BMP-2

BMP kan ha flere betydninger.
BMP-2
ProdusentKurganmasjzavod, Cestné a Stavebné Mechanizmy Tisovec
Produsert11 130
DesignerSpecial Design Bureau of Mechanical Engineering
Mannskap3+7
Forgjenger(e)BMP-1
Etterfølger(e)BMP-3
Tekniske data
Lengde6 735
Bredde3 150
Høyde2 450
Toppfart65 km/t
MotorDiesel UTD-20/3
Motoreffekt300 hk
DrivverkBelter
HjulopphengTorsjonsstaver
Vekt8 073 kg
Maks vadedybdeAmfibisk
Rekkevidde644 km
Annet
Hovedbestykning30 mm maskinkanon 2A42, 9M113 Konkurs panservernmissil
Annen bestykning1 × 7,62 mm MG
Pansring33 mm maksimum

BMP-2 (russisk: Боевая Машина Пехоты-2) er en sovjetisk stormpanservogn, bestykket med en 30 mm 2A42 maskinkanon. Den er etterfølgeren til BMP-1 fra 1960-tallet, og ble først sett av vestlige observatører under en militærparade i Moskva i 1982. Produsent er Kurganmasjzavod.

Historie og utvikling

Forgjengeren BMP-1

Selv om BMP-1 var et banebrytende design, så ble bestykningen raskt gammeldags. Den besto opprinnelig av kanonen 2A28 Grom og 9S428 utskyter for panservernmissilene 9M14 Malyutka (NATO kodenavn: AT-3A Sagger A) eller 9M14M Malyutka-M (NATO kodenavn: AT-3B Sagger B). Derfor bestemte Sovjetunionen seg for å utvikle en ny versjon, og arbeidet med denne kom i gang i 1972.

Dette kom i stand mye på grunn av erfaringen under Yom Kippur-krigen, hvor egyptiske og syriske BMP-1 var sårbare ovenfor 12,7 x 99 mm NATO mitraljøseild i sidene og bakfra, samt generelt sårbare ovenfor 106mm M40 rekylfri kanon. Vognas egen kanon var upresis på lengre hold enn 500 meter, og AT-3-missilet var vanskelig å styre innenfra tårnet.

Flere grupper med teknisk personell ble sendt til Syria etter krigen for å samle informasjon. Sammen med det Sovjetunionen hadde observert av vestlig kjøretøysutvikling resulterte dette i et program for å lage en erstatning for BMP-1 i 1974. Det første produktet av dette programmet var oppgraderingen BMP-1P, som skulle være en rask fiks på de mest alvorlige problemene med det eksisterende kjøretøyet. Røykgranatkastere ble montert bak på tårnet, og det manuelt styrte AT-3-missilet ble erstattet med det halvautomatisk styrte AT-4 Spigot / AT-5 Spandrel. BMP-1P var i produksjon sent på 1970-tallet, og eksisterende vogner ble oppgradert til den nye spesifikasjonen under 1980-tallet.

I operativ tjeneste

Skadet irakisk BMP-2K kommandovogn langs veien under invasjonen av Irak i 2003

Teknisk

BMP-2 er relativt lik BMP-1. De viktigste endringene er:

Skytteren sitter på vognkommandørens høyre side og har en rektangulær luke med et bakovervendt periskop. Det er tre andre periskoper som vender forover og mot venstre. Skytteren har et BPK-1-42 stereoskopisk sikte med en rekkevidde under måne- eller stjerneskinn på 650 meter, eller 350 med den infrarøde lyskasteren montert til venstre for kanonen. Skytteren har også en TNPT-1 designator.

Vognføreren sitter framme til venstre i skroget, med motoren i et separat rom på sin høyre side. Føreren har en luke over seg, med tre periskoper av type TNPO-170A. Det midtre periskopet kan byttes med enten et TNPO-350B forlenget perioskop for amfibisk bruk, eller en TVNE-1PA lysforsterker. En infanterist sitter like bak føreren, og har et skyteskår.

Ammunisjon er lagret i mannskapsrommet. Skroget er av sveiset stål.

Hovedvåpenet er en stabilisert 30 mm 2A42 maskinkanon med dobbelt innmating. Den tar ammunisjonstypene 3UBR6 AP-T (panserbrytende/sporlys) og enten 3UOR6 HE-T (spreng/sporlys) eller 3UOF8 HE-I (spreng/sporlys). Kanonen har valgbar skuddtakt på enten 200-300 skudd/minutt eller 550 skudd/minutt. Stabiliseringen lar skytteren skyte med akseptabel presisjon opp til 35 km/h.

AP-T kan trenge gjennom 15 mm panserstål i en vinkel på 60 grader på 1 500 meters hold. En typisk ammunisjonslast er 160 skudd panserbrytende og 340 skudd spreng, plassert i to kurver på tårngulvet. Våpenet kan fyres av fra enten skytterens eller vognkommandørens plass.

Varianter

BMP-2D nær Fedrelandskrigsmuseet, Kyiv, 4. september 2005.

Sovjetunionen og Russland

BMP-2M "Berezhok"

Tidligere Tsjekkoslovakia

India

Indisk BMP-2 "Sarath" på utstilling.

