Boligbelysning

Inngangsområder

Inngangspartier og ganger er utformet svært forskjellig i forskjellige leiligheter, og kan derfor kreve skreddersydd belysning til spesifikke behov. For at beboere og gjester skal føle seg velkomne bør inngangspartier generelt sett være omhyggelig opplyste og lyse.

Dette gjelder imidlertid på ingen måte for alle arkitektoniske konsepter. Frank Lloyd Wright implementerte for eksempel prinsippet om «kompresjon og frigjøring» i nesten alle bygningene sine. Rekkefølgen av rom man gradvis går gjennom i et hus er preget av en (eller ofte flere) veksling(er) mellom lave, smale, mørkere rom til høye, brede, lysere rom, der inngangspartiet alltid tilhører den førstnevnte gruppen. Tanken bak dette er å gi beboere og besøkende en mer intensiv romopplevelse enn de ville hatt i et hus med mange lignende rom, og å fremheve fordelene med hovedrommene ved å ha tilgang til dem gjennom en trang vestibyle.

Wrights nedskalerte inngangspartier står i kontrast til det tradisjonelle konseptet om at inngangspartiet i et boligbygg har som mål å være representativt, slik som i mange palasser og villaer, og i såkalte amerikanske «McMansions» (store masseproduserte hus). Sistnevnte har nesten alltid en 1,5- til 2-etasjers vestibyle, hvis storhet allerede annonseres av fasaden, og som ofte er dekorert med lysekroner for å imponere gjester og beboere.

Korridorer

Konvensjonell belysning: Jevnt fordelte downlights		Lysdesign: Lineært lys og opplyst bakvegg

Ganger har sine egne spesifikke egenskaper og problemer som må vurderes i lysdesign: De fungerer ofte som inngang til hjemmet, får ikke noe naturlig lys, er dårlig proporsjonerte og har – spesielt i eldre bygninger – få elektriske tilkoblingspunkt. Lysdesignere unngår jevn belysning av ganger – spesielt av gulvene – med downlights eller lignende armaturer, og velger i stedet horisontale lineære lyskilder for å understreke rommets karakter som et sted for flytende bevegelse, eller for å fremheve bakveggen i gangen som all bevegelse er rettet mot.

• 
  Konvensjonell gang ­ belysning med takarmatur
• 
  Nedadvendte spotlights lyser opp gulvet, men skaper ikke inntrykk av lysstyrke
• 
  De samme spotlightene rettet mot veggene får rommet til å virke lysere og større.
• 
  Dempede vegglamper bringer også lys til veggene og får en smal gang til å virke bredere.
• 
  Armaturer nær gulvet som belyser gulvet
• 
  Gang utformet som et kunst galleri med aksentbelysning på kunstverkene, og gulvlister med integrerte lineære lyskilder
• 
  Lineære lyskilder på overgangen mellom horisontale og vertikale overflater
• 
  Spesielt i trange ganger kan det være nyttig å innlemme speil i belysningsdesignet

Når korridorer er smale og høye byr de på spesielle utfordringer når det gjelder belysningsdesign:

• 
  Ugunstig belysning i en høy gang
• 
  Gjennomtenkte belysningsinstallasjoner kan gjøre at man glemmer takhøyden
• 
  Et takseil i en høy gang kan ikke bare ­ forbedre rommets proporsjon er, men også støtte lysdesignet
• 
  Takseil kan også bruks til installasjoner som etterligner dagslys som kommer gjennom overlysvindu

I korridorer som brukes av beboerne om natten anses det som hensiktsmessig å installere nattbelysning (sterkt dimmet og ideelt sett installert nær gulvet). Korridorbelysning kan også kombineres med bevegelsesdetektorer for å spare energi.

