 | Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
|
Tohjulsdrift (2WD for two-wheel drive) betegner et kjøretøy med en drivlinje med to drivhjul, hvilket gjør at to hjul kan motta kraft og dreiemoment.
For kjøretøy med to hjul som sykler og motorsykler kalles 2WD også allhjulsdrift (AWD for all-wheel drive).
For kjøretøy med fire eller flere hjul kalles omtales tohjulsdrift oftest enten som forhjulsdrift eller bakhjulsdrift. Begrepet «4×2» brukes også noen ganger for å betegne fire hjul totalt, hvorav to er drevne.
De fleste kjøretøy med fire hjul bruker 2WD-oppsett på grunn av færre komponenter, lavere masse, bedre drivstofføkonomi og mindre kompleksitet, samt at trekkraften på opparbeidede veger under normale forhold som regel er tilstrekkelig med bare to drivhjul.
For tohjulede kjøretøy som sykler og motorsykler beskriver tohjulsdrift et kjøretøy som kan drive både forhjulet og bakhjulet. Begrepet «2×2» brukes også for å betegne to hjul totalt, hvorav begge er drivhjul. 2×2-kjøretøy er vanligvis enten mekanisk drevet, via kjede, belte eller aksling, eller er hydraulisk drevet. Tohjulsdrift kan forbedre ytelsen i terreng og vinterføre betraktelig, men er ganske komplisert og krever mer kraft for å fungere.
Produsenter som har tohjulsdrevne sykler og motorsykler i produksjon inkluderer Rokon, Jeep, Tarus og Christini. Produsenter som jobber eller har jobbet med prototyper inkluderer ZID, Suzuki, Yamaha, KTM, Honda og Nissan.
For motorsykler med sidevogn kan tohjulsdrift beskrive at kjøretøyet driver både sidevognen og bakhjulet. Dette skjer vanligvis mekanisk via en aksling, og kan være med eller uten differensial. Dette forbedrer terrengytelsen betraktelig, men er mer komplisert og krever mer kraft for å fungere. De fleste slike kjøretøy er laget for spesielle bruksområder som for eksempel militær bruk. Den eldste kjente bruken av sidevogndrift er fra 1928 da det tilsynelatende ble oppfunnet uavhengig av både Baughan i Storbritannia og Mokharov i Sovjetunionen.[trenger referanse]