Gerrhonotinae

Gerrhonotinae
Barisia levicollis
Nomenklatur
Gerrhonotinae
McDowell & Bogert, 1954
Populærnavn
(alligatorøgler),
(gerrhonotiner)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieStålormer
Økologi
Antall arter 63
Habitat terrestrisk og trelevende
Utbredelse Nord- og Mellom-Amerika
Inndelt i

Gerrhonotinae (alligatorøgler) er en artsrik underfamilie med pansrede øgler i familien med stålormer (Anguidae). Gruppa består av fem slekter med tilsammen mer enn 60 arter. Artene lever i deler av Nord-Amerika og Mellom-Amerika. Mest tallrik er gruppa med trestålormer (Abronia), som i hovedsak består av trelevende arter med gripehaler. Flere av artene er ekstremt sjeldne og lite studerte.

Biologi

Gerrhonotinae består av de mest pansrede øglene i Anguidae. Artene er fullt lemmede og morfologisk konservative i forhold til de andre artene i denne familien. De har markant lateral hudfold og tykke beinplater (osteoderm-plater) under skjellene, noe som gir dem et pansret, alligatoraktig utseende. CT-studier av Elgaria panamintina viser at kraniet og kroppen er kraftig forsterket av disse strukturene. Artene i Gerrhonotus har beholdt flere opprinnelige (plesiomorfe) trekk, sammenlignet med slekter som Elgaria, Barisia og Abronia. Dette gjelder spesielt kraniets form, mindre spesialisert osteoderm‑mønster, mer «standardisert» tann- og kjeveanatomi, og, i forhold til Elgaria og Abronia, mindre ekstrem hodepansring.

Alle nålevende arter i Gerrhonotinae kan «kaste» halen (såkalt begrenset autotomi) som en fluktrespons, men noen slekter kan ha noe redusert kapasitet sammenlignet med andre. Dette gjelder spesielt trelevende arter med gripehale (Abronia), siden halen har større betydning for disse artene enn de bakkeboende.

Taksonomi

Slekten Mesaspis ble tidligere regnet til Gerrhonotinae, men artene er nå overført til slekten Abronia. Disse artene ble opprinnelig regnet som en slags mellomting mellom Abronia og Barisia, og flere av dem levde i tåkeskog, ofte med svært begrenset geografisk utbredelse.

Den tidligere slekten Coloptychon, i realiteten arten C. rhombifer, har blitt overført til Gerrhonotus – G. rhombifer. Arten er kjent fra kun 13 individer totalt og lever trolig i tropisk regnskog, i høyder opp til cirka 1 000 moh, i Costa Rica.

Gerrhonotus lugoi er overført til sin egen slekt, Desertum. Dette skjedde fordi Desertum lugoi er morfologisk, genetisk, økologisk og biogeografisk så avvikende at den ikke passer inn i Gerrhonotus — og avstanden tilsvarer slektsnivå, ikke artsnivå.

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak Lavin & Girman (2019), Burbrink et al. (2020)., og The Reptile Database

Treliste

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 Gerrhonotinae. The Reptile Database. Besøkt 2026-05-11
  2. ↑ Ledesma, D. T., & Scarpetta, S. G. (2018). The skull of the gerrhonotine lizard Elgaria panamintina (Squamata: Anguidae). PLoS One, 13(6), e0199584 DOI: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0199584
  3. ↑ Lamar, W. W., Barrio-Amorós, C. L., Dwyer, Q., Abarca, J. G., & De Plecker, R. (2015). The gerrhonotine genus Coloptychon (Sauria: Anguidae). Mesoamerican Herpetology, 2, 88-104.
  4. ↑ Schoch CL, et al. NCBI Taxonomy: a comprehensive update on curation, resources and tools. Database (Oxford). 2020: baaa062. PubMed: 32761142 PMC: PMC7408187.
  5. ↑ Lavin, & Girman, D. J. (2019). Phylogenetic relationships and divergence dating in the Glass Lizards (Anguinae). Molecular Phylogenetics and Evolution, 133, 128–140. DOI: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2018.12.022
  6. ↑ Burbrink, Frank T; Grazziotin, Felipe G; Pyron, R Alexander; Cundall, David; Donnellan, Steve; Irish, Frances; Keogh, J Scott; Kraus, Fred; Murphy, Robert W; Noonan, Brice; Raxworthy, Christopher J (1. mai 2020). Thomson, red. «Interrogating Genomic-Scale Data for Squamata (Lizards, Snakes, and Amphisbaenians) Shows no Support for Key Traditional Morphological Relationships». Systematic Biology. 69 (3): 502–520. PMID 31550008. doi:10.1093/sysbio/syz062.

Eksterne lenker