
Boligbelysning er en del av innendørsbelysning som fokuserer på belysning av oppholdsrom i boliger, spesielt værelser, kjøkken, bad og de delene av adkomstsystemet (inngangsområder, ganger, trapper) som utelukkende tilhører en enkelt bolig, ved bruk av naturlige og kunstige lyskilder.
Boligbelysning følger de samme prinsippene som øvrig innendørsbelysning. Noen funksjonelle områder i hjemmet har imidlertid spesifikke krav når det gjelder belysning med kunstige lyskilder. Noen områder krever lys som er spesielt utviklet for et bestemt formål, en bestemt oppgave eller en bestemt bruker (leseområder krever for eksempel diffust lys, hjemmeverksteder krever en blanding av diffust og rettet lys, og lekeområder for små barn krever rettet lys). Andre funksjonelle områder i et hjem brukes på en rekke måter, og krever derfor enten allsidig eller variabel belysning. Andre igjen har arkitektoniske, strukturelle eller tekniske problemer som er typiske for mange hjem, og som må tas i betraktning når man designer belysningen.
Inngangspartier og ganger er utformet svært forskjellig i forskjellige leiligheter, og kan derfor kreve skreddersydd belysning til spesifikke behov. For at beboere og gjester skal føle seg velkomne bør inngangspartier generelt sett være omhyggelig opplyste og lyse.

Dette gjelder imidlertid på ingen måte for alle arkitektoniske konsepter. Frank Lloyd Wright implementerte for eksempel prinsippet om «kompresjon og frigjøring» i nesten alle bygningene sine. Rekkefølgen av rom man gradvis går gjennom i et hus er preget av en (eller ofte flere) veksling(er) mellom lave, smale, mørkere rom til høye, brede, lysere rom, der inngangspartiet alltid tilhører den førstnevnte gruppen. Tanken bak dette er å gi beboere og besøkende en mer intensiv romopplevelse enn de ville hatt i et hus med mange lignende rom, og å fremheve fordelene med hovedrommene ved å ha tilgang til dem gjennom en trang vestibyle.

Wrights nedskalerte inngangspartier står i kontrast til det tradisjonelle konseptet om at inngangspartiet i et boligbygg har som mål å være representativt, slik som i mange palasser og villaer, og i såkalte amerikanske «McMansions» (store masseproduserte hus). Sistnevnte har nesten alltid en 1,5- til 2-etasjers vestibyle, hvis storhet allerede annonseres av fasaden, og som ofte er dekorert med lysekroner for å imponere gjester og beboere.
Ganger har sine egne spesifikke egenskaper og problemer som må vurderes i lysdesign: De fungerer ofte som inngang til hjemmet, får ikke noe naturlig lys, er dårlig proporsjonerte og har – spesielt i eldre bygninger – få elektriske tilkoblingspunkt. Lysdesignere unngår jevn belysning av ganger – spesielt av gulvene – med downlights eller lignende armaturer, og velger i stedet horisontale lineære lyskilder for å understreke rommets karakter som et sted for flytende bevegelse, eller for å fremheve bakveggen i gangen som all bevegelse er rettet mot.
Når korridorer er smale og høye byr de på spesielle utfordringer når det gjelder belysningsdesign:
I korridorer som brukes av beboerne om natten anses det som hensiktsmessig å installere nattbelysning (sterkt dimmet og ideelt sett installert nær gulvet). Korridorbelysning kan også kombineres med bevegelsesdetektorer for å spare energi.
Trapper er mer fallsikre jo bedre trinnene er belyst. For mye lys i den øvre delen av trapperommet er imidlertid ikke bare unødvendig, men kan faktisk svekke tryggheten. Hvis lyskilder skal installeres i en viss avstand fra trinnene i stedet for i nærheten av dem er rettet lys fra blendefrie spotlights eller punktlys mer egnet enn spredt lys, fordi det kaster skygger og dermed fremhever trinnets form. For installasjon nær trinnene er imidlertid trappelys eller lyslister spesielt egnet. For å lavere energiforbruk brukes noen ganger bevegelsesdetektorer i trappebelysningen.
