| Anguis | |||
|---|---|---|---|
Vestlig stålorm (A. fragilis)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Anguis Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| – | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Familie | Stålormer | ||
| Underfamilie | Anguinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 5 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Se kart! | ||
| | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Anguis er en gruppe som består av fem beinløse øgler i familien stålormer (Anguidae). Stålormer er ufarlige for mennesker. Kun den vestlige stålormen (A. fragilis) finnes i Norge.
Artene i denne gruppa har evnen til å «kaste» halen (autotomi) dersom de angripes av en fiende, i likhet med firfisla (Zootoca vivipara). I motsetning til slanger (Serpentes) har stålormer øyelokk som kan åpnes og lukkes. Dessuten har de flere rader med skjell under buken, mens de fleste slanger kun har én rad, med unntak av arter med et akvatisk eller underjordisk levevis.
Basert på analyser av mitokondrielt DNA og to kjernegen-loci foreslo Gvoždík et al. (2010) at A. fragilis ikke er én enkelt art, men et artskompleks bestående av minst fire genetisk distinkte linjer i Europa. I en senere studie delte Gvoždík et al. (2013) komplekset inn i fem arter, utelukkende basert på genetiske data. Denne inndelingen er senere blitt bredt akseptert i herpetologisk litteratur (for eksempel Speybroeck et al. 2016). Likevel gjenstår det å beskrive og dokumentere tydelige morfologiske forskjeller mellom artene, et arbeid som fortsatt pågår (Uetz et al. 2019).
Inndelingen følger i hovedsak Gvoždík et al. (2013).