| Gerrhonotus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Gerrhonotus Wiegmann, 1828 | |||
| Synonymi | |||
| Coloptychon | |||
| Populærnavn | |||
| (gerrhonotiner) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Familie | Stålormer | ||
| Underfamilie | Alligatorøgler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 9 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | det sørvestlige Nord-Amerika og Mellom-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Gerrhonotus er en slekt i gruppa alligatorøgler (Gerrhonotinae), en underfamilie som videre inngår i den større familien med stålormer (Anguidae). Per 2026 aksepteres det ni arter, hvorav kun én regnes som polytypisk. Artene opptrer i det sørvestlige Nord-Amerika og Mellom-Amerika.
Gerrhonotus utgjør den mest plesiomorfe slekten i hele underfamilien. Artene i denne slekten har beholdt flere opprinnelige (plesiomorfe) trekk, sammenlignet med slekter som Elgaria, Barisia og Abronia. Dette omfatter blant annet en mindre spesialisert kranieform, enklere og mer «standardisert» tann- og kjeveanatomi, mindre ekstrem pansring av hodet enn hos Elgaria og Abronia, og et beinplatemønster som ligner det man antar var opprinnelig for gruppen.
Gerrhonotus danner en slags geografisk bro mellom de nordlige og sørlige grenene i Gerrhonotinae. Det er dessuten den eneste slekten som spenner over hele midtbeltet av Amerika, fra Texas i nord (G. infernalis) til Costa Rica/Panama i sør (G. rhombifer).
Artene i denne slekten er terrestriske (bakkeboende) og lite spesialisert.
Den tidligere arten Coloptychon rhombifer er overført til Gerrhonotus og synonym med G. rhombifer, noe som gjør Coloptychon til et synonym til Gerrhonotus.
Gerrhonotus lugoi er ganske nylig flyttet til sin egen slekt, under det vitenskapelige navnet Desertum lugoi. Dette skjedde fordi arten er morfologisk, genetisk, økologisk og biogeografisk så avvikende at den ikke passer inn i Gerrhonotus — og avstanden er så stor at den tilsvarer slektsnivå, ikke artsnivå.
G. rhombifer regnes som den mest basale arten i denne slekten, mens G. infernalis regnes som mest avledet. Inndelingen og slektsforholdene mellom artene er imidlertid fortsatt usikker.
Inndelingen følger i hovedsak Lavin & Girman (2019), Burbrink et al. (2020)., og The Reptile Database