Trapper

Trapper er mer fallsikre jo bedre trinnene er belyst. For mye lys i den øvre delen av trapperommet er imidlertid ikke bare unødvendig, men kan faktisk svekke tryggheten. Hvis lyskilder skal installeres i en viss avstand fra trinnene i stedet for i nærheten av dem er rettet lys fra blendefrie spotlights eller punktlys mer egnet enn spredt lys, fordi det kaster skygger og dermed fremhever trinnets form. For installasjon nær trinnene er imidlertid trappelys eller lyslister spesielt egnet. For å lavere energiforbruk brukes noen ganger bevegelsesdetektorer i trappebelysningen.

• 
  Eksempel på dårkig trappebelysning: Trinnene er i mørke, mens vegglampene trekker blikket oppover
• 
  Lyskilde nær taket, installert over nedre repos (uegnet fordi inntrinn og opptrinn belyses likt)
• 
  Takmontert lyskilde, installert øverst i trappen
• 
  Spotlights installert nær taket
• 
  Lineær lyskilde nær trinnet, bak et veggpanel
• 
  Lignende, men med en enkel LED-list
• 
  Lineære lyskilder installert under hvert trinn
• 
  Lyskilder installert ved annenhvert trappetrinn
• 
  Lineær lyskilde, integrert i rekkverket

Kjøkken

Spiseområder

Spiseområder har få spesifikke belysningskrav, og gir derfor betydelig frihet i lysdesign. De eneste viktige elementene er belysningen av veggflatene, bordflaten og ansiktene til personene som sitter ved bordet. Veggflatene må derfor belyses nøye med sine egne lyskilder, ettersom en pendellampe alene ikke kan lyse opp hele rommet slik at det oppfattes som lyst uten å blende. Den omgivende belysningen eller romatmosfæren kan skapes ved hjelp av en rekke virkemidler, for eksempel vegglamper som retter lyset oppover.

En dekorativ pendellampe i spisestuen fungerer som et visuelt ankerpunkt som, sammen med en attraktivt opplyst bakvegg, inviterer beboere og gjester inn i spisestuen. For det andre vil pendellampen fremheve og forsiktig belyse rommets sentrale element som er bordflaten. For det tredje må pendellampen belyse ansiktene til personene som sitter ved bordet uten å blende og uten å henge i veien for at folk kan se hverandre. Dersom det også er en serveringsflate for mat ved siden av bordet anses det som hensiktsmessig at også denne kan fremheves og belyses.

Enkeltlagsbelysning (kun en taklampe eller pendellampe) er vanligvis ikke tilstrekkelig i en spisestue, fordi lyskilden enten ikke lyser opp rommet eller bordet godt eller fordi den blender:

• 
  Taklampe alene
• 
  Dimmet pendellampe
• 
  Ikke-dimbar pendellampe

Lysdesignere bruker derfor regelmessig grunnbelysning (stemnings- og aksentbelysning) i spiseområder. Lyskilden som er ment å lyse opp bordet trenger da ikke å utføre noen tilleggsfunksjoner, og kan optimeres for sitt primære formål. Den trenger ikke engang å være særlig lyssterk:

• 
  Eksempel på grunnbelysning i en spisestue (lineært lys over et takseil eller takpanel, belyst kunstverk, lys under bordplaten)
• 
  Dimmet pendellampe
• 
  Uskjermet lampe som bare avgir minimalt lys for å ikke blende
• 
  Spotlights montert i taket
• 
  Der en pendellampe ikke kan henges opp kan en gulvlampe noen ganger fungere..
• 
  .. eller til og med en vegglampe.
• 
  Levende lys
• 
  En bordplate med integrert belysning skaper en visuell aksent, men lyser ikke opp det som står på tallerkenene

Noen typer lyskilder er spesielt utviklet for spisebord, inkludert mange dimbare pendellamper og bordlamper.

• 
  Blendingsfri kjøkkenbordlampe av Poul Henningsen (først designet i 1958) lyser opp bordflaten, men ikke rommet
• 
  Bordlampe

Boarealer

Stuer og oppholdsrom er ofte arenaer for et bredt spekter av aktiviteter (sosialisering, uformell spising eller drikking, spilling, lesing og TV-titting), som hver har sine egne belysningskrav.

