| Adolf von Baeyer | |||
|---|---|---|---|
| Født | Johann Friedrich Wilhelm Adolf von Baeyer 31. okt. 1835 Berlin | ||
| Død | 20. aug. 1917 Starnberg München | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Ludwig-Maximilians-Universität München Universitetet i Heidelberg Universitetet i Gent Friedrich-Wilhelms-Gymnasium | ||
| Doktorgrads- veileder | Robert Wilhelm Bunsen Friedrich August Kekulé von Stradonitz | ||
| Ektefelle(r) | Adelheid Bendemann | ||
| Far | Johann Jacob Baeyer | ||
| Mor | Eugenie Baeyer | ||
| Barn | Otto von Baeyer Hans Ritter von Baeyer | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Tyskland | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof München | ||
| Medlem av | 11 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Nobelprisen i kjemi (1905) Elliott Cresson-medaljen (1912) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1891) Liebig-Denkmünze (1903) Davymedaljen (1881) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1885) Honorary member of the Physics Association (Frankfurt am Main, Germany; 1905) | ||
| Arbeidssted | Ludwig-Maximilians-Universität München Humboldt-Universität zu Berlin Université de Strasbourg | ||
| Fagfelt | Organisk kjemi, matematikk, fysikk, kjemi | ||
| Doktorgrads- studenter | 11 oppføringer
Othmar Zeidler
Hermann Emil Fischer John Ulric Nef Victor Villiger William Henry Perkin Jr. Richard Willstätter Christian Stolz Paul Friedländer Arthur Weinberg Carl Liebermann Rudolf Pummerer | ||
| Kjent for | Syntetisk fremstilling av fargen indigo | ||
| Signatur | |||
Adolf von Baeyer (født 31. oktober 1835 i Berlin, død 20. august 1917 i Starnberg) var en tysk vitenskapsmann. Han var den første som fikk fremstilt fargen indigo syntetisk. I 1905 fikk han Nobelprisen i kjemi for dette.
Adolf Baeyer var sønn av geodeten Johann Jacob Baeyer. Han studerte matematikk og fysikk ved Universitetet i Berlin og flyttet deretter til Heidelberg for å studere kjemi hos Robert Bunsen. Han fikk sin doktorgrad i 1858. Baeyer ble lektor ved Berlin Handelsakademi i 1860 og fra 1871 var han professor ved Universitetet i Strasbourg. Fra 1875 overtok han som professor ved Universitetet i München.
I 1881 ble han adlet og tok navnet Adolf von Baeyer.
Baeyer ble tildelt Davymedaljen i 1881. I 1905 fikk han Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid.