Trestålormer

Abronia
A. graminea, utbredt i deler av Mexico
Nomenklatur
Abronia
Gray, 1838
Synonymi
Mesaspis
Populærnavn
(trestålormer)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieStålormer
UnderfamilieAlligatorøgler
Økologi
Antall arter 39
Habitat trelevende og bakkeboende, skog
Utbredelse Mexico og Mellom-Amerika
Inndelt i

Abronia (trestålormer) er en artsrik slekt i gruppa alligatorøgler (Gerrhonotinae), en underfamilie som videre inngår i den større familien med stålormer (Anguidae). Abronia skiller seg fra andre alligatorøgler gjennom at mange av artene er trelevende, selv om flere også er bakkeboende. Mange trelevende arter blir mer fargerike enn andre alligatorøgler, spesielt mot det grønne fargespekteret.

Biologi

Artene har velutviklede lemmer og mange har gripehale, for å kunne holde seg fast i greiner og lignende. Halen kan likevel «kastes» (såkalt begrenset haleautotomi), dersom en fiende angriper. Hos artene med gripehale er imidlertid halen for verdifull til å miste lett, så evolusjonen «skrudd ned» autotomi-mekanismen. Beinplatene i huden vises ofte godt, og er rue. Hodet er bredt og flatt. Fargen er som regel grønn, men noen er også blå, turkise eller brune. Noen arter har flekker i gult, oransje eller svart, og det finnes også arter med et mønster som etterligner mose og lav. Alle artene ser ut til å føde levende unger (ovovivipari).

Utbredelsen omfatter høytliggende skogområder i det sørlige Mexico og Mellom-Amerika, som i Guatemala, El Salvador og Honduras. Her finnes artene i både tåkeskog og tørr blandingsskog av eik og furu. Trestålormer skjuler seg ofte i hule trær og blant epifytter. Noen arter lever i tretoppene, opp mot 40 m over bakkeplanet, mens noen også holder til på skogbunnen, gjerne blant gamle trestammer og steiner.

Taksonomi

Flere av artene i dagens Abronia ble tidligere inkludert i slekten Gerrhonotus. Abronia ble gjennomgått i 1993 av Campbell & Frost. De fant ut at det var 23 arter, fordelt på seks underslekter Abaculabronia, Abronia, Aenigmabronia, Auriculabronia, Lissabronia og Scopaeabronia. I ettertid ble det oppdaget flere arter, så antallet økte til 27. Artene i disse slektene er imidlertid omdisponert til Abronia eller andre slekter. Tidligere arter i slekten Mesaspis er nå også overført til Abronia.

Av de 39 artene som aksepteres i dag er hele 35 stedegne til svært små områder. To ulike arter med trestålormer forkommer svært sjelden i det samme området. Mange av artene er derfor truet av utryddelse. Siden mange arter finnes på ett og samme fjell eller i samme tåkeskog, oppdages nye arter jevnlig, og grensene mellom arter er ofte uklare. Dette gjør taksonomien dynamisk og stadig under revisjon.

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak Lavin & Girman (2019), Burbrink et al. (2020)., og The Reptile Database

Treliste

Referanser

  1. 1 2 3 4 Abronia. The Reptile Database. Besøkt 2026-05-11
  2. 1 2 Midtgaard, Rune. RepFocus - A Survey of the Reptiles of the World. (www.repfocus.dk). https://www.repfocus.dk/Abronia.html
  3. ↑ J.A. Campbell og D.R. Frost (1993). «Anguid lizards of the genus Abronia: revisionary notes, descriptions of four new species, a phylogenetic analysis, and key». Bulletin of the American Museum of Natural History (216): 1–121. ISSN 0003-0090.
  4. ↑ E.D. Brodie og R.F. Savage (1993). «A new species of Abronia (Squmata: Anguidae) from a dry oak forest in eastern Guatemala». Herpetologica. 49 (4): 420–427. ISSN 1938-5099.
  5. ↑ J.A. Campbell m.fl. (1998). «A new species of Abronia (Squmata: Anguidae) from the high Cuchumatanes of Guatemala». Herpetologica. 54 (2): 221–234. ISSN 1938-5099.
  6. ↑ J.A. Campbell og E.D. Brodie (1999). «A new species of Abronia (Squamata: Anguidae) from the southeastern highlands of Guatemala». Herpetologica. 55 (2): 161–174. ISSN 1938-5099.
  7. ↑ O. Flores-Villela og O. Sánchez-H (2003). «A new species of Abronia (Squmata: Anguidae) from the Sierra Madre del Sur of Guerrero, Mexico, with comments on Abronia deppii». Herpetologica. 59 (4): 524–531. ISSN 1938-5099. doi:10.1655/02-39.
  8. ↑ Lavin, & Girman, D. J. (2019). Phylogenetic relationships and divergence dating in the Glass Lizards (Anguinae). Molecular Phylogenetics and Evolution, 133, 128–140. DOI: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2018.12.022
  9. ↑ Burbrink, Frank T; Grazziotin, Felipe G; Pyron, R Alexander; Cundall, David; Donnellan, Steve; Irish, Frances; Keogh, J Scott; Kraus, Fred; Murphy, Robert W; Noonan, Brice; Raxworthy, Christopher J (1. mai 2020). Thomson, red. «Interrogating Genomic-Scale Data for Squamata (Lizards, Snakes, and Amphisbaenians) Shows no Support for Key Traditional Morphological Relationships». Systematic Biology. 69 (3): 502–520. PMID 31550008. doi:10.1093/sysbio/syz062.

Eksterne lenker