Den originale «Take on Me» ble spilt inn i 1984 og det måtte to versjoner og tre utgivelser til før den endelig slo gjennom i Storbritannia. Den nådde andreplassen på UK Singles Chart i november 1985. I oktober 1985 ble den a-has eneste låt som har nådd topplasseringen på Billboard Hot 100 i USA. Dette skyldes i stor grad at deres nyskapende musikkvideo, regissert av Steve Barron, fikk mye sendetid på MTV. Videoen tar i bruk blyantskisseanimasjon, en metode som kalles rotoskopering, kombinert med ekte filmopptak. Videoen vant seks priser og ble nominert til to andre på MTV Video Music Awards i 1986.
Bakgrunn
Pål Waaktaar og Magne Furuholmen startet sine musikalske karrierer da de spilte i bandet Bridges sammen med Viggo Bondi og Øystein Jevanord. I 1981 ga bandet ut LP-en Fakkeltog, der all musikken var skrevet av gruppen selv, hovedsakelig av Waaktaar. En av låtene som bandet øvde inn på denne tiden, men som ikke er inkludert på LP-en, ble kalt «The Juicy Fruit Song». Den inneholdt elementer av den fremtidige «Take on Me», blant annet en tidlig versjon av det sentrale hovedriffet. Ikke lenge etter ble Bridges oppløst, og Waaktaar og Furuholmen flyttet til London for å prøve å slå gjennom der. Etter seks måneder flyttet de skuffet tilbake til Norge.
Duoen bestemte seg da for å forsøke å få Morten Harket til å bli vokalisten deres. På den tiden sang Harket i et band som het Soldier Blue, men han følte at dette bandet stagnerte, og bestemte seg for å takke ja til Waaktaar og Furuholmen i stedet. De bodde sammen i seks måneder, skrev noen låter og jobbet med demoer. En av disse var «Lesson One», basert på «The Juicy Fruit Song» som etter hvert utviklet seg til «Take on Me». I januar 1983 reiste trioen tilbake til London i håp om platekontrakt.
Innspilling og produksjon
Magne Furuholmen, Morten Harket og Paul Waaktar.
Bandet flyttet til en leilighet i London og tok kontakt med plateselskaper og musikkpubliseringsselskaper. Etter noen få møter med personer i bransjen signerte bandet kontrakt med musikkpubliseringsselskapet Lionheart. Etter en tur hjem til Norge vendte de tilbake til London, og brøt avtalen med Lionheart.
De bestemte seg for å spille inn nye demoer, og valgte studioet til musikeren og produsenten John Ratcliff, med intensjoner om å nyinnspille fem låter. De signerte kontrakt med Ratcliff, som til gjengjeld introduserte dem for sin managerTerry Slater. Med denne oppmuntringen klarte bandet å fullføre noen låter, blant andre «Take on Me». Etter noen få møter fikk Slater Warner Bros. Records til å tegne kontrakt med dem.
Bandet møtte produsenten Tony Mansfield, en ekspert i bruk av Fairlight CMI-synthesizer, som mikset demoene med elektronisk instrumentering. Lydbildet ble imidlertid ikke slik A-ha hadde håpet på, og låtene ble derfor remikset. Bandet ga først ut «Take on Me» som single i Storbritannia, men de havnet bare på 137.-plass, A-has laveste listeplassering. Etter dette bestemte Warner Bros.' hovedkontor i USA seg for å investere i bandet og ga dem mulighet for å spille inn låta på nytt. Terry Slater overtalte Alan Tarney til å produsere den nye versjonen. Den nye versjonen ble utgitt i Storbritannia, men plateselskapets kontor i London ga bandet lite støtte, og singelen floppet for andre gang.
I USA hadde Warner Bros. gitt gruppen høy prioritet, og bestemte seg for å investere en betydelig sum for å få laget en video med Tarneys lydbilde som utgangspunkt. Musikkvideoen skulle vise seg revolusjonerende. Singelen ble utgitt i USA en måned etter videoen, og gikk umiddelbart inn på Billboard Hot 100.
