Biologi
Alaskaspova blir cirka 40–44 cm lang; hannen veier typisk 254–553 g, hunnen cirka 372–796 g; vingespennet utgjør cirka 82–90 cm. Hunnen blir i snitt større enn hannen.
Fugelen har spraglet lys beige til blakk gulbrun grunnfarget fjærdrakt, med mørk spraglet overside og lys underside uten spragler. Halsen er spraglet til ned på brystet. Issen er mørk stripet, med tydelig mørk øyestripe. Nebbet er relativt langt (70–110 mm) og tydelig nedoverbøyd, men hannens nebb buer litt mer og er noe mer avsmalnet enn hunnens.
Ved å hekkeplassene spiser fuglene insekter og edderkopper, samt frukt og blomster fra dvergbusker. På vinterområdene er den svært opportunistisk, og tar til seg både intertidale og terrestriske virvelløse dyr, sjøfuglegg og unger, åtsler, øgler, gnagere og frukt.
Alaskaspova er en langdistansetrekkfugl som trekker mellom hekkeområdene i det vestlige Alaska og vinterområdene i sentrale og sørlige Oseania. Trekkene følger ei sentral rute over Stillehavet, men de eksakte trekkrutene er ikke kjente. Trekkene er i stor grad oseaniske, trolig i en direkte linje mellom vinterøyene og hekkeområdene, og fuglene lander sjelden i Amerika utenfor Alaska. Fugler som trekker mellom de alle sørligste vinterøyene og Alaska (>8 500 km) kan ha mellomlandingssteder på øyer sentralt i Stillehavet. Få vårfunn langs kysten av Alaska antyder også at fuglene som regel flyr direkte til hekkeområdene. Unge fugler blir vanligvis værende på vinterområdene til de er 3–4 år gamle før de foretar sin første nordlige migrasjon. Vårtrekket topper seg i april–mai, mens høsttrekket gjerne foregår i juni–august, med en topp i juli–august. Fuglene lander ikke på vann, og flyr derfor både natt og dag. Høyde og hastighet under trekket er ukjent. Basert på radarstudier flyr fuglene i høyder opp mot 6 km og med bakkefart over 70 km/t.
Arten hekker i to områder i Vest-Alaska, fra Sewardhalvøya til Yukondeltaet. Avstanden mellom de to bestandene er cirka 300 km. Den sørlige bestanden hekker i de sørlige Nulato Hills i det nordlige Yukon-deltaet, fra nærheten av Mountain Village til rundt 125 km nord (62°30'N, 163°25'W). Den nordlige bestanden holder til på den nord-sentrale Sewardhalvøya, fra Ear Mountain østover til Bering Land Bridge National Park and Preserve, og sørover til Coffee Dome og Grantley Harbor (65°30'N, 164°40'W). Det er ikke kjent at arten hekker andre steder.
Hannen velger steder for ritualiserte hekkeforberedende visninger og lager en grop ved å senke brystet mot bakken, gni det frem og tilbake, sparke bort materiale med føttene, og gjenta disse bevegelsene mens han dreier rundt i gropen. Begge kjønn legger til materiale og jobber med reiret under visningene. Reiret er en ganske dyp fordypning i gresstuer eller mose, med et tykt lag materiale i bunnen, hovedsakelig bestående av råtne blader, lav, og fragmenter av mose, starr og kvister.
Hunnen legger normalt fire egg i løpet av fem dager. Inkubasjonen begynner før eggleggingen er fullført. Begge kjønn har to rugeflekker, én på hver side av bukens midtlinje. Rugeperioden varer i omtrent 24 dager før klekkingen starter. Selve klekkingen tar cirka tre dager. Ungene forlater redet innen 12 timer og følger foreldrene. De vokser raskt og er flygedyktige etter cirka 21–24 dager.
Vinteren tilbringes på øyer i tropisk Oseania, og omfatter Mikronesia, Fiji, Tuvalu, Tonga, Hawaiiøyene, Samoa, Fransk Polynesia og Tongareva (Penrhyn-atollen). Det er bekymring for menneskelig inngrep og introduserte rovdyr i vinterområdet.
_(26191981500).jpg)
