| Barisia | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Barisia Gray, 1838 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Familie | Stålormer | ||
| Underfamilie | Alligatorøgler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 7 | ||
| Habitat | terrestrisk, 1 500–3 000 moh | ||
| Utbredelse | Mexico, endemisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Barisia er en slekt i gruppa alligatorøgler (Gerrhonotinae), en underfamilie som videre inngår i den større familien med stålormer (Anguidae). Artene er endemiske til Mexico.
Barisia består av terrestriske høyfjellsspesialister, som bruker steinblokker, mose og lauv som skjul. Artene er kraftig pansret og relativt korthalede til alligatorøgler å være. De trives i furu–eik–tåkeskog, typisk i høyder omkring 1 500–3 000 moh eller mer. Hver av artene har svært begrenset geografisk utbredelse i bestemte fjellkjeder (Sierra Madre Occidental, Sierra Madre del Sur, det transmeksikanske vulkanbeltet og noen arter i Sierra Madre Oriental). Gitt sine leveområder i fjellene, så er disse øglene evolusjonært tilpasset moderate temperaturer, typisk mellom 15 og 25 °C.
B. imbricata har størst utbredelse og regnes som den mest basale (plesiomorfe) av artene (altså, den arten som ligger nærmest roten i slektstreet og ligner mest på den opprinnelige stamformen). Både B. levicollis, B. rudicollis, B. ciliaris, og kanskje også B. jonesi, er avledet fra B. imbricata.
B. planifrons regnes som mest avledet (apomorfe) av artene (altså, den arten som ligger lengst ute på slektstreet og har flest evolusjonære nyvinninger sammenlignet med stamformen).
Inndelingen følger i hovedsak Lavin & Girman (2019), Burbrink et al. (2020)., og The Reptile Database