Furuholmen spilte hovedmelodien på en Roland Juno-60, innstilt til å høres som en Yamaha DX7. Trommemaskinen brukt på den andre og tredje utgivelsen (versjonen brukt i videoen med rotoskoperingsanimasjon) var en LinnDrum. Waaktaar-Savoy overdubbet ekte cymbaler og hi-hat ved å bruke denne trommemaskinen. Harket sang «Take on Me» gjennom en Neumann U47-mikrofon, samt en Neve mikrofon-forforsterker og Neve equalizer.
Allmusic-journalist Tim DiGravina beskrev «Take on Me» som «a new wave classic laced with rushing keyboards, made emotionally resonant thanks to Morten Harket's touching vocal delicacy» (norsk: «en new wave-klassiker pyntet med heseblesende keyboards, som takket være Morten Harkets gripende, vare vokal appellerer til følelsene»).
Komposisjon
«Take on Me» er en synthpopsang som benytter akustiske gitarer, keyboards og synthesizere. Låta går i et raskt tempo med 169 taktslag per minutt. Teksten er en bønn om kjærlighet, og er bygd opp i en vers/refreng-form med et mellomspill før tredje og siste refreng. Sangen er hovedsakelig komponert i tonearten A-dur, men har tonale utsving i bridge. Harket bruker et stemmeregister som strekker seg over to og en halv oktav. Den laveste tonehøyden, A2, synger han i starten av refrenget (den første stavelsen i frasen take on me). Utover i refrenget treffer Harket stadig høyere toner, til han på slutten når en falsett og låtas høyeste tone E5. Det er et midlertidig skifte i markeringen i trommemønsteret i refrenget, hvor det i to takter spilles i halv-tid, før det går tilbake til opprinnelig rytme. Sangen er kjent for både synth-hooken som går igjen i start og i mellomspill, og det lyse stemmeregisteret i refreng.
Musikkvideo
Den første utgivelsen av «Take on Me» i 1984 er en helt annen innspilling og ble brukt i den første videoen, der bandet opptrer med en blå bakgrunn.
Den andre videoen ble regissert av Steve Barron, og filmet på Kim's Café (nå kalt «Savoy» kafé) og på en soundstage («lydscene») i London i 1985. Videoen er en kombinasjon av blyantskisseanimasjon og realfilm kalt rotoskopering, hvor bildene tegnes over ramme for ramme, for å gjengi karakterenes bevegelser realistisk. Bortimot 3000 bilder ble rotoskopert, noe som tok seksten uker.
Videoen forteller om en romantisk dagdrøm og innledes med en montasje av blyanttegninger i tegneseriestil, først av et motorsykkelløp hvor helten (Morten Harket) jages av to rivaler, en av dem spilt av den engelske skuespilleren Philip Jackson. Deretter kuttes det til kaféen, hvor en ung kvinne, spilt av Bunty Bailey (Harkets daværende kjæreste), drikker kaffe og leser i tegneserieheftet det nettopp er vist bilder fra. Servitrisen kommer med regningen. Helten fra tegneserien blunker tilsynelatende til jenta nede fra heftet. Like etter vinner han løpet. Hans blyanttegnede hånd rekker ut av tegneserieheftet og inviterer jenta inn. Der er også hun blyanttegnet, og helten synger til henne og introduserer sin svarthvitt-verden der det finnes en slags speil hvor mennesker og gjenstander ser ekte ut på den ene siden, og blyanttegnet på den andre.
Steve Barron regisserte den ikoniske musikkvideoen.
På kaféen kommer servitrisen tilbake og oppdager at jenta er borte, uten å ha betalt. Forarget krøller servitrisen tegneserieheftet sammen og kaster det i en papirkurv. Dette får Harkets to motstandere til å komme tilbake, med en stor skiftenøkkel de knuser speilet med, slik at jenta fanges i tegneserieheftet. Harket slår til en av skurkene og løper av gårde med jenta i en labyrint av papir. I en blindgate river han hull i papiret, så jenta kan unnslippe idet motstanderne nærmer seg. Tilbake i den virkelige verden blir jenta funnet ved siden av papirkurven, til gjestenes og de ansattes store overraskelse. Hun plukker opp tegneserieheftet fra papirkurven og løper hjem, hvor hun prøver å jevne ut brettene for å finne ut hva som skjer videre.
