Anguis

Anguis
Vestlig stålorm (A. fragilis)
Nomenklatur
Anguis
Linnaeus, 1758
Populærnavn
–
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieStålormer
UnderfamilieAnguinae
Økologi
Antall arter 5
Habitat terrestrisk
Utbredelse Se kart!
Inndelt i

Anguis er en gruppe som består av fem beinløse øgler i familien stålormer (Anguidae). Stålormer er ufarlige for mennesker. Kun den vestlige stålormen (A. fragilis) finnes i Norge.

Artene i denne gruppa har evnen til å «kaste» halen (autotomi) dersom de angripes av en fiende, i likhet med firfisla (Zootoca vivipara). I motsetning til slanger (Serpentes) har stålormer øyelokk som kan åpnes og lukkes. Dessuten har de flere rader med skjell under buken, mens de fleste slanger kun har én rad, med unntak av arter med et akvatisk eller underjordisk levevis.

Taksonomi

Basert på analyser av mitokondrielt DNA og to kjernegen-loci foreslo Gvoždík et al. (2010) at A. fragilis ikke er én enkelt art, men et artskompleks bestående av minst fire genetisk distinkte linjer i Europa. I en senere studie delte Gvoždík et al. (2013) komplekset inn i fem arter, utelukkende basert på genetiske data. Denne inndelingen er senere blitt bredt akseptert i herpetologisk litteratur (for eksempel Speybroeck et al. 2016). Likevel gjenstår det å beskrive og dokumentere tydelige morfologiske forskjeller mellom artene, et arbeid som fortsatt pågår (Uetz et al. 2019).

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak Gvoždík et al. (2013).

Treliste

Referanser

  1. ↑ Gvoždík, V., Jandzik, D., Lymberakis, P., Jablonski, D. and Moravec, J. 2010. Slow worm, Anguis fragilis (Reptilia: Anguidae) as a species complex: genetic structure reveals deep divergences. Molecular Phylogenetics and Evolution 55(2): 460-472. DOI: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2010.01.007
  2. 1 2 Gvoždík, V., Benkovský, N., Crottini, A., Bellati, A., Moravec, J., Romano, A., Sacchi, R. and Jandzik, D. 2013. An ancient lineage of slow worms, genus Anguis (Squamata: Anguidae), survived in the Italian Peninsula. Molecular Phylogenetics and Evolution 69(3): 1077-1092. DOI: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2013.05.004
  3. ↑ Speybroeck, J. Beuckema, W., Bok, B. and Voort, J.V.D. 2016. Field Guide to the Amphibians and Reptiles. Bloomsbury Publishing Plc, London. ISBN 9781472925626
  4. ↑ Uetz, P., Freed, P. and Hošek, J. (eds). 2019. The Reptile Database. Available at: http://www.reptile-database.org.

Eksterne lenker

Autoritetsdata