Kristi tornekrone

I Norge

Flere torner fant angivelig veien til Norge:

• I 1274 fikk Magnus Lagabøte en del av det som skulle være Kristi tornekrone fra den franske kongen Filip III. Biten var innkapslet i en gjennomsiktig krystall som en kunstferdig utført sølvengel holdt med begge hender. Først var denne skatten deponert i fransiskanernes Olavskirke (i dag Bergen domkirke), men snart flyttet til den nå revne Apostelkirken bak Håkonshallen, på kong Magnus' område.
• I 1303/04 ga den franske kongen Filip IV av Frankrike en slik torn til kong Håkon Magnusson, og Gottskalks annaler (samlet av den islandske presten Gottskalk Jonsson (1524-1593)) fortelles at «Filip frankerkonge sendte kong Håkon mange vakre kostbarheter, blant dem relikvier». Franske kilder presiserer at blant gavene var en torn fra av Kristi tornekrone, samt ett av Ludvig den helliges fingerledd. Tornekronetaggen var nok den mest påkostede relikvien i Norge, satt inn i et relikviegjemme utformet som en gullkrone med juveler, holdt av to forgylte engler av sølv. Norske sendemenn hentet gaven i Frankrike og deponerte den i Mariakirken i Oslo. En fortegnelse over Mariakirkens relikvier (trolig fra før 1521, ettersom Hans Mule kalles «mester»; fra 1521 var han biskop i Oslo), beskriver relikvien slik: «To engler som står på sokkel og er forgylte, de holder en del av Herrens tornekrone og veier ett bismerpund, snarere mer» (dvs. minst 6 kilo). I mars 1523 ble relikviene flyttet til Akershus slott, og like etter kom svensker og lybekkere til Oslo på plyndringstokt. Det var da Kristian II forlot Norge. Hertugen, den senere kong Christian III, skal ha tatt med seg relikvien fra Oslo i 1529.

Tornekronerelikvien i Paris

En relikvie som kong Ludvig IX av Frankrike fikk hentet fra Konstantinopel, ble lenge oppbevart i Sainte-Chapelle i Paris, og senere overført til Notre-Dame-katedralen.

Ifølge vitnesbyrd ble tornekronen æret i Jerusalem fra 1063. En rekke relikvier kom til Europa etter det fjerde korstog; også deler av korset og spissen av den hellige lanse som ble bragt til Venezia. I 1238 kjøpte kong Ludvig IX tornekronen for en astronomisk sum fra Balduin II, den siste latinske keiseren i Konstantinopel. Han var i stor pengenød, blant annet til venetianske bankierer som satt med tornekronen som pant. Etter forhandlinger dro kong Ludvig IX den 10. august 1239 personlig for å ta imot relikviene i Villeneuve-l'Archevêque utenfor Paris - ikke bare tornekronen, men også et antall torner fra Dpina Christi-planten, hvorav 70 ble skulle ha vært del av tornekronen og ble utstilt i forskjellige europeiske byer som autentiske; dessuten en stor nagle og et trestykke fra korset, og en tappsammenføyning som skulle ha vært brukt ved montasjen av korset. Både naglen og trestykket oppbevares samme sted som tornekronen, men tas sjelden frem når tornekronen æres. Kong Ludvig ga mange torner fra tornekronen sin gave til kongelige og kirkelige dignitærer.

Da han mottok relikviene, tok Ludvig IX av seg sitt kongelige antrekk. Iført en enkel tunika ledsaget han relikviene inn til Paris. Barføtt bar han tornekronen til dens midlertidige nye hjem i Notre-Dame de Paris. Den kirken kong Ludvig lot bygge i Paris for tornekronen, Sainte-Chapelle, stod ferdig i 1248 med Faros-palasskapellet i Konstantinopel som forbilde. Der ble kronen værende til den franske revolusjon.

Da ble den brakt i sikkerhet i Vatikanet, hvor den ble delt i to. Den ene delen ble værende i Vatikanet. Victor-Augustin-Isidore Dechamps (1810–1883), erkebiskop av Mechelen og primas av Belgia, klarte å skaffe seg en bit av tornekronen, og satte sitt kardinalssegl på den som ekthetsgaranti. Den andre halvparten av relikvien ble først bragt til Saint-Denis-basilikaen for en kort stund og senere for en tid til Bibliothèque Nationale. I keiser Napoleons tid ble den overført til Notre-Dame-katedralen, som da var i en sørgelig forfatning. Det ble laget et nytt kostbart relikviegjemme, på keiserens forordning smykket med bergkrystall, etter utkast av den anerkjente restauratøren Eugène Viollet-le-Duc.

I Notre-Dame er relikvien siden da satt frem til tilbedelse første fredag i måneden og en del andre dager, særlig i fastetiden. Den 15. april 2019 ble tornekronen reddet ut av den brennende katedralen og overført til rådhuset i Paris. Brannfolkenes kapellan, fader Jean-Marc Fournier, skyndte seg inn i kirken mens taket brant, og fikk relikvien i sikkerhet.

Da Notre-Dame ble gjenåpnet den 8. desember 2024 etter gjenoppbygging, ble tornekronen tilbakeført dit.

Skjønt selve tornekronen ble reddet, var et lite fragment av den anbrakt i værhanen på kirkespiret, og det brant opp.

Sainte couronne mot coronavirus: På langfredag 2020 direkteoverførte erkebispedømmet Paris en tilbedelse av relikvien, der bønnene dreide seg om koronaviruset: For epidemiens opphør, for de dødes evige frelse, for de smittede og dem som står dem nær, for helsearbeidere, og for politikere og dem som tok beslutninger om tiltak.

Andre relikviedeler

Foruten Paris-delen og Vatikan-delen er det flere andre mindre deler, særlig enkelt-torner, er spredt om i kirker, særlig i Vest-Europa.

• Belgia: I sognekirken i Wevelgem og i St. Mikaelskirken i Gent
• Tsjekkia: i St. Vituskatedralen i Praha
• Tyskland: I katedralen i Trier, i Köln og i Elchingen.
• Italia: Roma: I Santa Croce in Gerusalemme og i Santa Prassede; i Pisa i Santa Chiara-kirken, i Napoli i Santa Maria Incoronata, i domkirken i Ariano Irpino.
• Spania: Katedralene i Oviedo og Barcelona, i Sevilla i Iglesia de la Anunciación (Hermandad del Valle).
• Storbritannia: i British Museum, i Stanbrook-klosteret i Worcester, og i Stonyhurst College i Lancashire.
• USA: St. Anthony's Chapel i Pittsburgh.
• Ukraina: Odesa i profeten Elias' kloster.