Den neste ruten viser Harket liggende tilsynelatende livløs, og jenta begynner å gråte, men han våkner til liv og prøver å bryte seg ut av tegneserieheftet. Samtidig dukker han opp i gangen til jenta, delvis realistisk og delvis blyanttegnet. Han kaster seg til høyre og venstre mellom veggene i et forsøk på å bryte den todimensjonelle barrieren. (Denne scenen er i stor grad utformet etter et høydepunkt fra filmen Altered States fra 1980). Han klarer å komme seg ut av tegneserieheftet, er nå et menneske og reiser seg opp. Jenta løper smilende bort til ham, og han omfavner henne. Historien avsluttes i introsekvensen til etterfølgeren, «The Sun Always Shines on T.V.».
Under MTV Video Music Awards i 1986, vant videoen seks priser — Best New Artist in a Video, Best Concept Video, Most Experimental Video, Best Direction, Best Special Effects og Viewer's Choice - og ble nominert til ytterligere to, Best Group Video og Video of the Year. Den ble også nominert til Favorite Pop/Rock Video under American Music Awards i 1986.
I 2024 passerte den to milliarder avspillinger på YouTube.
Listeklatring
«Take on Me» ble opprinnelig utgitt i 1984, og ble mikset av Tony Mansfield, men låta floppet i Storbritannia. Denne utgivelsen nådde en tredjeplass på listene i Norge, men den nådde ikke noe lenger utover det. Gruppen spilte inn låta på nytt med hjelp av Alan Tarney og ga ut den nye versjonen i 1985.
I USA hadde Warner Bros. investert i den revolusjonerende andre videoen til «Take on Me», som benyttet seg av Tarneys versjon. Den nye videoen ble utgitt i danseklubber og TV en måned før låta ble tilgjengelig i butikkene eller spilt på radio. Bred eksponering på MTV hjalp låta å klatre til topps på Billboard Hot 100 den 19. oktober 1985. Den forble på lista i 23 uker og endte opp på tiendeplass på årslisten for 1985. Frem til juni 2014 har det blitt solgt 1 463 000 digitale kopier av låta i USA etter den ble tilgjengelig for nedlastning.
«Take on Me» ble utgitt for tredje gang i Storbritannia i september 1985, og debuterte på UK Singles Chart som nummer 55, og nummer to som høyeste listeplassering tre uker i strekk, rett bak Jennifer Rushs «The Power of Love». Den mottok en gullsertifisering av British Phonographic Industry (BPI).
I hjemlandet Norge havnet bandet igjen på VG-lista, hvor låta nå tok førsteplass, et år etter den først ble utgitt. Singelen ble meget populært ellers også, blant annet toppen av Eurochart Hot 100 i ni uker. Videre lå den på toppen av singellistene i 36 land, blant andre Østerrike, Belgia, Tyskland, Italia, Nederland, Sverige og Sveits, samt topp tre i Frankrike og andreplass i Irland. Suksessen vises også på salget, ettersom singelen solgte sju millioner kopier på verdensbasis, noe som gjør den til en av de bestselgende singlene noensinne.
Formater og sporlister
7": Warner Bros. / W 9146 Storbritannia (1984)
«Take on Me» (Originalversjon)– 3:18
«And You Tell Me»– 1:48
Spor 1 er produsert av Tony Mansfield og remikset av John Ratcliff med A-ha.
12": Warner Bros. / W 9146T Storbritannia(1984)
«Take on Me» (Lang versjon) – 3:46
«And You Tell Me»– 1:48
«Stop! And Make Your Mind Up»– 2:57
Spor 1 er produsert av Tony Mansfield og remikset av John Ratcliff.
