| Giorgio Parisi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. aug. 1948 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, teoretisk fysiker, forsker | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | La Sapienza | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Premio Feltrinelli (1986)
Prix des trois physiciens (2011) High Energy and Particle Physics Prize (2015) Max Planck-medaljen (2011) Boltzmann-medaljen (1992) Microsoft-utmerkelsen (2007) Enrico Fermi-prisen (2002) Dannie Heinemanprisen for matematisk fysikk (2005) Lars Onsager Prize (2016) Diracmedaljen (1999) Wolfprisen i fysikk (2021) Nobelprisen i fysikk (2021) Lagrange-prisen (1992) Pomeranchuk Prize (2018) Clarivate Citation Laureates (2021; arbeidsområde: fysikk) Gold Medal for Merit in Science and Culture (1998) | ||
| Arbeidssted | La Sapienza Università degli Studi di Roma Tor Vergata | ||
| Fagfelt | Kvantefeltteori, statistisk mekanikk, spinn-glass, komplekst system, DGLAP-ligninger, Kardar-Parisi-Zhang-ligningen, fysikk, teoretisk fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Pierfrancesco Urbani | ||
Giorgio Parisi (født 1948) er en italiensk fysiker. I 2021 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann.
Parisi fikk Nobelprisen for «oppdagelsen av samspillet av uorden og fluktuasjoner i fysiske systemer fra atom- til planet-skala».
Parisi fullførte doktorgrad i 1970 ved La Sapienza i Roma. Han arbeidet som forsker frem til 1981 da han ble professor i teoretisk fysikk ved Università degli Studi di Roma «Tor Vergata». I 1992 ble han professor i kvanteteori ved La Sapienza i Roma.
Parisi har skrevet over 600 artikler innen partikkelfysikk, statistisk fysikk og kaossystemer. Han har også studert dyrs kollektive oppførsel og bidrar i Simons-samarbeidet Cracking the Glass Problem, som forsøker å finne teorier for struktur, eksitasjon og, når glasset knuser, dynamikken i «glassaktige materialer».
Parisi har mottatt en rekke priser, blant annet Nobelprisen i fysikk i 2021.