| Gerrhonotinae | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Gerrhonotinae McDowell & Bogert, 1954 | |||
| Populærnavn | |||
| (alligatorøgler), (gerrhonotiner) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Familie | Stålormer | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 63 | ||
| Habitat | terrestrisk og trelevende | ||
| Utbredelse | Nord- og Mellom-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Gerrhonotinae (alligatorøgler) er en artsrik underfamilie med pansrede øgler i familien med stålormer (Anguidae). Gruppa består av fem slekter med tilsammen mer enn 60 arter. Artene lever i deler av Nord-Amerika og Mellom-Amerika. Mest tallrik er gruppa med trestålormer (Abronia), som i hovedsak består av trelevende arter med gripehaler. Flere av artene er ekstremt sjeldne og lite studerte.
Gerrhonotinae består av de mest pansrede øglene i Anguidae. Artene er fullt lemmede og morfologisk konservative i forhold til de andre artene i denne familien. De har markant lateral hudfold og tykke beinplater (osteoderm-plater) under skjellene, noe som gir dem et pansret, alligatoraktig utseende. CT-studier av Elgaria panamintina viser at kraniet og kroppen er kraftig forsterket av disse strukturene. Artene i Gerrhonotus har beholdt flere opprinnelige (plesiomorfe) trekk, sammenlignet med slekter som Elgaria, Barisia og Abronia. Dette gjelder spesielt kraniets form, mindre spesialisert osteoderm‑mønster, mer «standardisert» tann- og kjeveanatomi, og, i forhold til Elgaria og Abronia, mindre ekstrem hodepansring.
Alle nålevende arter i Gerrhonotinae kan «kaste» halen (såkalt begrenset autotomi) som en fluktrespons, men noen slekter kan ha noe redusert kapasitet sammenlignet med andre. Dette gjelder spesielt trelevende arter med gripehale (Abronia), siden halen har større betydning for disse artene enn de bakkeboende.
Slekten Mesaspis ble tidligere regnet til Gerrhonotinae, men artene er nå overført til slekten Abronia. Disse artene ble opprinnelig regnet som en slags mellomting mellom Abronia og Barisia, og flere av dem levde i tåkeskog, ofte med svært begrenset geografisk utbredelse.
Den tidligere slekten Coloptychon, i realiteten arten C. rhombifer, har blitt overført til Gerrhonotus – G. rhombifer. Arten er kjent fra kun 13 individer totalt og lever trolig i tropisk regnskog, i høyder opp til cirka 1 000 moh, i Costa Rica.
Gerrhonotus lugoi er overført til sin egen slekt, Desertum. Dette skjedde fordi Desertum lugoi er morfologisk, genetisk, økologisk og biogeografisk så avvikende at den ikke passer inn i Gerrhonotus — og avstanden tilsvarer slektsnivå, ikke artsnivå.
Inndelingen følger i hovedsak Lavin & Girman (2019), Burbrink et al. (2020)., og The Reptile Database