Historie
Flyselskapet ble dannet i januar 1946 som flyfraktavdeling av Slick Corporation med hovedkontor i San Antonio. Slick Airways hadde opprinnelige en flåte av Curtiss P-46 Commando fly basert på Lockheed Air Terminal (Burbank) og San Francisco internasjonale lufthavn. I 1949 startet de med fraktflyvninger til innenlandske destinasjoner og i 1951 var selskapet blitt det største fraktflyselskap i USA. Den 16. april samme år ble Slick Airways det første flyselskapet til å operere fraktvarianten av Douglas DC-6 (passasjer-varianten hadde blitt tatt i bruk av United Airlines fem dager tidligere).
I 1954 planla Siick Airways å fusjonere med Flying Tiger Line på grunn av den økende konkurransen fra passasjerselskapene. Fusjonen ble mislykket fordi de respektive aksjonær ikke ville godkjenne fusjonen. I 1958 ble selskapet tvunget til å suspendere alle sine ruter, men fortsatte å operere charterfly på vegne av USAs Væpnede Styrker, også til europeiske destinasjoner. En flåte av nybygde Lockheed L-1049 Super Constellation ble tatt i bruk i 1959, og ble i utgangspunktet brukt til å fly militær frakt fra Travis Air Force Base i nærheten av Sacramento til Japan. Denne operasjonen ble supplert med Canadair CL-44 fra 1962.
I oktober 1962 ble ruteflygingene gjenopptatt da Slick Airways fikk permanent tillatelse til å drive den transkontinentale Route 101, hovedruten som gikk fra enten fra San Francisco eller Burbank til Dallas, St. Louis, Chicago, Indianapolis og New York og ble operert med Lockheed Super Constellation. DC-6 ble brukt på materutene. I tillegg drev Slick Airways de såkalte Quicktrans innenlandske ruter på vegne av den amerikanske Marinen. I 1965 ble L-1049 trukket fra Route 101 og Canadair CL-44 ble satt inn.
Den 27. august 1965 ble ruteflyging igjen stanset på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen i Slick Airways og militære charterflyvninger ble avsluttet ved utgangen av året. 1. juli 1966 opphørte Slick Airways all virksomhet og ble kjøpt opp av Airlift International