Kjøkken kan som alle andre innerom belyses med fem lag:
Lyskilder som nesten utelukkende brukes på kjøkken inkluderer belysning under overskap (kommersielt tilgjengelig som LED-lister og spotlights) og lys integrert i elektriske apparater som avtrekksvifter. En nyere utvikling er bruk av belysning inni skuffer og skap. Siden lysene i innvendige skap forblir avslått mesteparten av tiden kan de være batteridrevne.
Profesjonelle femlags belysningsdesign er tenkt som et ensemble der de individuelle komponentene utfyller hverandre, og all belysningen slås derfor vanligvis på samtidig så snart kunstig belysning er nødvendig på grunn av lite dagslys.
I tillegg sirkulerer andre belysningsideer, spesielt i populær rådgivningslitteratur for kjøkken i USA, hvor det ofte skilles generell belysning (grunnbelysning), arbeidsbelysning, aksentbelysning og bruk av dekorativ belysning. Interessen for kjøkkenbelysning er spesielt stor i USA av en rekke årsaker, nemlig at kjøkken er statussymboler som regelmessig får nye elektriske installasjoner og belysning, samt at bygningsmassen ofte er mer fleksibel med tanke på installasjone av lyskilder sammenlignet med kontinental-Europa ved at indre vegger, tak og ofte til og med gulvet er lettere tilgjengelig takket være trekonstruksjon. Et tredje særtrekk er at amerikanske kjøkken i dag vanligvis har åpne planløsninger, og derfor visuelt og funksjonelt er mye mer integrert med oppholdsrommet enn i for eksempel tysktalende land. I et amerikansk hjem er kjøkkenet derfor vanligvis det området som er mest nøye og komplekst belyst.
I kjøkken med firelags design spiller behovet for og muligheten til forskjellig belysning på forskjellige tider av døgnet og for forskjellige formål en langt større rolle enn i femlags belysningsdesign. Derfor har de enkelte komponentene ikke bare separate brytere, men er vanligvis også dimbare:
Grunnbelysning (engelsk: ambient lighting) sikrer jevn belysning av hele rommet når dagslyset mangler eller er utilstrekkelig. Funksjonen er blant annet å gi det lyset som trengs for å komme inn på kjøkkenet, orientere seg i det og forlate det. Ideelt sett bør det imitere naturlig dagslys så nøyaktig som mulig. I USA brukes downlights (store innfelte lamper, ⌀15 cm), og avhengig av kjøkkenets planløsning er disse enten ordnet i rader eller i et rutenettmønster. Den ofte rutinemessige og stereotype belysningen av oppholdsrom med downlights i Nord-Amerika har blitt kritisert av lysdesignere som fantasiløs og i mange tilfeller upassende.
Selv Sage Russell, forfatter av den innflytelsesrike læreboken The Architecture of Light (2008) og standhaftig kritiker av den overdrevne bruken av downlights, anbefaler å bruke downlights over hevede horisontale flater som kjøkkenbenkeplater og kjøkkenbord.
I USA omfatter arbeidsbelysning (task lighting) hovedsakelig belysning under overskap, innfelte spotlights, skinnesystemer og pendellamper.
Aksentbelysning (accent lighting) fremhever former og elementer som bør fremheves spesielt, og fungerer som minimal belysning. Brukes når ingen er på kjøkkenet, men rommet ikke bør være helt mørkt.
Dekorativ belysning (decorative lighting) er iøynefallende lys som i seg selv er produkter av designprosesser, for eksempel sees lysekroner av og til i amerikanske kjøkken.

Spiseområder har få spesifikke belysningskrav, og gir derfor betydelig frihet i lysdesign. De eneste viktige elementene er belysningen av veggflatene, bordflaten og ansiktene til personene som sitter ved bordet. Veggflatene må derfor belyses nøye med sine egne lyskilder, ettersom en pendellampe alene ikke kan lyse opp hele rommet slik at det oppfattes som lyst uten å blende. Den omgivende belysningen eller romatmosfæren kan skapes ved hjelp av en rekke virkemidler, for eksempel vegglamper som retter lyset oppover.
