Selv om BMP-1 var et banebrytende design, så ble bestykningen raskt gammeldags. Den besto opprinnelig av kanonen 2A28 Grom og 9S428 utskyter for panservernmissilene9M14 Malyutka (NATO kodenavn: AT-3A Sagger A) eller 9M14M Malyutka-M (NATO kodenavn: AT-3B Sagger B). Derfor bestemte Sovjetunionen seg for å utvikle en ny versjon, og arbeidet med denne kom i gang i 1972.
Dette kom i stand mye på grunn av erfaringen under Yom Kippur-krigen, hvor egyptiske og syriske BMP-1 var sårbare ovenfor 12,7 x 99 mm NATOmitraljøseild i sidene og bakfra, samt generelt sårbare ovenfor 106mm M40 rekylfri kanon. Vognas egen kanon var upresis på lengre hold enn 500 meter, og AT-3-missilet var vanskelig å styre innenfra tårnet.
Flere grupper med teknisk personell ble sendt til Syria etter krigen for å samle informasjon. Sammen med det Sovjetunionen hadde observert av vestlig kjøretøysutvikling resulterte dette i et program for å lage en erstatning for BMP-1 i 1974. Det første produktet av dette programmet var oppgraderingen BMP-1P, som skulle være en rask fiks på de mest alvorlige problemene med det eksisterende kjøretøyet. Røykgranatkastere ble montert bak på tårnet, og det manuelt styrte AT-3-missilet ble erstattet med det halvautomatisk styrteAT-4 Spigot / AT-5 Spandrel. BMP-1P var i produksjon sent på 1970-tallet, og eksisterende vogner ble oppgradert til den nye spesifikasjonen under 1980-tallet.
BMP-2 er relativt lik BMP-1. De viktigste endringene er:
Vognkommandør sitter nå med skytter i et større tomanns tårn.
Bestykningen er endret til 2A42 30mm maskinkanon og 9P135M utskytningsrampe for 9M111 "Fagot" (AT-4 Spigot), 9M113 "Konkurs" (AT-5 Spandrel) og 9M113M "Konkurs-M" (AT-5B Spandrel B) styrte panservernmissiler.
Bare syv infanterister kan bæres i stedet for åtte.
To takluker bak for infanteriet i stedet for åtte.
Noe forbedret pansring.
Skytteren sitter på vognkommandørens høyre side og har en rektangulær luke med et bakovervendt periskop. Det er tre andre periskoper som vender forover og mot venstre. Skytteren har et BPK-1-42 stereoskopisk sikte med en rekkevidde under måne- eller stjerneskinn på 650 meter, eller 350 med den infrarøde lyskasteren montert til venstre for kanonen. Skytteren har også en TNPT-1 designator.
Vognføreren sitter framme til venstre i skroget, med motoren i et separat rom på sin høyre side. Føreren har en luke over seg, med tre periskoper av type TNPO-170A. Det midtre periskopet kan byttes med enten et TNPO-350B forlenget perioskop for amfibisk bruk, eller en TVNE-1PA lysforsterker. En infanterist sitter like bak føreren, og har et skyteskår.
Ammunisjon er lagret i mannskapsrommet. Skroget er av sveiset stål.
Hovedvåpenet er en stabilisert 30mm 2A42 maskinkanon med dobbelt innmating. Den tar ammunisjonstypene 3UBR6 AP-T (panserbrytende/sporlys) og enten 3UOR6 HE-T (spreng/sporlys) eller 3UOF8 HE-I (spreng/sporlys). Kanonen har valgbar skuddtakt på enten 200-300 skudd/minutt eller 550 skudd/minutt. Stabiliseringen lar skytteren skyte med akseptabel presisjon opp til 35 km/h.
AP-T kan trenge gjennom 15mm panserstål i en vinkel på 60 grader på 1500 meters hold. En typisk ammunisjonslast er 160 skudd panserbrytende og 340 skudd spreng, plassert i to kurver på tårngulvet. Våpenet kan fyres av fra enten skytterens eller vognkommandørens plass.
