
Stiftamtmann var fra 1692 i Danmark-Norge betegnelsen for en overordnet amtmann. I Norge var det fire av dem, én i Christiania (som også kunne titulere seg «Vice-stadholder» og stod noe over de andre)[når?], Christiansand, Bergen og Trondhjem. Under disse stod amtmennene; under disse igjen fogdene.
Opprinnelig var stiftsamtmannen ikke kun amtmennenes, men også de øvrige kjøpstadmyndigheters foresatte. Han skulle våke over kongens regalier og rettigheter, samt påse at kongens befalinger og forordninger ble overholdt. Han skulle også passe på at stiftets biskop ikke forfaldt til vranglære eller forargerlig levnet. Denne overordnede rolle tapte med tiden en del av sin betydning.
Embetet som stiftsamtmann i Akershus stiftamt fulgte i mange perioder embetet som amtmann i Akershus. Ved kongelig resolusjon ble det i 1842 bestemt at stiftsamtmannen skulle være amtmann over bykommunen Kristiania, mens amtmannen i Akershus skulle ha amtmannsrollen overfor det øvrige Akershus fylke.
Sammen med stiftets (bispedømmets) biskop utgjorde stiftsamtmannen stiftsdireksjonen. Stiftsdireksjonen førte tilsyn med de materielle og økonomiske sidene ved kirkens drift, og stiftelsers virksomhet.
I Norge falt benevnelsen bort i 1918 og ble erstattet med fylkesmann.