En dekorativ pendellampe i spisestuen fungerer som et visuelt ankerpunkt som, sammen med en attraktivt opplyst bakvegg, inviterer beboere og gjester inn i spisestuen. For det andre vil pendellampen fremheve og forsiktig belyse rommets sentrale element som er bordflaten. For det tredje må pendellampen belyse ansiktene til personene som sitter ved bordet uten å blende og uten å henge i veien for at folk kan se hverandre. Dersom det også er en serveringsflate for mat ved siden av bordet anses det som hensiktsmessig at også denne kan fremheves og belyses.
Enkeltlagsbelysning (kun en taklampe eller pendellampe) er vanligvis ikke tilstrekkelig i en spisestue, fordi lyskilden enten ikke lyser opp rommet eller bordet godt eller fordi den blender:
Lysdesignere bruker derfor regelmessig grunnbelysning (stemnings- og aksentbelysning) i spiseområder. Lyskilden som er ment å lyse opp bordet trenger da ikke å utføre noen tilleggsfunksjoner, og kan optimeres for sitt primære formål. Den trenger ikke engang å være særlig lyssterk:
Noen typer lyskilder er spesielt utviklet for spisebord, inkludert mange dimbare pendellamper og bordlamper.
Stuer og oppholdsrom er ofte arenaer for et bredt spekter av aktiviteter (sosialisering, uformell spising eller drikking, spilling, lesing og TV-titting), som hver har sine egne belysningskrav.
Videre streber lysdesignere etter å gjøre rommet innbydende og vennlig slik at folk trives der. For å oppnå dette kombinerer de belysningsinstallasjoner som skaper visuell interesse gjennom fokusert lys med belysning som gir mykt, diffust lys. Hvis man skal se på TV eller film bør det være mulig å dempe omgivelsesbelysningen kraftig. Lyskilder som gir refleksjoner mot TV-skjermen og tilbake i rommet er uegnet.
Typiske armaturer som brukes profesjonelt i oppholdsrom er justerbare innfelte spotlights som lyser opp området mellom salongbordet og sitteplassene, spotlights som lyser opp vegger og spotlights som er rettet mot viktige elementer (som en peis) eller for å skape aksenter ved å rette dem mot et kunstverk eller et vakkert møbel. Retningsbestemt lys brukes også som arbeidsbelysning i områder som er reservert for visse sekundære aktiviteter (som for eksempel et sjakkbord). Med femlags belysning er ankerpunktene for koreografilaget vanligvis salongbordet, eller en peis dersom man har det. Stemningen kan settes av spotlights som lyser opp taket fra veggen, samt av lyspøler på vegggjenstander eller møbler. I tillegg til kunstverk og møbler kan en peis være passende å belyse med aksentbelysning. Oppfatningen av den romlige arkitekturen kan forbedres ved å belyse veggene (noe som får rommet til å virke større) eller ved å belyse taket (noe som skaper en jevn belysning av rommet). Til slutt kan arbeidsbelysning i et oppholdsrom skreddersys for å muliggjøre lesing eller gjøre det lett å se ansiktene til menneskene som er samlet på sitteplassene.
De fleste hjem har områder dedikert til spesifikke funksjoner, og har derfor spesielle belysningskrav. Disse inkluderer områder der man tilbereder måltider, gjør husarbeid, personlig stell, pleie, barnepass, lekser, spiller spill, leser, øver på musikkinstrumenter og dyrker hobbyer.
Når man arbeider med gjenstander ved et skrivebord, arbeidsbord, kjøkkenbenk, arbeidsbenk eller lignende overflater må arbeidsstykkene være tydelig tredimensjonalt synlige fra så mange sider som mulig, samtidig som man klarer å se teksturen. Den beste måten å oppnå dette på er med en blanding av rettet lys (fordi det kaster skygger og dermed lar formene og teksturene bli tydelige) og diffust lys (fordi det forhindrer skarpe skygger og sikrer at ingen sider er helt mørke). Arbeidsbelysning må alltid plasseres slik at arbeidsstykket er opplyst, og ikke baksiden av personen som arbeider med det.
Viktigere enn for de fleste andre belysningsformål er at lamper for arbeidsbelysning har god fargegjengivelse, spesielt der korrekt fargegjenkjenning er viktig, som for eksempel ved lesing av illustrerte bøker, løsing av puslespill, maling, sminking, sying eller matlaging.
