Perlemorvinger
Utseende
Perlemorvingene er nokså ensartede med hensyn på farge og kroppsform, og vanligvis lette å kjenne igjen. Middelsstore (vingespenn 30 – 80 mm) sommerfugler, brunoransje med regelmessige svarte flekker og tverrbånd. Kroppen er forholdsvis slank, antennene omtrent halvparten så lange som forvingene og tydelig klubbeformede. Sugesnabelen er velutviket. Vingene er forholdsvis brede (bredere enn hos andre Heliconiinae), forvingene avrundet trekantede, bakvingene nokså store og avrundede. Forvingenes underside er ofte blekt grågul, bakvingens underside har ofte sølvhvite flekker eller bånd. Larvene er tornete.
Levevis
De fleste nordlige artene har larver som lever på fioler (slekten Viola), unntaket er slekten Brenthis hvis larver lever på planter i rosefamilien og erteblomstfamilien. Selv om de store Argynnis-artene flyr godt er perlemorvingene stort sett ganske stedbundne. De små artene i slekten Boloria er ganske hardføre og er blant de sommerfuglene som går høyest opp i fjellet og lengst mot nord.
Systematisk inndeling / norske arter
Treliste
- Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Ditrysia
- Gruppen Apoditrysia
- Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
- Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
- Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
- Familien flikvinger, Nymphalidae
- Underfamilien Heliconiinae
- Gruppen perlemorvinger, Argynnini Duponchel, 1835 – ca. 100 arter på den nordlige halvkulen
- Slekten Euptoieta Doubleday, 1848 – ni arter, Sør-Amerika, en art nord til Nord-Amerika
- Slekten Yramea Reuss, 1920 – seks arter, Andesfjellene og det sørligste Sør-Amerika
- Slekten Boloria Moore, 1900 (inkludert Clossiana og Proclossiana) – 41 arter, nordlige
- ringperlemorvinge, Boloria (Proclossiana) eunomia (Esper, 1799) – spredt over det meste av Norge, men sjelden på Vestlandet
- rødflekket perlemorvinge, Boloria (Clossiana) euphrosyne (Linnaeus, 1758) – over hele Norge bortsett fra i høyfjellet
- brunflekket perlemorvinge, Boloria (Clossiana) selene (Denis & Schiffermüller, 1775) – over hele Norge, men mangler ytterst ved kysten
- arktisk perlemorvinge, Boloria (Clossiana) chariclea (Schneider, 1794) – bare i Troms og Finnmark i Norge
- Frøyas perlemorvinge, Boloria (Clossiana) freija (Thunberg, 1791) – Troms og Finnmark, og fjellet i Sør-Norge
- polarperlemorvinge, Boloria (Clossiana) polaris (Boisduval, 1828) – Troms og Finnmark
- Tors perlemorvinge, Boloria (Clossiana) thore (Hübner, 1803) – fjellområdene i indre strøk, i bjørkeskogs-beltet
- Friggs perlemorvinge, Boloria (Clossiana) frigga (Thunberg, 1791) – Østlandet og Nord-Norge
- dvergperlemorvinge, Boloria (Clossiana) improba (Butler, 1877) – i Norge bare kjent fra gamle funn i Indre Troms
- fjellperlemorvinge, Boloria (Boloria) napaea (Hoffmannsegg, 1804) – i fjellet i hele Norge, blant de sommerfuglene som går høyest opp
- myrperlemorvinge (vanlig myrsommerfugl), Boloria (Boloria) aquilonaris (Stichel, 1908) – i hele Norge, vanlig på myr
- Slekten Issoria Hübner, 1819 – ti arter, Palearktis og Afrika
- Slekten Brenthis Hübner, 1819 – fire arter, Palearktis
- Slekten Argynnis Fabricius, 1807 – (inkludert Fabriciana, Mesoacidalia, Pandoriana og Speyeria) 39 arter, alle de store artene hører til her
- keiserkåpe, Argynnis paphia (Linnaeus, 1758) – Øst- og Sørlandet, uvanlig
- aglajaperlemorvinge, Speyeria aglaja (Linnaeus, 1758) – over hele landet bortsett fra Finnmark
- adippeperlemorvinge, Argynnis adippe (Denis & Schiffermüller, 1775) – Øst- og Sørlandet, isolert funn i Møre og Romsdal
- niobeperlemorvinge, Argynnis niobe (Linnaeus, 1758) – spredt til Sogn og Fjordane, ser ut til å ha gått mye tilbake
- kardinal, Argynnis pandora (Denis & Schiffermüller, 1775) – Sør- og Øst-Europa