Den 27. august2015 ga den norske DJ-en Kygo ut en remikset versjon av låta på iTunes. Hans versjon dropper det ikoniske keyboardriffet, men benytter seg av et nytt.
Stilen på denne versjonen beskrives som tropical house.
I 1998 covret ska punk-bandet Reel Big Fish «Take on Me» i forbindelse med filmen BASEketball. Sangen ble senere utgitt på soundtrack-albumet til filmen og på den internasjonale versjonen av bandets album Why Do They Rock So Hard?. Bandet fremførte også låta under konserter. Reel Big Fish ga dessuten ut en musikkvideo til «Take on Me», regissert av Jeff Moore. I videoen spiller bandet låta mens de går ned en korridor på et stadion og spiller BASEketball, blandet med klipp fra filmen. En alternativ video til den internasjonale slippen av låta droppet klippene fra BASEketball-filmen. Reel Big Fish har også gitt ut live-versjoner på konsertalbumet Our Live Album Is Better than Your Live Album og konsert-DVD-ene You're All in This Together og Reel Big Fish Live! In Concert!.
I august 2000 ga det britisk-norske boybandetA1 ut et cover av «Take on Me» til sitt andre studioalbum The A List. Selv om det fikk negativ omtale fra kritikere, som kalte det for «en kjip coverversjon» og en «note for note-kopi» som virket som en «en gjenutgivelse av originalen», gjorde den det kommersielt bra og toppet listene i både Storbritannia og Norge.
Musikkvideoen ble regissert av Stuart Gosling og handler om A1 som går inn i en dataverden ved å sette på seg virtual reality-briller etter å ha oppdaget et dødelig datavirus. De finner viruset og ødelegger det, og redder dermed verden. Videoen var inspirert av science fiction-filmen Tron fra 1982.
I 2000 covret det tyske punkrockbandet Wohlstandskinder sangen til samlealbumet Punk Chartbusters Vol. 3. Wohlstandskinders versjon ble brukt i rulleteksten på den George A. Romero-regisserte filmen Bruiser (2000).
I 2000 covret det belgiske punkebandet Janez Detd. låta på sin første utgivelse på et større plateselskap, Janez Detd.
I 2006 covret det spanske folk metal-bandet Mägo de Oz sangen på samlealbumet The Best Oz.
I 2008, gjorde det finske symfonimetall-coverbandet Northern Kings en versjon til albumet, Rethroned.
I 2008 covret det eksperimentelle danske bandet Slaraffenland låta på deres Sunshine EP.
I 2010 ga den sørkoreanske popsangeren Seo In-guk den ut som single. Versene ble sunget på koreansk, mens refrenget var på engelsk. Låta ble omdøpt til «Take».
I 2011 ga det kristne punkpopbandet Eleventyseven ut en versjon av «Take on Me» på deres Quota EP i april, og på den japanske utgaven av deres album fra 2011, Sugarfist, i november.
Den amerikanske duoen Letters Lost ga ut en versjon på albumet You Are My Biggest Fan.
I 2012 gjorde den meksikanske gruppen OV7 en versjon av «Take on Me» kalt for «Prisioneros». Det var den andre singelen fra gruppens album Forever 7.
Også i 2012, gjorde det amerikanske alternativ rock-bandet Lazlo Bane en versjon på EP-en Guilty Pleasures the 80's Volume 1. Denne versjonen ble først brukt i episoden «Short Cuts» i TV-serien Privat Praksis to år før låta ble utgitt.
I 2013 fikk Pitbull med Christina Aguilera en global hit med «Feel This Moment». Selv om dette ikke er en coverversjon, benytter den seg i stor grad av keyboardriffet fra «Take on Me».
I 2015 ble låta covret på den andre episoden av sjette og siste sesong av TV-serien Glee.
↑«a-ha - Take on Me (Song)». Recording Industry Association of New Zealand. 8. desember 1985. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 26. september 2009.