Arbeidsbelysning alene er på ingen måte tilstrekkelig, da det verken gjør at rommet føles lyst, komfortabelt eller attraktivt. Kombinasjonen av to forskjellige belysningssystemer kan imidlertid, hvis de velges med omhu, støtte profesjonell femlagsbelysning. I følgende eksempel brukes et LED-panel (rett over arbeidsbordet) sammen med et skinnesystem (spotlights rettet mot veggene):
Se også: Minimums lysintensiteter for spesifikke visuelle oppgaver
Det samme gjelder belysningen av steder der det leses som for alle områder der det utføres oppgaver. For generell velvære er flerlagsbelysning mer fordelaktig enn å være begrenset til én lyskilde. Eldre mennesker trenger generelt betydelig sterkere lys for lesing enn yngre mennesker. Selv om kaldt lys kan forbedre konsentrasjonen for obligatorisk eller viktig lesing synes mange at varmt lys er mer behagelig for rent avslappende lesing.
Siden rettet lys ikke gir noen fordeler for lesing er diffust lys vanligvis å foretrekke, spesielt siden det også føles mer behagelig under lengre lesing. Men dersom partnere eller familiemedlemmer blir forstyrret av en annen persons leselys – som for eksempel på et felles soverom – kan en leselampe med en fleksibel arm (engelsk: gooseneck lamp) være til nytte siden den kan rettes for å lyse opp en bok uten å lyse opp hele rommet. Avhengig av design kan lamper av denne typen monteres på veggen, plasseres på et nattbord eller festes direkte til boken.

De samme prinsippene gjelder for belysning av arbeidsstasjoner med datamaskiner som for alle andre arbeidsområder. For å gjøre arbeidsplassen mer behagelig bør det brukes flerlagsbelysning, som ikke bare inkluderer rent arbeidslys, men også omgivelses- og aksentbelysning. Det er hensiktsmessig å ha andre lyskilder enn bare PC-skjermen for at øynene skal oppmuntres til å akkomodere seg til å fokusere blikket på andre ting enn bare skjermen slik at man blir oppfordret til å innimellom kikke på fjernere objekter mens man arbeider.
I motsetning til arbeidsplasser på kjøkken eller verksteder er rettet lys vanligvis ikke nødvendig på datamaskin-arbeidsplasser (siden skjermen har sitt eget baklys), og diffust lys er derfor å foretrekke i resten av rommet. Vanskeligheter med å se innhold tydelig på skjermen kan for eksempel oppstå i følgende situasjoner:
Varmt lys anses som mer behagelig enn kaldt lys foran en datamaskin, særlig om kvelden og natten.
Generelt anses det som fordelaktig å bruke flere svakere lyskilder på en datamaskin-arbeidsplass i stedet for én sterk. Siden smuss på skjermen øker den forstyrrende effekten av gjenskinn bør skjermer rengjøres ofte. Antirefleksfilm på skjermen reduserer også refleksjoner.
For belysning av profesjonelle arbeidsplasser innendørs har DIN utviklet standarden DIN EN 12464-1. Noen lyskilder er spesielt utviklet for datamaskin-arbeidsplasser, inkludert LED-lister som er festet direkte til skjermens øvre kant. Disse lyser imidlertid bare opp området foran skjermen og ikke området bak.

Spesielle belysningskrav finnes også i områder i hjemmet der folk utfører personlig pleie, sminker seg og lignende foran speil. Dette inkluderer speil på baderom, samt sminkebord og andre speil som folk regelmessig vurderer utseendet sitt foran. Spesielt for sminkeformål – når naturlig lys ikke er tilgjengelig eller i tilstrekkelige mengder – anses bruk av nøytralt lys (2700–4000 kelvin) som passende fordi dette reduserer risikoen for å sminke seg på en måte som ser kunstig eller lite flatterende ut i dagslys. Diffust lys og høy lysintensitet er også viktig. Bruk av speil og forstørrelsesspeil med integrert lys anbefales gjerne. For å sikre at farger kan vurderes riktig bør fargegjengivelsen til lampene har en Ra-indeks på minst 90.
