Under Dusken

1914–1970

Første prøvenummer kom ut 12. desember 1914, med ambisjon om å være et tidsskrift for studenter i Norden, og avisen hadde skandinavisme som hovedtema de første årene. Særlig var redaktør Einar Hoffstad en forkjemper for dette. I praksis ble imidlertid studenter og akademikere ved NTH relativt raskt hovedmålgruppen, og ved redaktør Øyvin Lange skiftet fokuset og innholdet over til mere lokalt stoff. Fra starten av levde Under Dusken av salgs- og annonseinntekter, men dette var sjeldent nok til å betale trykkeriet. De første årene var preget av økonomisk usikkerhet, med underskudd allerede første semester. Den formelle tilknytningen til Studentersamfundet ble først etablert i 1920, hvor da Studentersamfundet tok ansvar for eventuelle fremtidige underskudd.

I denne første perioden var Under Dusken i stor grad et tidsskrift med allmennpolitiske essays og debattinnlegg, hvor tradisjoner, stilsikkerhet og formuleringsevne sto i høysetet. Driften var preget av kontinuitet. Et eksempel på dette er at det grafiske uttrykket besto nesten uforandret i over 50 år.

Ole Peder Arvesen var aktiv i denne perioden. Han var redaktør hele fire ganger, og støttet opp om studentavisens drift i nesten 50 år. Karakteristisk for denne perioden er utmerkelsen «Under Duskens penn», som ble utdelt til beste studentbidrag i to klasser: tekst og tegning. Prisen ble delt ut av en forsamling av tidligere prisvinnere («Pennefedrene») under ledelse av Arvesen. Odd Einar Dørum var blant redaktørene i denne perioden. Han tiltrådte vervet høsten 1964. En annen redaktør var Arnulf Kolstad. Han var redaktør i tre sammenhengende semestre og fikk også «Under Duskens penn».^{[trenger referanse]}

1970–1989

I 1970 la Under Dusken om fra boktrykk til offset, og med det så ble den konservative layouten forlatt og man begynte å eksperimentere med utseendet til avisen. I 1974, etter en periode med fallende salgsinntekter, begynte Studentsamskipnaden å bidra økonomisk til avisen sammen med Studentersamfundet, og til gjengeld ble avisen delt ut gratis på lærestedene. Da ble det journalistiske innholdet i større grad nyhetspreget, og hentet stoff fra studenthverdagen og studentpolitikken.

Studentopprøret nådde etterhvert redaksjonslokalene, og Under Dusken ble i 1970- og 1980-årene sett på som et middel i studentenes politiske kamp. I de fleste årene i denne perioden var det ulike venstreorienterte grupperinger (Rød Front, Sosialistisk Front, Grønt Gras, Venstrevind) som vant redaktørvalgene. Mellom Gunnar Gjengset i 1971 og Asbjørn Bonvik (Trondheim Konservative Studenterforening) i 1986 var det ingen konservative redaktører.^{[trenger referanse]}

Ordningen med politiske redaktørvalg var ikke uproblematisk. Innføring av data i avisproduksjonen på slutten av 1980-årene la grunnlaget for at både den tekniske og den journalistiske kvaliteten økte. Dette stilte større krav til kompetanse i redaksjonen. Leserne av Under Dusken opplevde etter hvert at valg som førte til at hele den sittende redaksjonen gikk av gav negative konsekvenser for kvaliteten.^{[trenger referanse]}

1990–idag

Valget i 1989, da Jon Øyvind Eriksen og Anne Cathrine Haugdahl fra Venstrevind ble valgt som redaktører, innledet en ny stabil periode hvor kontinuiteten kom tilbake. Det nye redaksjonelle konseptet bygget på kritisk journalistikk med studenthverdagen i fokus.^{[trenger referanse]}

Dagens redaksjon følger en uavbrutt linje fra høsten 1989, selv om den politiske tilhørigheten er blitt borte på vegen. Det redaksjonelle konseptet fra 1989 er videreutviklet slik at Under Dusken i dag fremstår som et nyhetsorientert studenttidsskrift.^{[trenger referanse]}