Stiftamt

Stiftamt eller Hovedamt var en siviladministrativ inndeling av Norge i fire hoved-amt fra 1662.

Ordet stift (bispedømme) viser til at amtene hadde samme inndeling og utstrekning som de daværende bispedømmene. Stiftamtmannen hadde de andre (under)amtene i området lagt under seg. De administrative betegnelsene amt og stiftamt ble innført 19. februar 1662 da de gamle lenene opphørte, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Stavanger, Bergen og Trondhjem. Betegnelsen gikk ut av bruk i 1919, gjennom Lov om forandring av rikets inddelingsnavn, da betegnelsen amt ble endret til fylke, og alle fylkene ble likestilte.

Stiftamtmannen var den øverste embedsmann i et stiftamt. Sammen med biskopen utgjorde han stiftsdireksjonen som førte tilsyn med de materielle og økonomiske sidene ved kirkens drift, og stiftelsers virksomhet.

Stiftamt i Norge

• Akershus stiftamt (1664 – 1918), også omtalt som Aggershuus Stift og Christiania Stift, stiftamt for hele Østlandet med unntak av Øvre Telemark.
• Bergen stiftamt (1664 – 1918), også omtalt som Bergenhuus Stift, stiftamt for dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Inntil 1685 også hovedamt for Nordlandenes amt (Nordland og Troms).
• Christiansand stiftamt (1682 – 1918), stiftsamt for dagens Øvre Telemark, Rogaland og Agder-fylkene.
• Stavanger stiftamt (1664 – 1682), ble erstattet av Christiansand stiftamt i 1682 da biskopen ble beordret til å flytte fra Stavanger til den nyanlagte byen Christiansand.
• Trondhjems stiftamt (1662 – 1918), stiftsamt for dagens Nordmøre, Trøndelag og Nord-Norge (fra 1685 til 1844).
• Tromsø stiftamt (1844 – 1918), utskilt fra Trondhjems stiftamt 1844 og var ansvarlig for dagens Nordland, Troms og Finnmark fylker.

Referanser