Videre streber lysdesignere etter å gjøre rommet innbydende og vennlig slik at folk trives der. For å oppnå dette kombinerer de belysningsinstallasjoner som skaper visuell interesse gjennom fokusert lys med belysning som gir mykt, diffust lys. Hvis man skal se på TV eller film bør det være mulig å dempe omgivelsesbelysningen kraftig. Lyskilder som gir refleksjoner mot TV-skjermen og tilbake i rommet er uegnet.

Typiske armaturer som brukes profesjonelt i oppholdsrom er justerbare innfelte spotlights som lyser opp området mellom salongbordet og sitteplassene, spotlights som lyser opp vegger og spotlights som er rettet mot viktige elementer (som en peis) eller for å skape aksenter ved å rette dem mot et kunstverk eller et vakkert møbel. Retningsbestemt lys brukes også som arbeidsbelysning i områder som er reservert for visse sekundære aktiviteter (som for eksempel et sjakkbord). Med femlags belysning er ankerpunktene for koreografilaget vanligvis salongbordet, eller en peis dersom man har det. Stemningen kan settes av spotlights som lyser opp taket fra veggen, samt av lyspøler på vegggjenstander eller møbler. I tillegg til kunstverk og møbler kan en peis være passende å belyse med aksentbelysning. Oppfatningen av den romlige arkitekturen kan forbedres ved å belyse veggene (noe som får rommet til å virke større) eller ved å belyse taket (noe som skaper en jevn belysning av rommet). Til slutt kan arbeidsbelysning i et oppholdsrom skreddersys for å muliggjøre lesing eller gjøre det lett å se ansiktene til menneskene som er samlet på sitteplassene.

• 
  Gjennomarbeidet profesjonelt lysdesign i en stue (Bangladesh)
• 
  Opplyst, fremhevet vegghylle (Taiwan)
• 
  Gulvlamper, bordlamper og innfelte lamper (Japan)
• 
  Innfelte armaturer med lineært lys (USA)
• 
  LED-list på baksiden ­ siden av en TV

Arbeidsområder

Generelt

De fleste hjem har områder dedikert til spesifikke funksjoner, og har derfor spesielle belysningskrav. Disse inkluderer områder der man tilbereder måltider, gjør husarbeid, personlig stell, pleie, barnepass, lekser, spiller spill, leser, øver på musikkinstrumenter og dyrker hobbyer.

Upassende arbeidsbelysning		Passende arbeidsbelysning

Når man arbeider med gjenstander ved et skrivebord, arbeidsbord, kjøkkenbenk, arbeidsbenk eller lignende overflater må arbeidsstykkene være tydelig tredimensjonalt synlige fra så mange sider som mulig, samtidig som man klarer å se teksturen. Den beste måten å oppnå dette på er med en blanding av rettet lys (fordi det kaster skygger og dermed lar formene og teksturene bli tydelige) og diffust lys (fordi det forhindrer skarpe skygger og sikrer at ingen sider er helt mørke). Arbeidsbelysning må alltid plasseres slik at arbeidsstykket er opplyst, og ikke baksiden av personen som arbeider med det.

Viktigere enn for de fleste andre belysningsformål er at lamper for arbeidsbelysning har god fargegjengivelse, spesielt der korrekt fargegjenkjenning er viktig, som for eksempel ved lesing av illustrerte bøker, løsing av puslespill, maling, sminking, sying eller matlaging.

Arbeidsbelysning alene er på ingen måte tilstrekkelig, da det verken gjør at rommet føles lyst, komfortabelt eller attraktivt. Kombinasjonen av to forskjellige belysningssystemer kan imidlertid, hvis de velges med omhu, støtte profesjonell femlagsbelysning. I følgende eksempel brukes et LED-panel (rett over arbeidsbordet) sammen med et skinnesystem (spotlights rettet mot veggene):

