Stein Johnson
| Stein Johnson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. okt. 1921 Bergen | ||
| Død | 28. apr. 2012 (90 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Idrettsutøver, skøytetrener, friidrettsutøver | ||
| Søsken | Bjørn Johnson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Egebergs Ærespris (2005) Idrettsgallaens hederspris (2006) NIVs Ærespris (1992) | ||
| Sport | Friidrett (konkurrert i: diskos) | ||
| Nasjonale titler | Friidrett: Diskos 1946, 1950, 1951, 1952 | ||
| Medaljeoversikt | |||
|---|---|---|---|
| Konkurrerte for Tjalve | |||
| Friidrett : Diskos | |||
| Norgesmesterskap | |||
| Gull | Bergen 1946 | Diskos | |
| Gull | Bergen 1950 | Diskos | |
| Gull | Oslo 1951 | Diskos | |
| Gull | Oslo 1952 | Diskos | |
| Sølv | Oslo 1947 | Diskos | |
| Sølv | Trondheim 1948 | Diskos | |
| Sølv | Oslo 1949 | Diskos | |
Stein Jean Johnson (1921–2012) var en norsk idrettstrener og friidrettsutøver.
Biografi
Johnson vokste opp i Bergen, og var blant annet med i buekorps. Her deltok han i en kappgangkonkurranse mellom buekorpsene i Bergen 1932 hvor han vant den første pokalen.
Han var OL-deltager i diskos i 1948, der han fikk åttendeplass, og i 1952 der han ikke ble kvalifisert for finalen. Han fikk femteplass under EM i friidrett 1946, og fjerdeplass under EM i friidrett 1950. Personlig rekord er 50,33 m, kastet i 1952.
Ved vitenskapelig anlagt, nøyaktig trening brakte han i 1963 norske skøyteløpere opp i en tidligere ukjent yteevne, noe som resulterte i rekorder og resultater, omtalt som «den norske skøyterevolusjonen». For eksempel vant de norske løperne Nils Aaness, Knut Johannesen, Per Ivar Moe, og Magne Thomassen firedobbelt i EM i 1963.
Johnson var trener for den norske kajakkfireren med Egil Søby, Steinar Amundsen, Tore Berger og Jan Johansen som vant gull i padling under OL 1968 i Mexico by. De ble også europamestre i 1969, verdensmestre i 1970 og fikk bronsemedalje under OL 1972 i München.
Johnson var trener for syklisten Knut Knudsen som vant gull i 4000 meter forfølgelsesritt i OL 1972 og i VM 1973. Johnson var også rådgiver for Dag Otto Lauritzen.
Johnson var også trener for Eirik Kvalfoss i skiskyting da han opplevde motgang på midten av 1980-tallet. Kvalfoss kom tilbake og ble verdensmester på 20 km i 1989.
Johnson døde på dagen 50 år etter den første samlinga han hadde med skøytelandslaget, den 28. april 1962 på Helsfyr Hotell i Oslo, en hendelse som er betegnet som "starten på skøyterevolusjonen i Norge".
Utmerkelser
Johnson mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og Egebergs ærespris , begge i 2005, og han mottok Idrettsgallaens hederspris i 2006.
Familie
Johnson var nevø av den svenske OL-deltageren Sonja Johnsson som deltok i svømming under Sommer-OL 1912 i Stockholm.
Litteratur
- Finn Stoveland (2005): «Mannen bak medaljene» (no) Bibsys
- Stein Johnson (1965): «Veien til topps». (sammen med Knut Bjørnsen)
Referanser
- 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Stein_Johnson, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pc00000003199059, besøkt 21. august 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Treneren Stein Johnson er død - Nyheter fra Sunnmørsposten - Nordvestlandets største avis», verkets språk norsk, besøkt 29. juni 2012[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Treneren Stein Johnson er død» Arkivert 12. mai 2015 hos Wayback Machine., Sunnmørsposten, 29. april 2012.
- ↑ «www.sports-reference.com (på engelsk)». Arkivert fra originalen 19. mai 2011. Besøkt 29. september 2008.
- 1 2 3 4 5 «Skøyterevolusjonen i 1963». Skøytesport. 23. juni 2007. Arkivert fra originalen 13. juli 2016. Besøkt 14. februar 2010.
- ↑ Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin tildeling av Kongens fortjenstmedalje[død lenke]
- ↑ NRK (29. april 2012): Trenerlegenden Stein Johnson er død hentet 16. september 2014
Eksterne lenker
- (en) Stein Johnson – Olympics.com
- (en) Stein Johnson – Olympic.org (arkivert)
- (en) Stein Johnson – Olympedia
- (en) Stein Johnson – World Athletics
- (en) Stein Johnson – Track and Field Statistics
- (no) Tale av Per Ivar Moe ved tildelingen av Kongens fortjenstmedalje.