsentrert rundt. Revyen hadde et avbrekk mellom 1984 og 1988, men siden 1988 har revyen gått årlig. Siden 1990-årene har Skatvalsrevyen mottatt flere priser under Norsk revyfestival på Høylandet.

Operaen «Olav Engelbrektsson»

Scenen sett fra tribunen i 2007

Operaen er skrevet av Edvard Hoem (libretto) og Henning Sommerro (musikk), og ble fremført første gang i 1993, da som musikkdramaet «Lucie». I 1996 ble dramaet omskrevet til operaen «Olav Engelbrektsson». Denne arrangeres årlig av Steinvikholm Musikkteater. Operaen handler om erkebiskop Olav Engelbrektssons siste natt på slottet, og flere stormenn fra reformasjonstiden kommer innom, deriblant Inger Ottesdotter Rømer («fru Inger til Austrått»), Lucie Nilsdatter (fru Ingers datter), hærføreren Christoffer Trondsen, og adelsmann Nils Lykke. Oppsetningen er særlig kjent for sin bruk av lokale aktører og unge talenter, og til nå har over 70 000 personer fra inn- og utland sett operaen. I de siste årene har operaen blitt avholdt utenfor selve slottet i frykt for å tære for mye på ruinene.

Idrett og friluftsliv

Tradisjonene for organisert idrett på Skatval spores gjerne tilbake til dannelsen av Idrettslaget Fram i 1892. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på Framnes stadion. Herrelaget lå i 4. divisjon i 2013. Fram tilbyr blant annet barneidrettsskole for å aktivisere de yngste aldersgruppene, og rekrutteringen blant barn og ungdom til idrettslaget er stor. Ellers initierer Fram også andre aktiviteter for barn og voksne, mye relatert til friluftsliv, ikke bare idrett. Skatval Skilag, stiftet i 1934, har i samarbeid med lokale investorer bygd opp Klempen skianlegg (åpnet i 1999), som har et eget hoppanlegg, halfpipe og lysløype. Skilaget samarbeider tett med Fram for å sikre allsidige fritidstilbud.

Ellers er St. Olavsloppet lagt innom Skatval, og stafetten har vekslingsstasjoner ved Framnes stadion og Steinvikholm slott.

Dialekt

Arnstad: Arnsta (nominativ), Ånstom (dativ).
Victor Ronander (1920)
Hammer: Håmmår (nominativ).
Alf Schrøder (1947)

Skatvals opprinnelige dialekt er skatvalsbygg, som også er innbyggernavnet for Skatval. Skatvalsbygg hører under stjørdalsdialekten, som igjen hører under trønderdialekten. Skatvalsbygg er i dag sterkt utrydningstruet da de yngre generasjoner snakker stjørdalsdialekt, eller i enkelte tilfeller en «forfinet» utgave av denne. Tradisjonelle ord i nordtrønderske dialekter som substantivene «veitj», «fesk», «løs», «dær» og «smær» møter hard konkurranse av mer bokmålsnære former som «jente», «fisk», «lys», «dør» og «smør».

Kasuset dativ er på vei ut av dialekten, og i dag hører man helst bare eldre personer bruke det. Den mest brukte dativendelsen (i flertall) i skatvalsbygg og trøndersk generelt er -om. Ellers er den generelle tendensen at hankjønnsord med n-endelse i bestemt form (i entall) får a-endelse med dativ. Dette gjør at «på gårdene i åsen» blir «på gålan i åsn» (uten dativ) eller «på gålom i åsa» (med dativ). Entall av intetkjønnsord får i-endelse i bestemt form når disse bøyes i dativ, slik at «på loftet» kan bli enten «på låfte» (uten dativ) eller «på låfti» (med dativ). Det er også verdt å merke seg at det er en tydelig forskjell på tonelag mellom eksempelvis «låfte» og «låfti», men at dette ikke gjelder andre enn intetkjønnsord.

Mange stedsnavn på Skatval kan dativbøyes. Her følger noen eksempler med lydskrift (IPA):

NormertDialekt
NominativDativ
Alstad[æʃta][æʃtum]
Arnstad[arnsta][onstum]
Auran[øʉran][øʉrum]
Fiskvik[feskviɟan][feskviɟum]
Fløan[fɽøan][fɽøum]
Hamran[hamran][hamrum]
Hollan[hoʎan][hoʎum]
Stavnås[stavnosn][stavnosa]
Tiller[tiʎra][tiʎrum]
Valstad[vaʎsta][vaʎstum]
Velvang[væɽviŋan][væɽviŋum]