• 
  Koreografi: Den opplyste bakveggen og den opplyste arbeidsflaten inviterer til å komme inn i området
• 
  Stemning: Blanding av rettet lys og diffust lys, med høy lysstyrke for høyt energinivå, og kald lysfarge for konsentrasjon
• 
  Aksentlys: Rettet mot kunstverket og bordet (for visuell interesse og visuelt hierarki)
• 
  Arkitektonisk artikulering: Opplyste vegger får rommet til å virke større enn det faktisk er.
• 
  Arbeidslys: Blanding av rettet lys og diffust lys for god sikt over arbeidsobjektet

Se også: Minimums lysintensiteter for spesifikke visuelle oppgaver

Arbeidsstasjoner for datamaskiner

De samme prinsippene gjelder for belysning av arbeidsstasjoner med datamaskiner som for alle andre arbeidsområder. For å gjøre arbeidsplassen mer behagelig bør det brukes flerlagsbelysning, som ikke bare inkluderer rent arbeidslys, men også omgivelses- og aksentbelysning. Det er hensiktsmessig å ha andre lyskilder enn bare PC-skjermen for at øynene skal oppmuntres til å akkomodere seg til å fokusere blikket på andre ting enn bare skjermen slik at man blir oppfordret til å innimellom kikke på fjernere objekter mens man arbeider.

I motsetning til arbeidsplasser på kjøkken eller verksteder er rettet lys vanligvis ikke nødvendig på datamaskin-arbeidsplasser (siden skjermen har sitt eget baklys), og diffust lys er derfor å foretrekke i resten av rommet. Vanskeligheter med å se innhold tydelig på skjermen kan for eksempel oppstå i følgende situasjoner:

• Lamper er plassert slik at lyset reflekteres av skjermen
• Sterke lyskilder bak skjermen som blender (for eksempel fra et vindu)
• Svært sterke lyskilder i en annen del av rommet, selv om lyset ikke reflekteres i skjermen

Varmt lys anses som mer behagelig enn kaldt lys foran en datamaskin, særlig om kvelden og natten.

Generelt anses det som fordelaktig å bruke flere svakere lyskilder på en datamaskin-arbeidsplass i stedet for én sterk. Siden smuss på skjermen øker den forstyrrende effekten av gjenskinn bør skjermer rengjøres ofte. Antirefleksfilm på skjermen reduserer også refleksjoner.

For belysning av profesjonelle arbeidsplasser innendørs har DIN utviklet standarden DIN EN 12464-1. Noen lyskilder er spesielt utviklet for datamaskin-arbeidsplasser, inkludert LED-lister som er festet direkte til skjermens øvre kant. Disse lyser imidlertid bare opp området foran skjermen og ikke området bak.

Arbeidsområder med speil

Spesielle belysningskrav finnes også i områder i hjemmet der folk utfører personlig pleie, sminker seg og lignende foran speil. Dette inkluderer speil på baderom, samt sminkebord og andre speil som folk regelmessig vurderer utseendet sitt foran. Spesielt for sminkeformål – når naturlig lys ikke er tilgjengelig eller i tilstrekkelige mengder – anses bruk av nøytralt lys (2700–4000 kelvin) som passende fordi dette reduserer risikoen for å sminke seg på en måte som ser kunstig eller lite flatterende ut i dagslys. Diffust lys og høy lysintensitet er også viktig. Bruk av speil og forstørrelsesspeil med integrert lys anbefales gjerne. For å sikre at farger kan vurderes riktig bør fargegjengivelsen til lampene har en Ra-indeks på minst 90.

Soveområder

Soverom brukes vanligvis ikke bare til soving og høneblunder, men brukes også ofte til midlertidig oppbevaring av klær under påkledning og avkledning, forberedelse til legging (inkludert lesing, TV-titting eller bruk av digitale medier), seksuelle aktiviteter, spising og drikking, og til å bli liggende i våken når man er syk. På barnerom, ungdomsrom og generelt der det ikke er mye ekstra plass tilgjengelig foregår en stor del av aktivitetene på dagtid ofte i sengen. Generelt fungerer soverom som steder for å trekke seg tilbake. Belysningen av sengen og dens omgivelser må ta hensyn til de forskjellige bruksområdene, inkludert tilfeller der én person trenger lys mens en annen sover og ikke skal forstyrres av lys. De forskjellige belysningssystemene som brukes til forskjellige formål i et soveområde bør kunne styres uavhengig av hverandre.

