| Svele | |||
|---|---|---|---|
 Svele med rømme og syltetøy. | |||
| Type | Matrett | ||
| Hovedingredienser | |||
En svele (også kalt lapper) er en om lag 1 cm tjukk og 18 cm vid pannekake. Natron og hjortetakksalt blir brukt som hevemiddel, noe som gir svelene en karakterisk smak. Svelerøren består ellers av egg, mel, smør, sukker og surmelk eller kefir, og blir stekt på takke. Sveler er mye brukt som kaffemat.
I 1971 begynte MRF å servere sveler om bord i fergene på sambandet Hareid - Sulesund i Møre og Romsdal. Senere har denne skikken bredt seg utover resten av Møre og Romsdal og deretter Vestlandet, hvor sveler er sterkt assosiert med fergereiser.
Dei fyrste ”fergesvelene” vart serverte basert på stuert Steinar Slettestøl si oppskrift. Svelene var opprinneleg servert med smørkem, men etterkvart vart det og dels akseptert med brunost. På ferger utan kiosk har det vore mannskapet som har stått for steiking og servering og inntektene har gått til velferdskassa ombord. Her har det gått på sjølvbeteningsprinsippet med ei krukke der ein betalte for svela og alt var basert på tillit, i nyare tid har vipps blitt akseptert som betalingsmiddel sidan kontantar er på skjeldnare og skjeldnare.
Salg av sveler er også vanlig på fergesamband i Nord-Norge, ferger i andre deler av landet, som selskapet Bastø Fosens ferger mellom Moss og Horten serverer også svele på overfarten.
Svele, lapper eller hyllkak (som dei seier i Trøndelag). Kjært barn har mange navn, men det er ingen tvil om at det er poppulær kosemat. ”Sveler er den norske ur-kaka framfor alle.I gamle dagar drakk vi lite vatn, men hadde kyr og fekk i oss mykje surmjølk. Restane av denne blei samla i familiane, rørt ut med tørrvare og stekt. Kakene blei servert til laurdagskaffien” sier matkulturvernar og kokebokforfattar Bodil Nordjore i ein artikkel på Godt.no
Vidare fortel ho: ”På 1930-40-tallet var svela noko av det mest luksuriøse ein kunne få tak i her til lands. Enkelt å lage til med enkle råvarer, likevel blei det festgodt til mange” Ein har funne kjelder til sveler så langt tilbake som 1300 talet. Den vart då gjerne ete utan ”topping”.