Referanser

  1. ↑ «06198: Areal av land og ferskvatn, etter grunnkrets (km²)». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 16. september 2026.
  2. ↑ «Grunnkretsenes befolkning». Statistisk sentralbyrå.
  3. 1 2 3 Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. XV. Bearbeidet av Karl Rygh. Kristiania: Fabritius. s. 24.
  4. ↑ Hoås, Jan (2005). «Et øyeblikk …». I Vinge, Olav. Skatval: Vår historiske arv. 4. Skatval historielag. s. 7–9. ISBN 82-995735-6-4.
  5. ↑ Stemshaug, Ola (1972). «Innbyggjarnamn i Trøndelag og på Nordmøre». I Dalen, Arnold og Stemshaug, Ola. Trøndermål: Språkarv og språkforhold i Trøndelag og på Nordmøre. Oslo: Samlaget. s. 108–109. ISBN 82-521-0056-2.
  6. 1 2 Sandnes, Jørn (1970). «Gamle bygdenavn i Nord-Trøndelag». Årbok for Nord-Trøndelag historielag. 48: 38–39. ISSN 0333-0400.
  7. ↑ Rygh, Oluf (1893). Oplysninger til trondhjemske Gaardnavne. Trondhjem: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. s. 235. «–val i Navne, sammensatte med váll, forekommer ogsaa paa nogle Steder søndenfjelds, saaledes i Brandval i Solør […].»
  8. ↑ Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. XV. Bearbeidet av Karl Rygh. Kristiania: Fabritius. s. 29.
  9. ↑ Rygh, Oluf (1891). «Norske Stedsnavne paa lo (lá, sló og lignende)». Arkiv för nordisk filologi. Lund. VII: 246.
  10. ↑ Auran, Per Agnar (2007). Skatval: Vår historiske arv. 5. Skatval historielag. s. 27–28 og 51–78. ISBN 82-995735-7-2.
  11. ↑ Røkke, Olav (1928). Skatval herad i 25 år 1902–1926. Skatval. s. 47.
  12. ↑ Storøy, Haakon (1970). «En utabygdes kar ser på dalen». I Leirfall, Jon. Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 28.
  13. 1 2 Røkke, Olav (1928). Skatval herad i 25 år 1902–1926. Skatval. s. 5.
  14. ↑ «Skatval og Borås fjellstyre». Fjellstyrene i Stjørdal. Arkivert fra originalen 9. desember 2013. Besøkt 11. februar 2013.
  15. 1 2 3 4 Bjørgen, Tor (2005). «Geologi». I Vinge, Olav. Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. s. 15–36. ISBN 82-995735-6-4.
  16. ↑ Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. s. 120. ISBN 82-7385-170-2.
  17. ↑ Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. s. 53. ISBN 82-7385-170-2.
  18. 1 2 3 4 Bjørgen, Tor (2005). «Vegetasjon og vegetasjonstyper». I Vinge, Olav. Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. s. 46–62. ISBN 82-995735-6-4.
  19. ↑ «Kommuneblomst». Stjørdal kommune. 7. januar 2011. Arkivert fra originalen 17. september 2011. Besøkt 11. februar 2013.
  20. ↑ Vigander, Kristin. «Broddbergknapp». Besøkt 11. februar 2013.
  21. ↑ «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2022». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 18. juli 2022.
  22. ↑ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. s. 353.
  23. ↑ «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2022». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 18. juli 2022.
  24. ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.
  25. 1 2 Jukvam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 82-537-4684-9.
  26. ↑ Leirfall, Jon (red.) (1970). «Stjørdalsbygdene – litt geografi». Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 9–10.
  27. ↑ Alstadhaug, Leif (2006). ‘Samhold er vor styrke’: fra arbeiderbevegelsens historie i Skatval. Skatval. ISBN 82-303-0682-6.
  28. ↑ Hilmo, Jon (1996). ‘Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag’: 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet 1921–1996. Steinkjer. s. 131. ISBN 82-993671-0-7.
  29. ↑ «Venstre i Skatval stemt for ett lag». Stjørdalens Blad: 2. 31. januar 1970.
  30. ↑ «Valgresultat 2013». Stjørdal kommune. 10. september 2013. Arkivert fra originalen 17. september 2019. Besøkt 29. april 2018.
  31. ↑ «Valgresultater». Stjørdal kommune. 19. september 2011. Arkivert fra originalen 28. februar 2017. Besøkt 29. april 2018.
  32. ↑ «valgresultat.no». Valgdirektoratet. Besøkt 18. juli 2022.
  33. ↑ Rønningen, Johan Peter (2003). «Moen». I Vinge, Olav. Skatval: Gårds- og slektshistorie. 3. Skatval historielag. s. 105–108.
  34. ↑ «Blå Kors opplæringssenter Aglo». Blå Kors. Besøkt 3. september 2026.
  35. ↑ Tokle, Hilde A. (2003). «Statens fredede og verneverdige bygninger i Nord-Trøndelag». I Bruvoll, Torstein Engum. Årbok for 2003. Nord-Trøndelag Historielag. s. 33–50. ISBN 82-90060-20-3.
  36. ↑ Myhr, Karl (1988). «Meieriet i Skatvalsdalen. Eit 110-års jubileum». I Røvik, Sigurd. Historisk årbok 1988. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 90–92. ISBN 82-7358-011-3.
  37. ↑ Haugen, Martin (12. juli 2018). «Nå er det klart når Extra-butikken på Skatval åpner». Stjørdalens Blad. Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 7. januar 2019.
  38. ↑ Cadamarteri, Frank, Hjertholm, Anniken og Musinoi, Catalina (20. februar 2006). «Reddet fem fra brennende hus». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 7. januar 2019.
  39. ↑ Aune, Kjell Arnfinn (16. februar 2017). «Gammel landhandel ble praktbygg ved fjorden». Stjørdals-Nytt. Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 7. januar 2019.
  40. ↑ Sæther, Stein Arne (14. januar 2005). «Det tapte kaféparadis». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 7. januar 2019. Besøkt 7. januar 2019.
  41. ↑ Fløan, Johan L. (2007). «Stjørdalsutstillingen 1935». I Pettersson, Kjell Erik. Historisk årbok nr. XVI. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 67–90. ISBN 82-993759-8-3.
  42. ↑ «Historikk». Skatvalsrevyen. Arkivert fra originalen 31. oktober 2013. Besøkt 11. februar 2013.

Litteratur

Eksterne lenker