| Wilhelm Grosz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. aug. 1894 Wien | ||
| Død | 10. des. 1939 New York | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, pianist, filmmusikkomponist, musiker | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Instrument | Piano | ||
| IMDB | IMDb | ||
Wilhelm Grosz (1894–1939), noen ganger oppført som Hugh Williams, var en østerriksk komponist, pianist og dirigent som fra 1934 arbeidet i Storbritannia, før han i 1938 emigrerte til USA. Grosz komponerte både klassiske konsertverk og (i eksilperioden) internasjonale slagere.
Blant hans mest kjente verk i Norge er melodien til «Det var på Capri», en tango som ble en stor hit i Norge, blant annet fremført av Jens Warny og av Jens Book-Jenssen (med norsk tekst).
Wilhelm Grosz ble født inn i en velstående jødisk familie i Wien. Han studerte musikk med Richard Robert (piano), Franz Schreker (komposisjon) og Guido Adler (musikkvitenskap).
I 1921 ble han utnevnt til dirigent for operahuset i Mannheim, men i 1922 flyttet han tilbake til Wien, hvor han jobbet som pianist og komponist. Fra 1927 var han kunstnerisk leder for Ultraphone Gramophone Company (Deutsche Ultraphon AG) i Berlin, hvor han jobbet mer med slagermusikk av ulike typer. I 1933 ble han dirigent ved Kammerspiele Theater i Wien.
Nazistenes maktovertakelse tvang Grosz til å flykte fra Østerrike, og i 1934 etablerte han seg i England. I det nye hjemlandet var det liten interesse for Grosz' mer avantgardistiske musikkstil, og han begynte derfor å skrive melodier til sangtekster. Flere av disse nye sangene ble internasjonale hits, og tekstene var ofte skrevet av Jimmy Kennedy; det gjaldt blant annet «Harbour Lights», «Red Sails in the Sunset», «When Budapest Was Young» og «Isle of Capri». Slageren «Tomorrow Night» hadde imidlertid tekst av Sam Coslow. I starten brukte han sitt opprinnelige navn Will Grosz som signatur også på slagermelodiene, men senere kalte han seg også Hugh Williams.
Han emigrerte til USA i 1938, men døde i 1939 i New York City, 45 år gammel, bare noen få måneder etter ankomsten. Han hadde vært på vei til Hollywood. Barna hans var fortsatt i Europa.
Grosz' klassiske komposisjoner omfatter tre operaer. Den første er en såkalt opera buffa med tittelen Sganarell, og er basert på et skuespill av Molière. Den hadde urpremiere i Dessau i 1925. Der arme Reinhold (Berlin, desember 1928) har undertittelen «en danset fabel». Achtung, Aufnahme! (Frankfurt, mars 1930) er en zeitoper med libretto av Bela Balazs; dette er en moderne musikalsk komedie. Grosz skrev også to balletter, scenemusikken til tre skuespill, partiturer til en rekke filmer, orkesterverk, en Symfonisk dans for piano og orkester, kammermusikk (inkludert en fiolinsonate fra 1925), pianostykker og sanger (deriblant sangsyklusen Liebeslieder ). Noen verk, som Jazzband for fiolin og piano (1924), introduserte jazzelementer i konsertmusikken.
Afrika-Songs, en sangsyklus for to vokalsolister og kammerensemble, ble urfremført i 1930. Den bruker tekster av afroamerikanske poeter, hovedsakelig Langston Hughes, og lydbildet er preget av elementer fra blues-musikken. Afrika-Songs ble spilt inn, sammen med et utvalg av Grosz' populære låter og noen av hans andre verk, på midten av 1990-tallet av Decca Records, som en del av deres serie kalt Entartete Musik (med undertittelen «Music Suppressed By the Third Reich»).