| Arthur Ashkin | |||
|---|---|---|---|
Arthur Ashkin, presskonferens via videolänk december 2018. (svensk) | |||
| Født | 2. sep. 1922 Brooklyn (New York) | ||
| Død | 21. sep. 2020 Rumson (New Jersey) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, forsker | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Cornell University (–1952; akademisk grad: ph.d.) Columbia University James Madison High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Congregation B'nai Israel Cemetery | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Frederic Ives-medaljen (1998)
Harveyprisen (2004; statsborgerskap: USA) IEEE Quantum Electronics Award (1987) Charles Hard Townes Award (1988) National Inventors Hall of Fame (2013) Fellow of the American Physical Society Nobelprisen i fysikk (2018; sammen med: Gérard Mourou, Donna Strickland) Fellow of the Optical Society IEEE Fellow Joseph F. Keithley Award For Advances in Measurement Science (2003) | ||
| Arbeidssted | Bell Labs Lucent Technologies | ||
| Fagfelt | Fysiker, laserfysikk | ||
Arthur Ashkin (født 2. september 1922 i Brooklyn i New York City, død 21. september 2020) var en amerikansk naturviter og nobelprisvinner som arbeidet ved Bell Laboratories og Lucent Technologies. Ashkin har blitt ansett av mange som faren til optiske pinsetter, som han fikk Nobelprisen i fysikk for i 2018 i en alder av 96, noe som gjør han til den eldste nobelprisvinner gjennom tidene. Han bodde i Rumson i New Jersey.
Ashkin startet sitt arbeid innen manipulasjon av mikropartikler med laserlys i slutten av 1960-årene. Det resulterte i oppfinnelsen av optiske pinsetter i 1986. Han var også en pioner innen den optisk fangstprosessen som senere ble brukt til å manipulere atomer, molekyler og biologiske celler. Hovedfenomenet er strålingstrykket til lys, dette trykket kan bli dissekert ned til optisk gradient og spredningskrefter.