Ulvelav
| habitat=Gammel furuskog
| utbredelse=
I Norge hovedsakelig indre Østlandet
Ulvelav (Letharia vulpina) er en busklav i familien Parmeliaceae som i Norge finnes hovedsakelig i indre strøk av Østlandet. Ulvelav vokser på gammel furugadd og greiner på eldgammel krokfuru i høyereliggende, lysåpen og kontinental furuskog. Den kan også vokse på gammel bjørk, vindskier, tak og gjerdestolper i områder med større overskuddspopulasjoner. Den utpreger seg med sin klare svovelgule farge. Ulvelav er giftig (inneholder vulpinsyre) og har i tidligere tider vært brukt som gift i ulveåte, derav navnet.
Utbredelse
En av Europas største kjente forekomster av arten ulvelav finnes i fjellbygda Skjåk i Gudbrandsdalen.
Arten tilhører et østlig "taigaelement" i lavfloraen, og er i hovedsak kjent fra Østlandet med spredte forekomster i indre deler av Møre og Romsdal og Trøndelag. Det Fennoskandiske kjerneområdet omfatter nordre deler av Østlandet og tilstøtende områder i Sverige.
I Sverige er arten rødlistet som nær truet. I Finland er arten utryddet. Arten er ellers utbredt i tempererte deler av Europa, Asia og Nord-Amerika.
Ulvelav er en karismatisk lav som er lett å kjenne, så utbredelsen er godt kjent. Den er stedvis ganske vanlig, men spredt utbredt og mangler i store områder hvor den naturlig hører til. Dette skyldes trolig historisk tilbakegang på grunn av gjennomhogster for lang tid tilbake (mer enn 3 generasjoner). Store populasjoner finnes i dag i Femundsmarka nasjonalpark og Honnsrøve naturreservat i Skjåk. I dette reservatet finnes arten på om lag 60 000-80 000 bjørketrær, og 5 000-10 000 furutrær.
Rødlistevurdering
Skogbruk og vedhogst ifm. med hytte- og friluftsliv i naturskogsområder bidrar til reduksjon i substrattilgang og utgjør negative påvirkningsfaktorer også i dag. Skogbruket er imidlertid oppmerksom på arten, og den tåler mye lyseksponering i forbindelse med hogst. Svak rekruttering av egnet, eldet substrat begrenser populasjonen i nåtid og fremtid.
Vurdering og begrunnelse for kategori: Ulvelav er vurdert som nær truet grunnet reduksjon i populasjonsstørrelse (A2-4). Selv om mye av artens tilbakegang trolig er historisk, er det rimelig å anta at begrenset rekruttering av egnet, eldet substrat har bidratt og bidrar til en langsom, men stadig nedgang. Populasjonsreduksjonen er estimert til mellom 10 og 20% med en mest trolig verdi estimert til 15% for de siste 100 årene (3 generasjoner). Dette gir en beregnet reduksjon i populasjonsstørrelse på 17%.
Populasjonstrenden forventes å være tilsvarende for pågående og fremtidige 100 år. Den beregnete populasjonsreduksjonen er over terskelverdien for kategori etter kriteriene A2-A4 (>15%).
Konklusjon: Ulvelav er vurdert i 2021 som nær truet grunnet reduksjon i populasjonsstørrelse.