Varianter
BMP-2D nær Fedrelandskrigsmuseet, Kyiv, 4. september 2005.
Sovjetunionen og Russland
BMP-2M "Berezhok"
BMP-2 obr. 1980 – Første produksjonsutgave.
BMP-2 obr. 1984 – Forbedret versjon med "kovriki"-pansring foran på tårnet.
BMP-2 obr. 1986 – Senere utgave med BPK-2-42 sikte i stedet for BPK-1-42.
BMP-2D (D står for dorabotanaja – modifisert) – Har ekstra panserskikt av stål på skrogsidene, under plassene til vognfører og vognkommandører, og ekstra 6mm pansring på tårnet. På grunn av den økte vekten er kjøretøyet ikke lenger amfibisk. Det kan også påmonteres mineryddingsutstyr på fronten. I tjeneste siden 1982.
BMP-2K (K står for komandirskaja – kommando) – Kommandovogn med to antennepisker bak på skroget, en rett bak tårnet og den ene på høyre side, en IFF-antenne på venstre side bak og støtte for teleskopmas foran IFF-antennen. Skyteskårene med periskoper ble fjernet fra begge sider av kjøretøyet, samt antenne på tårnet. Sambandsutstyret er enten radioene R-123M og R-130M, eller de mer moderne R-173, R-126 og R-10. Mannskapet er på seks.
BMP-2M – Dette er den generelle betegnelsen på moderniserte (modernizirovannij) utgaver.
BMP-2M "Berezhok" – Modernized version from KBP. Denne versjonen har B05Ya01 Berezhok tårn utstyrt med 2A42 30mm autocannon, PKMT 7.62mm koaksialt maskingevær, AGS-30 granatkaster, 2+2 utskytere for panservernmissilet 9M133M "Kornet-M" og nye siktemidler som BMD-4. Denne utgaven ble valgt av Algerie, og Russland planla å oppgradere flere hundre av sine egne kjøretøyer.
Denne oppgraderingspakken fra Kurganmashzavod består av UTD-23 400hk (294kW) turbomatet motor, BPK-3-42 og TKN-AI siktemidler, tilleggspansring, en AG-17 "Plamya" granatkaster og KBM-2 air klimaanlegg. I tillegg er det oppgraderinger i hjulopphenget, med hjul med større bæreevne, stivere torsjonsfjærer, forbedrede støtdempere og gummiklosser på beltene. The upgrade package was ready in 2008.
BMO-1 (boyevaya mashina ognemyotchikov) – Transportkjøretøy for flammekasterlag bevæpnet med 30 RPO-A "Shmel" 93mm napalmrakkettkastere. Den har lagringsmuligheter og et ikke-fungerende tårn. Mannskapet består av syv, og den kom i tjeneste i 2001.
Tidligere Tsjekkoslovakia
BVP-2 (bojové vozidlo pěchoty) – Versjon produsert i Tsjekkoslovakia.
BVP-2V eller VR 1p (vozidlo velitele roty) – Kompanisjefs kommandovogn med telt, teleskopmast for antenner og sambandsradioene RF 1325 (x 2), IPRS 32, RF 1301 og NS 2480D. Photos
VPV (vyprošťovací pásové vozidlo) – BVP-2 konvertert til bergepanser av ZTS Martin med produksjonsstart i 1984. Den har en 5 tonns kran, vinsj, bredere mannskapsrom og andre tilpasninger. Lukene på taket av tårnet og mannskapsrommet ble fjernet. Mannskapet består av vognkommandør/kranfører, vognfører/sveiser/anhuker og materiellansvarlig/mekaniker. Kjøretøyet er bestykket med et lett PKT maskingevær. Et lite antall av disse kjøretøyene ble også bygget på basis av BVP-1.
India
Indisk BMP-2 "Sarath" på utstilling.
