| Tonypandy | |||
|---|---|---|---|
Tonypandy Square. | |||
| Land | |||
| Konst. land | |||
| Hovedområde: | Rhondda Cynon Taf | ||
| Bevart grevskap: | Mid Glamorgan | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | CF40 | ||
| Areal | 336,62 hektar | ||
| Befolkning | 3 559 (2021) | ||
| Bef.tetthet | 11,14 innb./hektar | ||
![]() Tonypandy 51°37′20″N 3°27′04″V | |||
Tonypandy er en by, samfunn og en valgkrets i grevskapkommunen Rhondda Cynon Taf i dalen Rhondda Fawr, innenfor de historiske grevskapsgrensene til Glamorgan i Wales. Byen, en tidligere industriell kullgruveby, var åsted for Tonypandy-opptøyene i 1910, som kulminerte i utplassering av militære styrker.
Grensene til Tonypandys lokalsamfunn er trukket relativt stramt rundt den sentrale delen av byområdet. Ifølge den britiske folketellingen i 2011 var befolkningen i lokalsamfunnet 3750 innbyggere, noe som utgjorde 3 559 innbyggere ved folketellingen i 2021. Office for National Statistics definerer et større «Tonypandy-bebygd område» som dekker store deler av Rhondda Fawr-dalen og den nedre Rhondda Fach-dalen, som hadde en befolkning på 62 545 i 2011.
Byen betjenes av Tonypandy jernbanestasjon på jernbanelinjen Rhondda Line.

Området Tonypandy inneholder flere forhistoriske steder, hvorav det viktigste er Mynydd y Gelli. Nordvest for byen ligger restene av en jernalderbosetning, Hen Dre'r Gelli, i skråningene av Mynydd Y Gelli-åsen mellom Tonypandy og Gelli. I nærheten av samme sted finnes flere varder fra bronsealderen.
Tonypandy er også stedet for en av to permanente festningsverk fra middelalderen som finnes i Rhondda-dalen. Det var et mindre festningverk bygd av tømmer og jordvoller, kalt Ynysygrug, bestående av et tretårn omgitt av en liten befestet gårdsplass. Festningen ble bygget rundt på 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet, og restene av den ble for det meste ødelagt under jernbanearbeid på 1800-tallet. Festningen ble i mange år feilaktig antatt å være gravstedet til Rhys ap Tewdwr eller et sted for druidisk tilbedelse.
Stedsnavnet Tonypandy betyr noe i retningen av «beitemarken ved møllen» og referer til en mølle som en gang sto på stedet.
På midten av 1800-tallet begynte Rhondda sin industrielle omforming etter vellykket kullutvinning. Med utvidelsen av jernbaneselskapet Taff Vale Railways linje til Treherbert og Maerdy i 1856 vokste Rhondda etter hvert som fraværende godseiere endret interessene sine fra jordbruk til gruvedrift.
Tonypandy-opptøyene i 1910 og 1911 var en rekke voldelige konfrontasjoner mellom kullgruvearbeidere og politi som fant sted på forskjellige steder i og rundt Rhondda-gruvene til Cambrian Combine, et kartell av gruveselskaper i Sør-Wales. Opptøyene begynte da gruvearbeiderne ved Ely-gruven nektet å akseptere lavere lønninger, og Combine begynte å importere streikebrytere. Opptøyene fant sted under den pågående Cambrian Combine-streiken, da omtrent 12 000 gruvearbeidere ansatt av konsortiet av gruveselskaper hadde vært i streik siden september 1910.

Streiken var en del av den større perioden med store uroligheter i perioden 1910–1914, der hele Storbritannia opplevde over 4000 streiker som involverte omtrent fire millioner arbeidere. Denne enestående bølgen av industriell militantitet så fagforeningsmedlemskapet vokse med 62 prosent fra 2,5 millioner i 1910 til 4,1 millioner i 1914, med en økning i arbeidsplasstettheten fra 14,6 prosent til 23 prosent.
Innenriksminister Winston Churchill satte kontroversielt inn militære styrker, både kavaleri og infanteri, for å støtte politiet, noe som resulterte i over 500 skader og bidro til gruvearbeidernes endelige nederlag i august 1911. Hendelsene førte til varig bitterhet mot Churchill i Sør-Wales og betydelig radikalisering innen den walisiske arbeiderbevegelsen.
I 1936 var Tonypandy åstedet for slaget ved De Winton Field, en betydelig konfrontasjon som fant sted 11. juni mellom fascister og anti-facister. Tommy Moran, propagandaoffiser for British Union of Fascists (BUF) og en nær medarbeider av den britiske fascisten Oswald Mosley, forsøkte å holde en demonstrasjon i byen. Mellom 5000 og 6000 antifascistiske demonstranter, bestående av lokale gruvearbeidere, sosialister, kommunister og fagforeningsfolk, mobiliserte for å forhindre det fascistiske møtet. Etter vedvarende motstand ble BUF tvunget til å avbryte demonstrasjonen etter bare tretti minutter, noe som markerte deres siste forsøk på å etablere en tilstedeværelse i Wales.
I motsetning til de omkringliggende landsbyene, etter at kullindustrien døde ut, vokste Tonypandy deretter som et økonomisk og sosialt knutepunkt, og ga tjenester og fasiliteter til nabosamfunnene.