Vulpinsyre

Vulpinsyre
Vulpinsyre
Vulpinsyre
Andre navn
Metylpulvinat
metyl (2E)-2-(3-hydroksy-5-okso-4-fenylfuran-2-yliden)-2-fenylacetat
Identifikatorer
CAS-nummer73622-57-8
PubChem54690323
ChemSpider389877
SMILESCOC(=O)C(=C1C(=C(C(=O)O1)C2=CC=CC=C2)O)C3=CC=CC=C3
InChI
1S/C19H14O5/c1-23-18(21)15(13-10-6-3-7-11-13)17-16(20)14(19(22)24-17)12-8-4-2-5-9-12/h2-11,20H,1H3/b17-15+
InChI nøkkel
OMZRMXULWNMRAE-BMRADRMJSA-N
UNII 13N7RF6M84
Kjemiske egenskaper
FormelC19H14O5
Molar masse322.084124 g/mol
UtseendeGule krystaller
Farer
LD50500 mg/kg kroppsvekt rotte p.o.

Vulpinsyre er et stoff en finner i ulvelav, men også gullrosettlav og einerlav. Det er i hovedsak vulpinsyre som gir disse lavartene den spesielle fargen. Det er vulpinsyrens giftighet, som har opphavet til dens navn og navnet til ulvelav. Ulvelav ble tidligere gjemt inne i kjøtt og lagt ut som åte. Ulven døde da av å spise disse åtene.

Vulpinsyrens giftighet er målt til 500 mg/kg kroppsvekt hos rotte p.o. (når spist), men 178 mg/kg kroppsvekt er målt på mus i.v. (injisert intravenøst) og 75 mg/kg kroppsvekt også mus i.p. (injisert inn i bukhinna).

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 «PubChem Vulpinic acid (compound)». PubChem. Besøkt 10. november 2020.
  2. ↑ «PubChem Vulpinic acid (compound)». PubChem. Besøkt 10. november 2020.
  3. ↑ «PubChem Vulpinic acid (compound)». PubChem. Besøkt 10. november 2020.
  4. 1 2 3 4 «ChemIDplus». ChemIDplus. Besøkt 10. november 2020.
  5. 1 2 3 4 Pedersen, Arne og Vasshaug, Jørgen (1988). Naturen i farger Floraen II (på norsk). Oslo: H. Aschehoug & Co. s. 143–144 og 156. ISBN 82-03-15842-0.
  6. ↑ «PubChem Vulpinic acid (compound)». PubChem. Besøkt 10. november 2020.