BMP-2 "Sarath" ("Seierens Vogn"), også kjent som BMP-II – er produsert på lisens i India, produsert av Ordnance Factory Medak. Det første kjøretøyet, satt sammen med deler fra KBP, sto klart i 1987. Innen 1999 90% ble omtrent 90% av kjøretøyet og dets systemer produsert i India. Innen 2007 ble rundt 1250 kjøretøyet produsert, og innen februar 2020 var tallet oppe i omtrent 2500.
On June 2, 2020, India's Ministry of Defence announced placement of an order of 156 BMP-2 Sarath vehicles (Infantry Combat Vehicles) for the Indian Army's infantry units. The Rs 1,094 crore ($145.2 million) order will be executed by state owned Ordnance Factory Board, and BMP-2/2K Sarath will be produced by Ordnance Factory Medak. The delivery is expected to be complete by 2021.
India har også utviklet følgende versjoner av "Sarath":
BMP-2 Light Tank – DRDO laget en lett stridsvogn basert på BMP-2 chassis, men den kom aldri i tjeneste.
BMP-2K "Sarath" Carrier Command Post Tracked – Kommandovogn.
Armoured Ambulance – Ambulanse, med tårn men uten kanon og røykgranater. The troop compartment has been modified to carry four stretchers.
Armoured Vehicle Tracked Light Repair – Bergepanser med kran.
Armoured Amphibious Dozer (AAD) – Ingeniørvogn uten tårn, med dozerskjær bak, mineplog, vinsj og rakettdrevet jordanker for selvberging.
Armoured Engineer Reconnaissance Vehicle (AERV) – Denne versjonen har ikke tårn, og er beregnet for bruk av ingeniører. Utstyr spesielt for denne versjonen inkluderer ekkolodd, vannstrømsmåler, laser avstandsmåler og GPS. På skrogets bakre venstre side er et et merkesystem som kan sette ut 40 pinner.
NBC Reconnaissance Vehicle (NBCRV) – Denne versjonen er for å finne stråling og biologisk og kjemisk forurensing. Utivklet av DRDO og VRDE og har blitt bestilt av den indiske hæren..
Carrier Mortar Tracked Vehicle – Bærer 81mm bombekaster i mannskapsrommet og har ikke tårn. Bombekasteren kan avfyres gjennom en åpning i taket, vanligvis dekket av to luker. Maksimal rekkevidde er 5000m og vanlig ildtakt er 6–8 skudd i minuttet. Det finnes også en variant av bombekasteren med større rekkevidde. Kjøretøyet kan bringe med seg 108 granater og har et 7,62mm maskingevær med 2350 skudd. Mannskap: 2+4. Den første prototypen sto ferdig i 1997.
NAMICA (Nag Missile Carrier) – del av Nag panservernmissilsystem. Nag (kobra) missilet er avfyrt fra en inntrekkbar pansret utskyter som inn holde fire avskytningsrør og styresystemet. Nag er et heimende missil med skyt og glem-funksjonalitet, dobbelt stridshode og en rekkevidde på minst 4km.
Akash – Luftvernsmissilsystem basert på et modifisert chassis med syv hjul. Over skroget er det plass til tre bakke-til-luft-missiler med en rekkevidde på 27km.
Trishul Combat Vehicle - En variant med fire Trishul bakke-til-luft-missiler og Flycatcher radarsystem. Kjøretøyet inngikk i et testprogram fra juni 2003, men kom aldri i tjeneste.
Rajendra – Radarvogn (MUFAR), til bruk med Akash-systemet. Den er også basert på strekt chassis.
BMP-2 UGV "Muntra" – En serie ubemmanede rekognoseringskjøretøyer utviklet av DRDO. Flere versjoner finnes, slik som S-versjonen som kan finne atom-, biologiske og kjemiske forurensning, og M-versjonen for å finne miner, og N-versjonen som kan operere i forurensede områder.
![«Light Repair [www.bharat-rakshak.com]»](https://web.archive.org/web/20211028165931/https://www.bharat-rakshak.com/ARMY/Galleries/Mod/ICVEHICLES/BMP1/0364.jpg.html){kind=link}
