Stiftamt eller Hovedamt var en siviladministrativ inndeling av Norge i fire hoved-amt fra 1662.
Ordet stift (bispedømme) viser til at amtene hadde samme inndeling og utstrekning som de daværende bispedømmene. Stiftamtmannen hadde de andre (under)amtene i området lagt under seg. De administrative betegnelsene amt og stiftamt ble innført 19. februar 1662 da de gamle lenene opphørte, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Stavanger, Bergen og Trondhjem. Betegnelsen gikk ut av bruk i 1919, gjennom Lov om forandring av rikets inddelingsnavn, da betegnelsen amt ble endret til fylke, og alle fylkene ble likestilte.
Stiftamtmannen var den øverste embedsmann i et stiftamt. Sammen med biskopen utgjorde han stiftsdireksjonen som førte tilsyn med de materielle og økonomiske sidene ved kirkens drift, og stiftelsers virksomhet.
Stavanger stiftamt (1664 – 1682), ble erstattet av Christiansand stiftamt i 1682 da biskopen ble beordret til å flytte fra Stavanger til den nyanlagte byen Christiansand.
↑Breckan, Eldor Martin (1978). «Stiftsdireksjonen». Media Cappelens leksikon St/Å.. Cappelen forlag. s.26. ISBN82-02-04631-9. «Stiftsdireksjonen består av biskopen og fylkesmannen (før 1918 amtmannen) i den by hvor biskopen har sitt sete. S. fører overoppsyn med kirkebygninger, kirkegårder, geistlige embetsgårder, off. hospitaler og veldedige stiftelser»
↑Breckan, Eldor Martin (1978). «Stiftamtmannen». Media Cappelens leksikon St/Å. Cappelen forlag. s.26. ISBN82-02-04631-9. «Sammen med biskopen utgjorde s. - stiftsdireksjonen. S. styrte sitt eget amt og førte tilsyn med de andre amtene i stiftet»