India har også utviklet følgende versjoner av "Sarath":

Referanser

  1. ↑ info about BMP-2 Arkivert 2007-03-29 hos Wayback Machine. Fas.org. Sett 20. september 2011.
  2. ↑ «IRAN ARMY: IRGC fighting PKK and PJAK Terrorists». YouTube. 9. august 2014. Arkivert fra originalen 5. april 2017. Besøkt 5. mars 2019.
  3. ↑ «BMP-2 IFV tracked armored Infantry Fighting Vehicle video | Russia Russian army light armoured vehicle UK | Russia Russian army military equipment vehicles UK». Armyrecognition.com. Arkivert fra originalen 5. november 2018.
  4. ↑ Mal:In lang Армс-Тасс Arkivert 2. oktober 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 2 oktober 2011 hos Wayback Machine. Armstass.su. Lest 20. september 2011.
  5. ↑ Military Parade 2006-6-page 61
  6. ↑ Russian BMP-2 and BMD-2 upgraded with new Berezhok weapon station Arkivert 4. oktober 2017 hos Wayback Machine. Arkivert 4 oktober 2017 hos Wayback Machine – Armyrecognition.com, 3 October 2017
  7. ↑ «Archived copy». Arkivert fra originalen 21. juni 2018. Besøkt 21. juni 2018.
  8. ↑ «Archived copy». Arkivert fra originalen 29. august 2018. Besøkt 28. august 2018.
  9. ↑ Fire power Arkivert 3. august 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 2011-08-03 hos Wayback Machine. Kurganmash.ru. Lest 20. september 2011.
  10. ↑ Defence Security Report. Janes.com (8 December 2008). Lest 20. september 2011. Arkivert 2012-09-16 hos Wayback Machine
  11. ↑ CZE – BVP-2V (velitelské stanoviště). forum.valka.cz. Retrieved 20 September 2011.
  12. ↑ http://www.brdm2.estranky.cz/fotoalbum/pasova-obrnena-vozidla-a-jejich-varianty/Vyprostovaci-pasove-vozidlo---VPV Arkivert 2008-03-08 hos Wayback Machine Bilder
  13. ↑ Ordnance Factory Board Arkivert 2011-06-21 hos Wayback Machine. Ofbindia.gov.in. Retrieved 20 September 2011.
  14. ↑ https://www.armyrecognition.com/february_2020_global_defense_security_army_news_industry/india_manufactured_around_2500_bmp-2_ifv_under_russian_license.html Mal:Bare URL inline
  15. ↑ «India's Defence Ministry places order for 156 BMP-2 Infantry Combat Vehicles». Defence Star. 2. juni 2020.[død lenke]
  16. ↑ «BMP-2 based Light Tank. DRDO». www.globalsecurity.org. Arkivert fra originalen 4. november 2013. Besøkt 14. oktober 2021.
  17. ↑ «Technologies and Products | Defence Research and Development Organisation - DRDO, Ministry of Defence, Government of India». www.drdo.gov.in. Besøkt 14. oktober 2021.
  18. ↑ «Technologies and Products | Defence Research and Development Organisation - DRDO, Ministry of Defence, Government of India». www.drdo.gov.in. Besøkt 14. oktober 2021.
  19. ↑ «Light Repair [www.bharat-rakshak.com]». www.bharat-rakshak.com. Arkivert fra originalen 28. oktober 2021. Besøkt 14. oktober 2021.
  20. ↑ «Armoured Amphibious Dozer | Defence Research and Development Organisation - DRDO, Ministry of Defence, Government of India». www.drdo.gov.in. Besøkt 14. oktober 2021.
  21. ↑ «Armoured Amphibious Dozer. DRDO». Arkivert fra originalen 7. mai 2014. Besøkt 14. oktober 2021.
  22. ↑ «Armoured Engineer Reconnaissance Vehicle (AERV) | Defence Research and Development Organisation - DRDO, Ministry of Defence, Government of India». www.drdo.gov.in. Besøkt 14. oktober 2021.
  23. ↑ «NBC Reconnaissance Vehicle Mk-I | Defence Research and Development Organisation - DRDO, Ministry of Defence, Government of India». www.drdo.gov.in. Besøkt 14. oktober 2021.
  24. ↑ «NBC-Recce Vehicle (NBC-RV) MK-I | Defence Research and Development Organisation - DRDO, Ministry of Defence, Government of India». www.drdo.gov.in. Besøkt 14. oktober 2021.
  25. ↑ Ordnance Factory Board Arkivert 2007-11-30 hos Wayback Machine. Ofbindia.gov.in. Retrieved 20 September 2011.
  26. ↑ Ordnance Factory Board Arkivert 2007-11-30 hos Wayback Machine. Ofbindia.gov.in. Retrieved 20 September 2011.
  27. ↑ Desk, EurAsian Times (20. august 2020). «NAG Missile Carrier NAMICA-2 To Dramatically Boost Indian Army's Firepower Against China». Latest Asian, Middle-East, EurAsian, Indian News (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2021.
  28. 1 2 Chopra, Anil (7. februar 2021). «Akash Air Defence Missile– India's Formidable Weapon System». Air Power Asia (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2021.
  29. ↑ «Trishul (Trident) air-defense missile». www.globalsecurity.org. Besøkt 28. november 2020.
  30. ↑ «DRDO develops India's first unmanned tank, Muntra; rolls it out of Chennai lab». Firstpost.com (på engelsk). 29. juli 2017.
  31. ↑ «Combat Vehicles Research & Development Estt (CVRDE) Chennai - CVRDE Chennai- DRDO DRDO». Drdo.gov.in. Arkivert fra originalen 11. august 2017. Besøkt 11. august 2017.

Eksterne lenker

Autoritetsdata