Various Positions var et nytt samarbeid med John Lissauer, som også hadde produsert og arrangert New Skin for the Old Ceremony ti år tidligere. Lydbildet i 1984 markerte overgangen til mørkere stemmeleie og større innslag av synthesizere i Cohens musikalske utvikling. Cohen trodde selv at alkohol og sigaretter var årsak til den mørkere stemmen. Jennifer Warnes hadde tidligere koret for Cohen, men var på denne innspillingen like fremtredende som Cohen selv og med en stemme som står i klar kontrast til Cohens begrensede register.
Innspillingen tok syv måneder medregnet en pause på to måneder. Platen kom ut først i Europa (1984) og i USA tidlig i 1985. Various Positions, inkludert «Hallelujah» som senere ble hans mest kjente låt og covret av mange fremstående artister, ble opprinnelig refusert av Columbia Records med ordene: «This isn't pop music. We're not releasing it. This is a disaster». Cohens karriere var på den tiden nede i bølgedal. Columbia ville først ikke gi ut albumet i USA, men innlemmet det da hans katalog ble utgitt på CD i 1990. En remastret utgave ble lansert i 1995. Various Positions ble fulgt av en omfattende turné med blant annet 77 konserter i Europa.
Ira B. Nadels biografi (2007) om Cohen har tittel etter albumet.
Montreal Gazette regner Various Postions som Cohens beste etter debutalbumet. Den norsk Historien om rock omtaler albumet som glimrende. Variety beskriver innspillingen som lite vellykket, albumet hadde ikke en «sound» som passet Cohens ideer. Rolling Stone mente at Lissauers produksjon var vakker og i 2016 rangerte Rolling Stone albumet som Cohens sjette beste og beskrev albumet som «brilliant». Tekstene på Recent Songs og Various Positions er ifølge Håvard Rem tilbake i Cohens sakrale og sentrallyriske språk. Rem mener Cohens britiskpregede oppvekst og utdanning, og særlig hans øvelse i den engelske sonetteformen, har satt tydelig spor i Various Positions.
På Various Positions brukes synthesizers noe som preget Cohens senere innspillinger. Blant andre Sid McGinnis og Anjani Thomas medvirket på innspillingen.
Albumet nådde i Norge tredjeplass på VG-lista. Cohen kom for første gang inn på Billboard 100 med «Hallelujah» i forbindelse med dødsfallet.
Bortsett fra «Hunter's Lullaby» har Cohen fremført alle sangene live, dog «The Captain» kun i resitasjon.
«Dance Me to the End of Love» er hovedsakelig bygd på en I–IV–V-akkordprogresjon i g-moll. Åpningslinjen, «Dance me to your beauty with a burning violin,» henspilte opprinnelig på fangeorkestre som i annen verdenskrigs tilintetgjørelsesleire var tvunget til å spille musikk mens medfanger ble drept og brent – men sangen som helhet handler om overgivelse til lidenskap, uavhengig av form, i et troskyldig lydbilde med trekk fra østeuropeisk folkemusikk. Dominique Isserman regisserte en svarthvitmusikkvideo, satt i et sykehus, hvor en ung kvinnes skjønnhet og møte med døden var hovedtema. Sangen finnes i liveopptak på Cohen Live: Live in Concert og Live in London. Den er også innspilt av Kate Gibson, Klezmer Conservatory Band, Madeleine Peyroux (to ganger) og Thalia Zedek, og den er gjendiktet til norsk av Håvard Rem som «Dans meg gjennom kropp og ånd», sunget av Somebody's Darling på albumet Hadde månen en søster: Cohen på norsk, hvor bryllupsmetaforene i teksten videreføres. Låten ble laget på en billig og enkel Casiosynthesizer Cohen fant i en butikk på Times Square.
«Night Comes On» omhandler besøk ved morens grav. Den er innspilt av blant andre Judy Collins.
«The Captain» er gjendiktet til norsk av Håvard Rem som «Kapteinen» og sunget av Somebody's Darling på Hadde månen en søster.
«Heart with No Companion» finnes i liveopptak på Cohen Live (1994).
«If It Be Your Will» minner om en gammel bønnetekst. Den finnes i liveopptak på Cohen Live og Live in London og er innspilt av blant andre Antony. Sangen gav tittel til Kari Hesthamars radiodokumentar for NRK If It Be Your Will (2006) om forholdet mellom Leonard Cohen og Marianne Jensen. Sangen er gjendiktet til nynorsk av Annbjørg Lien og Øystein Hauge, og innspilt med vokalist Bjarne Harøy (74 år gammel) og Lien på hardingfele i 2026.
Musikere
John Lissauer medvirket som produsent. Han hadde også produsert New Skin for the Old Ceremony og var med Cohen på turne på 1970-tallet
↑Nadel, I. B. (2007). Various positions: A life of Leonard Cohen. University of Texas Press.
↑Castagnaro, M. (2009). Various Positions: A Life of Leonard Cohen. Popular Music and Society, 32(5), 678–679. https://doi.org/10.1080/03007760902786165
↑Håvard Rem (norske tekster og kommentarer), diverse kvinnelige vokalister akkompagnert av CC Cowboys, Hadde månen en søster: Cohen på norsk (Kirkelig Kulturverksted FXCD 128, Oslo 1993)
.jpg)