Lysdesignere utstyrer soverom med minst to belysningssystemer, ett som først lyser opp veggflater og et annet som fremhever et lite antall objekter. Dekorative lys eller oppoverrettet lys kan også brukes til å gjøre rommet mer koselig. Typiske profesjonelle belysningsalternativer inkluderer en svært diffus taklampe for omgivelseslys (plafonder) og retningsbestemte spotlights som kan lyse opp kunstverk, veggflater eller arbeidsområder (for eksempel for påkledning) eller sørge for leselys, lyse opp taket, innby til lesing eller avslapning, og lineære lyskilder i garderoben som aktiveres ved å åpne døren.

Eksempel på femlags belysning på soverom:

• 
  Koreografi: Sengen som hoveddelen av rommet og bevegelsens mål
• 
  Koreografi/Variasjon: Opplyst bakvegg og visuell referanse til lesestolen bakerst til venstre
• 
  Stemning: Gulv- og bordlamper fordelt over hele rommet; spotlight installert nær taket som sender lys til gulvet hvor det reflekteres i varme farger av tregulvet
• 
  Fremheving av gjenstander: De uvanlige skapfrontene
• 
  Fremheving av objekter/Variasjon: Teppet
• 
  Arkitekturens artikulasjon: Lineært lys i takets øvre kant og i kanten av bakveggens projeksjon
• 
  Oppgavebelysning: Leselamper og armatur øverst på garderoben (lyser opp garderobens front og innside)
• 
  Oppgavebelysning/variasjon: Bevegelige leselys på sengen, garderobe opplyst fra innsiden

Baderom

Typiske belysningsproblemer på bad og toaletter er at slike rom ofte er små og trange, ikke får naturlig lys og har utilstrekkelig elektrisk utstyr. Oftere enn i andre rom blir luften svært fuktig, og elektriske installasjoner og apparater må ikke bare beskyttes mot vanndamp, men også mot vannsprut. Samtidig bør bad og toaletter se bra ut fordi de ikke bare brukes av beboerne, men også av gjester. I et hjem trenger disse rommene ofte å være opplyst om natten på en slik måte at en person som kommer inn fra mørket ikke blir blendet.

Belysningsalternativer som ofte brukes av lysdesignere på baderom inkluderer dekorative vegglamper nær speilet over vasken for diffust lys, spotlights rettet mot vasken, spotlights som «maler» lyspøler på vegger, en taklampe over toalettet (ofte kombinert med en avtrekksvifte) og en separat lyskilde over dusjen eller badekaret. Baderom blir ofte neglisjert når det gjelder belysning, men kan også belyses i fem lag:

• 
  Koreografi: Her blir toalettet og vasken ­ fremhevet.
• 
  Stemning: Opplyste veggflater for grunnbelysning
• 
  Fremheving av objekter: Her fremheves toalettet, speilet og skapet, samt selve bordlampen
• 
  Arkitekturens artikulasjon: Belysning av veggene får det smale rommet til å virke bredere enn det faktisk er.
• 
  Oppgavebelysning: Leselampe ved toalettet, og indirekte lys fra speilet som er sterkt nok til å tillate for eksempel å påføring av sminke

Noen typer lyskilder brukes hovedsakelig eller utelukkende på baderom, inkludert speil med integrerte lys. Speilskap designet for å installeres over vasken har også ofte integrerte lys.

• 
  Baderomsspeil med hovedsakelig funksjonell lyslist
• 
  Speil med dekorative vegglamper
• 
  Speil med pendellamper og takspotter
• 
  Speil med integrerte vegglamper
• 
  Speil med lysende ramme
• 
  Speil med lyslister på baksiden
• 
  Et retro speilskap med integrert lys
• 
  Speilskap med integrert lys i speiloverflaten
• 
  Speilskap med lyskilde i veggen
• 
  Speilskap med dekorativ vegglampe