Områder der barn leker stiller spesielle krav til rombelysning. Barn og spesielt barn under 12 år skiller seg fra voksne ved at deres visuelle persepsjon og finmotorikk fortsatt er under utvikling. Lys som støtter oppfatningen av romlighet og objekters tredimensjonalitet er gunstig for barns syn. Dette betyr rettet lys som kaster bestemte skygger og hvor omtrent 70% kommer ovenfra. Lysintensiteten bør ikke være mindre enn 300 lux, men heller ikke være for høy. Når man lyser opp et lekeområde må man også ta hensyn til at barn ikke bare er kortere enn voksne, men også ofte leker på gulvet hvor noen lyskilder (som kanskje ikke er et problem for voksne på grunn av høyden og stående holdning) kan være blendende. For å muliggjøre uhindret fargegjenkjenning er høy fargegjengivelsesindeks på lampene viktig i lekeområder i tillegg til god lysintensitet.
Fordi lekeområder brukes på en rekke måter bør belysningen også være variabel, slik at det er mulig å leke så vel som å lese, spise og hvile. Det er nyttig om både lystemperaturen og lysintensiteten kan endres i løpet av dagen (sterkere nøytralt eller kjølig lys på 3800–4500 K for konsentrert lek, og dempet varmt lys for forberedelse til hvile).
Det stilles også økte krav til robustheten til lyskilder i lekeområder. De skal ikke kunne veltes (som for eksempel gulvlamper ofte kan), og må ikke produsere skarpe skår ved skade.

Soverom brukes vanligvis ikke bare til soving og høneblunder, men brukes også ofte til midlertidig oppbevaring av klær under påkledning og avkledning, forberedelse til legging (inkludert lesing, TV-titting eller bruk av digitale medier), seksuelle aktiviteter, spising og drikking, og til å bli liggende i våken når man er syk. På barnerom, ungdomsrom og generelt der det ikke er mye ekstra plass tilgjengelig foregår en stor del av aktivitetene på dagtid ofte i sengen. Generelt fungerer soverom som steder for å trekke seg tilbake. Belysningen av sengen og dens omgivelser må ta hensyn til de forskjellige bruksområdene, inkludert tilfeller der én person trenger lys mens en annen sover og ikke skal forstyrres av lys. De forskjellige belysningssystemene som brukes til forskjellige formål i et soveområde bør kunne styres uavhengig av hverandre.
Lysdesignere utstyrer soverom med minst to belysningssystemer, ett som først lyser opp veggflater og et annet som fremhever et lite antall objekter. Dekorative lys eller oppoverrettet lys kan også brukes til å gjøre rommet mer koselig. Typiske profesjonelle belysningsalternativer inkluderer en svært diffus taklampe for omgivelseslys (plafonder) og retningsbestemte spotlights som kan lyse opp kunstverk, veggflater eller arbeidsområder (for eksempel for påkledning) eller sørge for leselys, lyse opp taket, innby til lesing eller avslapning, og lineære lyskilder i garderoben som aktiveres ved å åpne døren.
Eksempel på femlags belysning på soverom:

Typiske belysningsproblemer på bad og toaletter er at slike rom ofte er små og trange, ikke får naturlig lys og har utilstrekkelig elektrisk utstyr. Oftere enn i andre rom blir luften svært fuktig, og elektriske installasjoner og apparater må ikke bare beskyttes mot vanndamp, men også mot vannsprut. Samtidig bør bad og toaletter se bra ut fordi de ikke bare brukes av beboerne, men også av gjester. I et hjem trenger disse rommene ofte å være opplyst om natten på en slik måte at en person som kommer inn fra mørket ikke blir blendet.
Belysningsalternativer som ofte brukes av lysdesignere på baderom inkluderer dekorative vegglamper nær speilet over vasken for diffust lys, spotlights rettet mot vasken, spotlights som «maler» lyspøler på vegger, en taklampe over toalettet (ofte kombinert med en avtrekksvifte) og en separat lyskilde over dusjen eller badekaret. Baderom blir ofte neglisjert når det gjelder belysning, men kan også belyses i fem lag:
Noen typer lyskilder brukes hovedsakelig eller utelukkende på baderom, inkludert speil med integrerte lys. Speilskap designet for å installeres over vasken har også ofte integrerte lys.
|dato= (hjelp)