Den siste keiseren (originaltittel: The Last Emperor) er et engelskspråklig biografiskperiodedrama fra 1987 regissert av Bernardo Bertolucci. Filmen omhandler livet til Kinas siste keiser, Pu Yi. Hans liv skildres fra han ble innsatt som keiser i 1908, bare tre år gammel, og til 1967 da han døde som gartner og tro Mao-tilhenger. Hovedrollen som Keiser Puyi spilles av John Lone, mens sentrale biroller spilles av Joan Chen og Peter O'Toole. Manus er basert på Pu Yis selvbiografi. Filmen var en samproduksjon mellom Italia, Frankrike, Storbritannia og Kina.
Den siste keiseren er en av Bertoluccis største filmsuksesser. Den ble tildelt ni Oscar (inkludert for beste film), fire Golden Globes (inkludert beste film), tre BAFTA (inkludert beste film) og ni priser ved italienske David di Donatello (inkludert beste film).
Den var den første filmen som ble innspilt i Den forbudte by.
Den hadde norsk kinopremiere den 21. januar 1988.
Handling
Tre år gammel bestiger Pu Yidragetronen og er dermed Kinas keiser, et land med flere hundre millioner mennesker. Han var født til å herske i tråd med urgamle tradisjoner, men ingen forberedte ham på en verden i forandring. Hans liv begynner som et eventyr i Den forbudte by med tusenvis av tjenere, prakt og overflod. I løpet av livet bevitner og deltar han i de voldsomme endringer som blåser over Kina på 1900-tallet. I 1924 blir han kastet ut av Den forbudte by av Chiang Kai-sheks nasjonalisttropper, og drar så til Tianjin med sine to hustruer, hvor han lever som en slags "playboy". Han reduseres etterhvert til en marionettkeiser og blir fange hos japanerne under den andre verdenskrigen. Etter krigen utsettes han for Mao Tse Tungs maktovertagelse og kulturrevolusjonens voldsomheter, for til slutt å ende som gartner i en av Beijings parker.
Om filmen
Innspilling
Filmen ble innspilt i Kina, deriblant Den forbudte by, mellom 28. juli 1986 og 30. januar 1987. Omlag 19 000 statister ble benyttet, hvorav rundt 1000 fra den kinesiske hær.
Produksjonskostnadene er estimert til mellom 23 og 25 millioner amerikansk dollar.
Struktur
Filmens handling starter med scenen der han blir utlevert til Kina i 1950, for deretter å gå tilbake til 1908 og fortelle historien om Pu Yi fra han var 3 år og fram til ca. 1960. Typisk for filmen er også at den underveis har en rekke tilbakeblikk som er med på å holde oppe spenningen. Filmen omhandler det dramatiske livet til Kinas siste keiser, det er samditid en film om de store omveltningene som Kina gjennomgikk i det 20. århundre, fra et føydalt keiserdømme til et kommunistisk diktatur.
Popularitet
Den siste keiseren innbrakte 44 millioner dollar i USA, hvor den havnet på 24. plass over de mest innbringende filmene i 1987. Den innbrakte rundt 6,5 millioner kroner på norske kinoer. Her ble den ble sett av nesten 200 000 og ble den tredje mest sette filmen i 1988. Den ble den nest mest sette kinofilmen i Frankrike i 1987.
Anmelderne
Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne. Blant annet gav den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert den toppkarakter, mens Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.
Også de norske anmelderne var meget positive. Dagbladet og Aftenposten gav den terningkast fem, mens VG gav den terningkast seks.
Utmerkelser
Den ble belønnet med ni Oscar, inkluderte for beste film, beste regi, beste manus og beste foto. Den ble også tildelt fire Golden Globes (inkludert beste film, regi og manus), tre BAFTA (inkludert beste film) og ni priser ved italienske David di Donatello (inkluderte beste film, regi, manus og foto).
↑«Bertolucci, Bernardo – Senses of Cinema» (på engelsk). 27. mai 2022. Besøkt 2. mars 2026. «It was a massive worldwide hit, and won nine Academy Awards (including Best Picture, with Bertolucci personally winning for Best Director and Best Screenplay), among numerous other international prizes.»
