| Vadderot | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Phyteuma spicatum L. | |||
| Populærnavn | |||
| Vadderot | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Kurvplanteordenen | ||
| Familie | Klokkefamilien | ||
| Slekt | Vadderotslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Vadderot (Phyteuma spicatum) er en art i klokkefamilien som blir 20-60 cm høy, grunnbladene er ovale til hjerteformede, 1 til 2 ganger så lange som brede og dobbelt sagtannete. Stengelblader noe smalere, de nedre stilket, de øvre sittende. Blomstene er samlet i et 4-10 cm langt valseformet aks. De 1 cm lange blomstene har en hvitgul krone. De 5 smale kronbladene er sammenvokst i spissen til å begynne med, løsner senere og spriker som en stjerne. Blomstrer fra mai til juli.
Den vokser i mesteparten av Europa i urterike skoger og fjellenger. I Norge forekommer den en rekke steder i Telemark, i skogslier opp til 1000 m.
Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid, men ble mindre benyttet enn andre planter fordi den ikke vokser i større mengder.